Teknologi med uforløst potensiale

http://www.theguardian.com/technology/2015/dec/28/google-project-tango-nexus-mobile-space-awareness?CMP=fb_gu

 

Ett av de beste eksemplene hvor man først finner opp teknologien, for så å finne bruksområde, er laseren. Da forskerne først laget laseren, hadde de ikke anelse om hva de skulle bruke den til, men de viste allerede da, at den hadde et ekstremt potensiale. At de hadde rett, er vel en underdrivelse. I dag er det lasere i et hav av hverdagsdingser, og vi kunne knapt sett for oss dagens samfunn uten.

Slike ideer kvernes ut jevnt og trutt, men i mange tilfeller er ikke samfunnet klart enda. Disse ideene havner da på lager for et senere tidspunkt. Eksempler på dette er nettbrettet, smarttelefonen og betalingsløsninger som mCasch/Vipps/Mobilepay, som så begrenset suksess ved første lansering.

Nå ser vi en sakte oppbygging av synergerende teknologier. Det startet med Google glass og augmented reality-apper, så har man the Internet of Things, og nå googles Project Tango. Utviklingen virker å være dynamisk og famlende, men så fort noe av det resonerer i markedet, så vil det skyte fart. Enkelte teknologier har møtt mer motstand, som f.eks forskjellige versjoner av ansiktsgjenkjenningsteknologier. Hva som ender opp med å være den riktige oppskriften gjenstår å

Det er nok lenge til vi ser Star Trek-nivå, eller dingser som i Dennou Coil, men jeg liker retningen dette går i.



 

Tegn på at verden har blitt et bedre sted

http://omeleto.com/219202/

 

Media tegner et dystert bilde av verden. Krig, elendighet, drap og kriminalitet ser ut til å overskygge alle andre framtidsutsikter. Overraskende nok, så ser derimot virkeligheten mer positivt ut. Med unntak av miljøet, så ser faktisk verden ut til å bli et mye bedre sted, om enn saktere enn ønskelig.

Bare det faktumet som videoen over viser, at antallet kriger og krigenes omfang, er på vei ned, er veldig optimistisk. Media bombarderer oss med videoer fra Midtøsten, borgerkriger i Afrika og sabelrasling mellom stormaktene, men på tross av dette, er realitetene heldigvis annerledes.



 http://www.vox.com/2014/11/24/7272929/charts-thankful

 

Enda en serie grafer og videoer som viser vi er på god vei. Trendene er klare, selv om de ikke nødvendigvis sier noe om fremtiden. Alle objektive mål på menneskelig velstand og levestandard, peker i samme retning på global skala. Redusert barnedødelighet, færre analfabeter, kvinner får tilgang på skole, familier får tilgang på vann, strøm og medisiner. Sult og ekstrem fattigdom reduseres, både i absolutte- og relative tall.

Det ironiske er at folk flest ikke virker å være klar over denne utviklingen. I intervju fremgår en pessimistisk holdning, og de optimistiske fremstår som naive. Er vi virkelig så bias, at intet lys virker sterkt nok i verdens mørke?

 

https://www.youtube.com/watch?v=3ks064fU7_M

 

Og ingen slik post, kan være foruten Hans Roslings positive analyse, av verden over tid. Da gjenstår det bare å løse de tre gjenstående menneskelige svøpene; Ulikhet, miljø og religion.



 

Venstresidens islamdilemma

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-angripes-norske-islamkritikere-fra-norsk-venstreside-Jeg-begriper-det-ikke--Kolbein-Brede-8287838.html

 

Det at hva vi kaller venstresiden, og grupper som f.eks feminister, ofte velger å forsvare islam, tror jeg er rotet i at de har et grunnleggende behov for å ta den svakes part, samt at de ofte er representanter for de mer radikale elementene i samfunnet. Dette kombinert med en misforstått oppfatning av hvordan kulturrelativisme egentlig skal brukes, slik at de overfører konseptet fra forskning, til den virkelige verden. De ser derfor på islamistene som den svake part, i det vestlige samfunn, siden de er en minoriteter her i vesten. Samtidig er vesten (ofte karakterisert som konservative hvite, kristne menn) den kritiske part, og om vesten er kritiske til noe, så er det jo tryggest for venstresiden å være negativ til vestens holdning. Venstresiden er jo de "radikale", så de må jo pr. def. være mot det etablerte i alle kontekster.

Til sammen skaper det en vanskelig situasjon for venstresiden. De ønsker å være i opposisjon til de konservative elementene som kritiserer denne gruppe, og har som regel vært svær negative til rasisme og diskriminering generelt. De ønsker også å støtte denne gruppen, på bakgrunn av at de er en minoritet både religiøst og etnisk. Men venstresiden har også en lang tradisjon med å støtte kvinners rettigheter, rett til selvbestemt abort, toleranse for ulike seksuelle legninger, ytringsfrihet, religionsfrihet og demokratiske verdier. Dette er noe konservativ og radikal islam er negative til.

De versjonene av islam som vanligvis kritiseres legitimt, er de versjonene som støttes av salafister, wahhabister og islamister. Venstresiden har dog vist et problem med å skille mellom de moderate tilhengerne og de radikale, og setter alle kritikerne av islam i samme bås, dermed stempler de alle som intolerante rasister. Her har de et behov for å rydde i eget hus.  

Uskyldig inntil det motsatte er bevist, men...

 

http://www.nytimes.com/2015/12/20/world/europe/norway-offers-migrants-a-lesson-in-how-to-treat-women.html?ribbon-ad-idx=8&rref=world/europe&module=Ribbon&version=context&region=Header&action=click&contentCollection=Europe&pgtype=article

 

Det er klart man skal regne folk som uskyldige, inntil det motsatte er bevist, men det skader ikke å ta noen forholdsregler. Man kan ikke forvente at folk forholder seg til lover, regler og normer, om de ikke er klar over dem. Folk fra andre kulturer og land, har selvfølgelig andre oppfatninger om det det meste.

Når det er sagt, så føler jeg egentlig for å ha en slik form for opplæring for etniske nordmenn også. Ikke bare når det gjelder ting som voldtekt og lignende, men også for lov, etikk og normer ellers. Vi har et behov for å sende sterkere signaler om hva som er god oppførsel, og hva som ikke bør aksepteres. Kultur er noe som skapes dynamisk, men det er ikke noe i veien med å forsøke å gi litt normativ veiledning.

Jeg savner en mer normgivende innflytelse i samfunnet for øvrig. Autoriteter som foreldre, skole, politi og stat, virker å være i tilbakegang, når det kommer til normsetting. Jeg savner en sterkere rettesnor for hva som er rett og galt, men uten å danne et moral-politi. Heller en form for grunnleggende oppdragelse, som tar for seg god form og takt. Hva er innenfor, og hva er ikke.

Dette har litt synergier med et annet felt, jeg føler er for dårlig representert i skoleverket, nemlig filosofi. Det er et tema som knapt tas opp i religionsundervisningen eller samfunnsfagene, men som jeg tror mange hadde hatt godt av i ung alder. Jeg tenker da ikke på filosofihistorie, men heller gjeldene teorier og konsepter som selvinnsikt, egenverdi, etikk og moral. Ungdomstiden er en periode med mye psykiske utfordringer, jeg tror et slik fag vil hjelpe mange forme sin identitet, uten at de trenger finne ut alt på egenhånd.

Sommer/vinter-tid har samfunnsskadelige effekter

http://www.iflscience.com/environment/maps-showing-how-daylight-savings

De fleste kjenner til intensjonen bak konseptene sommertid og vintertid. Målet er å maksimere antallet timer, med observerte soltimer i døgnet. I teorien virker jo det logisk, men problemet er at kroppene våre ikke liker at vi endrer på døgnrytmen. Hver gang når klokkene stilles, så ser man en relativt kraftig oppgang i ulykker, stress, søvnproblemer og lignende. Man kan også se en økning av strømforbruket knyttet til disse endringene. At den ekstra tiden med sol er minimal, gjør at dette ikke kan anses som samfunnseffektivt.

Optimalisering av arbeidsforhold øker produktivitet

https://hbr.org/2015/12/proof-that-positive-work-cultures-are-more-productive?utm_source=Social&utm_medium=Social&utm_campaign=Wired

Det er en seiglivet myte som sier at produksjonsoptimalisering og kostnadsminimering, alltid vil gå ut over de ansatte. Gang på gang ser man studier som motbeviser dette. På tross av forskningen, så er den dominerende tanken, at i et samfunn styrt av rasjonelle og kalkulerende autoriteter, så vil man ha en steril, grå og livløs verden, som utnytter menneskene i den. Arbeidsplasser vil ha bruk-og-kast-mentalitet, og aktivt drive rovdrift på sine ansatte.

At det ikke er rasjonelt å drive rovdrift på sine ansatte, er for meg helt naturlig, men det virker som om det er kjernen i høyrevridde eller gammeldagse lederkulturer. Jeg finner det logisk at lykkelige mennesker produserer mer og bedre, enn ulykkelige og stressede. Det samme gjelder parametre som fravær, sykdom, lojalitet, kvalitet og ulykker. Lykkelige arbeidere er bedre i de aller fleste sammenhenger. 

Fusjonsreaktor: Stellaratorer

http://www.sciencemag.org/content/350/6259/369.full

Få ting er så spennende nå for tiden, som utviklingen på fusjonfronten. Nå nylig er en ny prototype ferdigbygd, og skal snart testes. Denne er bare en prototype av en testreaktor, så man forventer ikke noe stort utbytte i form av strøm, men snarere i form av kunnskap. Neste reaktor (DEMO) er allerede på tegnebrettet, og dataene fra denne vil være uvurderlige i for byggingen og konstruksjonen.

Enormt vanskelige å bygge, og tilsvarende dyre. En av verdens mest komplekse maskiner, og en imponerende bragd i seg selv. Bare mulig å bygge ved hjelp av superdatamaskiner, krever enorm presisjon, samtidig som at komponentene må være svært robuste. Den skal tåle voldsomme påkjenninger i form av temperaturer fra nesten absolutt null, til millioner av grader, samt ultrasterke magnetfelt. At maskinen ikke detonerer når de skrur den på, er en bragd i seg selv. 

An interactive map of American gun violence

http://www.thetrace.org/2015/12/gun-deaths-interactive-map-2015/

 

Dette kartet gir en skremmende visualisering, over hvor mange som utsettes for væpnet vold i statene. Kartet har ikke inkludert selvmord eller løsning av skudd uten skader, men gir fremdeles et godt inntrykk av hvor mye det er. Man må av og til minne seg om at USA er et moderne, vestlig land når man ser slike statistikker. Dette minner om en krigssone.

Hva som er nesten like rart, er når man tenker hvor lite av slikt det er i Canada, Sveits eller i Norge for den saks skyld. Våpen i seg selv er helt klart ikke den eneste grunnen til at folk skyter hverandre, men som Australia har vist ved å fjerne store deler av sin våpenmengde, så er våpen helt klart en stor del av det.

Jeg tviler ikke på at det er stor grad et kulturelt problem, men ved å redusere mengden våpen i samfunnet, vil man redusere antallet massakre, selvmord og ulykker. Selv kriminelle får større problemer med å skaffe seg våpen, om den totale mengden våpen går ned. Å forby våpen er nok ikke løsningen i USA, men kraftigere regulering og kontroll er helt klart det.

 

Mange amerikanere klamrer seg til grunnlovsvedlegget sitt, men leser det ikke i kontekst med tiden det ble skrevet. Dersom de amerikanske grunnleggerne hadde vist at man kunne kjøpe automatvåpen, for langt mindre enn en månedslønn, samt vist hvor effektive disse våpnene er, så hadde de nok brukt en annen ordlyd. Væpnede sivile har uansett ikke en sjanse mot staten, som pr i dag er verdens overlegne sterkeste militærmakt. 

 

Hva 40 år med gen-redigering har lært oss

 

http://www.iflscience.com/health-and-medicine/why-we-can-trust-scientists-power-new-gene-editing-Technology

 

Crispr/Cas9 er en teknikk for redigering av gener, og er så langt svært lovende. Forskere verden over er enige, i at denne teknikken vil skaffe en nobelpris innen kort tid. Hva den vil bety for menneskeheten er tilsvarende lovende. En relativt enkel og trygg måte å redigere genene våre vil i første omgang være en mulighet til å kvitte seg med arvelige sykdommer, etter hvert kan det bli kurer for kroniske sykdommer, og til slutt vil vi få muligheten til å forbedre oss selv.

Naturen har lagt grunnlaget og gitt oss verktøyene vi trenger for å gjøre dette. Alt vi trenger er å gå frem på en ryddig og forsiktig måte, så kan man forbedre livskvaliteten til millioner av mennesker. Det er reelle risikoer inne i bildet, og uforsiktighet kan føre til kreft og arvelige genfeil, så det er viktig at man ikke tar for lett på dette feltet, men ingen medisin er uten sine farer.

Det er derimot mange som motsetter seg denne typen medisin. De er enten GMO-motstandere, religiøse, eller ludditter. Forandring og fremskritt skremmer mange, og da særlig de som ikke skjønner vitenskapen bak. Naturen har dog praktisert dette siden tidenes morgen, og da tenker jeg ikke bare på ved selektiv formering, men også via horisontal genutveksling. Bjørnedyret (Tardigrada) er knapt noe annet, de fleste bakterier praktiserer dette, og det er vanlig hos mange planter.

Nå er det rundt 40 år siden vi mennesker startet med det, og vi har enda ikke skapt pester, mutanter eller utryddet naturen. Jeg håper vi snart kan legge den irrasjonelle frykten bak oss, slik at flere kan få nyte godt av denne verktøykassen.  

 

Arabisk vår og demokrati utenfor vesten

 

http://www.dagbladet.no/2015/12/05/nyheter/utenriks/nobel/tunisia/41791992/

 

Det store spørsmålet er; hva har man lært av denne tragiske situasjonen? Hvorfor fungerte ikke overgangen til demokrati? 

Folk flest er enige i at demokrati, er en mer rettferdig styreform enn de fleste andre, og noen mener at det er den eneste styreformen som kan legitimere en stat. Hvorfor har da demokratiet greid å få fotfeste i vesten, men opplever så mye motstand andre plasser i verden? Midtøsten, Afrika og Asia er i dag fulle av diktatur, militær-regimer eller forsøk på demokrati som har endt opp i borgerkrig.

 

For all del, demokrati er ikke en uavbrutt og gammel tradisjon i alle vestlige land, men de fleste har i alle fall hatt over femti år med sammenhengende demokrati.

Er det tribalismen som ødelegger, mangles det en samhørighet til staten? Eller er det at kulturen har lettere for å handle ved uenigheter, slik at det er kort vei fra verbal til væpnet konflikt? Er det for mange sterke menn med egne agendaer? Religionen? Vestlig innblanding? Hva er det som gjør at demokratiet ikke greier slå rot i enkelte regioner?

Det vi greier å se, er i alle fall at for de fleste statene, så var de bedre stilt med despoter, tyranner og diktatorer, enn borgerkrig og IS. Ikke optimistisk

 



Smartere byer

 

http://www.aftenposten.no/okonomi/Sa-smarte-kan-byene-bli-8247342.html

 

 

Med 70 % av verdens befolkning i byer innen 2050, må vi effektivisere for å unngå evig kødannelse. Heldigvis hjelpes vi på vei i dette med teknologisk innovasjon. Internett 2.0, The Internett of Thing og nye gadgets kommer til å være smøremidlet i det nye samfunnet. Raskere prosessorer, bedre sensorer og lengre batterikapasitet er gitt, men autonome biler, kontinuerlig ladding via induksjon, kunstig intelligens og adaptive omgivelser er litt mer sci-fi for de fleste.

Mye av denne teknologien kommer til å være ting vi tar for gitt. At kamera og lys følger deg om natten, at lyskryss og heiser reguleres automatisk etter trafikken, og at strømforbruket i huset tilpasser seg priser og behov, kommer til å være like fantastisk om noen år, som at du kan slå opp wikipedia på mobilen i dag.

Betalingsløsninger i butikker, bommer og transport kommer til knyttes til mobilen, eller en annen gjenstand med sender, slik at all betaling går sømløst. Like raskt kommer alle varer til å ha tilgjengelig informasjon om innhold og priser, slik at man kan sammenligne, "like" eller favorisere ting med mobilen, for så å få gjenstandene levert på døren. Selvfølgelig tilpasset når du er hjemme.

Og alt kommer trolig til å ha et mye større fokus på miljø. Energiforbruket pr person kommer til å øke, men produksjonsmåtene vil bli grønne. Null-hus, leverer strøm til nettet og fossilt brensel vil bli sjeldnere. Systemer vil regulere seg selv mer optimalt, og energisparende tiltak vil prioriteres tidlig i planleggingsfasen ved nye byggeprosjekt. Solceller i mange forskjellige varianter vil florere, og grøntarealer vil fylle ledige flekker i byene.

Å arbeide med koding eller installasjon av elektronikk, vil trolig være yrker med sysselsetting i mange år fremover, men også ingeniører og andre som jobber med å finne løsninger vil være viktige.  

Positiv religiøs nyhet

 

http://www.patheos.com/blogs/progressivesecularhumanist/2015/11/good-news-thousands-resign-from-mormon-church/ 

Det er godt å se at noen religiøse folk, greier å stå opp for det som er rett, på tross av religiøse doktriner. Jeg antar det krevde mye mot å gjøre som de, særlig i et så lukket samfunn som den mormonske kirken. At så mange forlater kirken samtidig taler om at dette bare var strået som veltet lasset.

Vi ser lignende bevegelser i mange andre trossamfunn for tiden, hvor doktrinene har hengt igjen i middelalderen, men tilhengerne etter hvert forstår at de lever i det 21. århundre. Rasisme, diskriminering mot kvinner, homofile og ateister er ikke lenger forenelig med dagens samfunn.

Jeg ønsker de som forlater kirken lykke til, selv om jeg tviler på at de har forlatt troen. Det å stå utenfor kirken lar de dog være friere til å tenke selv, og til å kanskje bryte ut av indoktrineringen.

Katastrofer er som blod i vannet for syke mennesker

 

http://www.jpost.com/Israel-News/Far-right-settler-rabbi-Paris-attacks-are-payback-for-the-Holocaust-433084 

Store menneskelige tragedier, er på syke mennesker, som blod i vannet er for haier. Etter et jordskjelv, en tsunami eller en terroraksjon, så tyter det frem hatske uttalelser. En gjenganger er religiøse ekstremister som enten skal si det var straff fra guden(e) sin, eller at ofrene fikk som fortjent. Klassikerne er svovelpredikanter fra de amerikanske sørstatene som westboro baptist church, midøstens religiøse ledere som Sayyed Ali Hosseini Khamenei, eller ultraortodokse zionistiske rabbier fra Israel. Felles for dem alle, er at de er menneskefiendtlige og rensket for medfølelse.

Vedkommende på bildet er til og med, i sin iver etter å få utryddet araberne i Israel, kommet i skade for å legitimere både folkemordet på jødene i nazityskland, og palestinske angrep mot israelske sivile. Her snakker vi om å hate før man tenker. Et virkelig forbilde.

Er det ISIS eller islam som promoterer vold?

http://www.vox.com/2015/11/14/9735806/islam-isis-violent

"Islam doesn't promote violence or peace. Islam is just a religion and like every religion in the world it depends on what you bring to it. If you're a violent person, your Islam, your Judaism, your Christianity, your Hinduism is gonna be violent. There are marauding Buddhist monks in Myanmar slaughtering women and children. Does Buddhism promote violence? Of course not. People are violent or peaceful and that depends on their politics, their social world, the ways that they ...see their communities."

Han har et veldig godt poeng, i at det er tilhengerne som skaper volden, ikke islam i seg selv. Alle religionene har på ett eller annet tidspunkt hatt en lang periode, med sammenhengende fred og sameksistens med andre religioner. Om religionene var "onde" i seg selv, så kunne ikke slike perioder ha eksistert. MEN problemet, som er nært kjernen i religion, er at de er så raske til å rettferdiggjøre ondskap. De er så nyttige verktøy for de som ønsker å tilrane seg makt. De tillater folk å se bort fra det rasjonelle, og lar fantasi og ønsketenkning vekte like mye som fakta. Om ikke religion skaper vold, så er de i aller høyeste grad en katalysator.

Islam promoterer ikke vold eller fred, i større grad enn andre religioner. For tiden er det islam som er i fokus, på grunn av alle terroraksjonene utført av muslimer, men andre religioner har hatt samme posisjon tidligere. Dette er ikke noe som er unikt for islam. Korstogene og koloniseringstiden er historiske eksempler hvor kristne har utført grusomme handlinger, i religionens navn. Selv om situasjonen er litt mer grøtete, så har man likevel eksempler i Israel/Palestinakonflikten, hvor blant andre jødiske bosettere utøver vold og i religionens navn.

Det står mye fryktelige greier i de hellige skriftene, men det er tross alt folkene som gjør noe med det.
Det er litt av grunnen til at vi har ord som ekstremister, fundamentalister og fanatikere. Man skal være forsiktige med å dømme alle tilhengerne for noe, noen få gjør. Religion kan være og er, et verktøy, og en unnskyldning, for grusomme handlinger. Religion er i stor grad en katalysator, men omstendighetene frikjenner ikke aktørene.

Om man skal følge religionene som de er skrevet, har man et omfattende problem. Det er så mange selvmotsigelser, at man skulle tro de var skrevet av en mengde forskjellige personer, over en lang periode! Om noen sier at religionen deres er fredelig, så betyr det at de har plukket ut de bitene de liker. På samme måte, som at de som bruker religionen sin til å rettferdiggjøre grusomme handlinger, velger de bitene de liker. Religionene er blitt (har alltid vært?), en tapas-meny. Hele konseptet religion er derfor urasjonelt.  

Jeg har dog vanskeligheter med å legge hele skylden, for tilhengernes handlinger, på religionen. De har selv latt seg lede inn på den stien de har. Familie, miljø og autoriteter er medskyldige, men ingen kan tenke for dem. Noen lar seg radikalisere, andre ikke. Igjen vil jeg si at religion er et middel og en katalysator, men ikke hele grunnlaget. 

Islam vs muslimer

http://www.patheos.com/blogs/friendlyatheist/2015/11/14/bill-mahers-interview-with-muslim-feminist-asra-nomani-was-fascinating/

 

La oss først åpne med en disclaimer: Ikke alle muslimer er terrorister, og ikke alle terrorister er muslimer. 

 

Muslimer generelt har dog et problem med islam, nemlig at fundamentalistene bruker de mest ekstreme tolkningene som begrunnelse for terrorisme, diskriminerende oppførsel og lover som er i  strid med menneskerettigheter. Nå kan man rette samme argumentasjonen mot alle religioner, men det er ingen andre religioner hvor dette problemet er like tydelig. Om vi ser bort fra mengden av drap i religionens navn, hva er det da som skiller muslimske terrorister, fra kristne, jødiske, buddhistiske eller hinduistiske terrorister? Støtten blant ikke-ekstremistene.

Til å begynne med har man flere land som har basert hele, eller deler av lovverket sitt på ekstreme tolkninger av islam, eller sharia. Land som Saudi Arabia, Emiratene, Iran, Irak og Pakistan. Dette gir ekstremistene ryggdekning for at hva de gjør er rett. I tillegg kan vi se at islamske ekstremister har mer støtte blant den øvrige islamske befolkningen, enn f.eks ekstremistiske jøder og kristne. Større spørreundersøkelser blant muslimer i vestlige land som Storbritannia viser dette ganske klart.

Videre ser vi at vestlige, som ikke er rasister eller xenofober, har problemer med å kritisere islam, siden muslimer i mange tilfeller representerer en minoritet. I mange land kan man ikke kritisere islam, uten at det regnes som kritikk av alle muslimer, eller at det regnes som rasistisk. Man kan også se politikere i noen land har problemer med å kritisere islam, i frykt for selv å komme under kritikk for sin politikk. Dette kan ses tydeligst i land som USA, Italia og Vatikanstaten. Jeg vurderte å ha med Israel på denne listen, men der er situasjonen så polarisert at de kritiserer islam uansett.

Vi må kunne poengtere at det er en masse usunne elementer i islam. Kulturrelativisme er ikke greit når det resulterer i en vegg, ekstremisme kan vokse og få aksept bak. Det er ikke greit når det betyr diskriminering, vold og drap. Poenget med menneskerettighetene var at de skulle være en rettesnor for hva som var rett og galt, og at disse skulle være universale. Nå kan man alltids trekke frem suverenitetskortet, og si at land ikke har noen rett til å diktere andre lands praksiser, men når lands praksiser bidrar til terror i andre land, så er det på lik linje med aggresjon fra landet. Det er blant annet hva man kritiserer USA og Israel for, tross alt.

Den eneste måten å bli kvitt ekstremismen på, er ved å gjøre det klart for dem at de ikke har noen støtte i befolkningen. De må vises klart og tydelig at de er et uønsket element. Vi trenger en polarisering mellom de liberale og de ekstreme, slik at man ikke har en masse folk i gråsonene. Om folk er usikre på hva som er rett eller galt, så kan de ende opp med å gå begge veier. Dersom 99% av befolkningen, inkludert autoriteter som stat, skole og familie er helt klare på at de ekstreme verdiene er feil, vil rekruteringen til terroristene tørke inn.

Hva har skjedd med mental utfordring? Del 1

 

http://www.nydailynews.com/opinion/jonathan-rauch-new-trigger-warning-college-kids-article-1.2431527 

De siste tiårene har man hatt en bevegelse i vestlig kultur. Den startet som en motreaksjon til rasisme og diskriminering mot folk med feil hudfarge, feil seksuell legning eller feil kjønn. I starten var det et stort behov for dette, siden folk jevnlig ble banket, grovt forskjellsbehandlet, eller til og med drept av disse årsakene. Først kom lovene, så kom normene. Man så forbedringer. Situasjonen er langt fra perfekt i dag, men tilstandene kan knapt sammenlignes. Men nå har denne kulturelle bevegelsen fått fart, og fortsetter på med uforminsket kraft. Ord og utrykk som ikke har noen negativ mening, blir regnet som negative ved assosiasjon, og andre ord kan ikke brukes uavhengig av kontekst. Uavhengig av intensjon. Ord som nigger er så negativt belastet at man knapt kan bruke dem i en historisk tekst eller satire, uten å oppleve negative konsekvenser.

De personene som tidligere kjempet kampene, utviste styrke og stolthet. De ville ikke la andre tråkke på dem, de nektet å ligge nede. De sto opp for hva som var rett, selv om de hadde motgang hele veien. De som kjemper kampene i dag, er som skummet på toppen av en bølge. De er bare der fordi de er lettest, altså de lar seg "trigge" lettest. De setter seg i en offerrolle, ved å identifisere seg med offer. De er ikke vant til motgang, og bæres av sted med bølgens tyngde bak seg. Det er ingen reell motstand, da alle er redde for å bli stemplet som fordums rasister og forskjellsbehandlere. Debatten i dag har ingen graderinger; de stridende deles inn i "SJW" (social justice warriors) eller "kvinnehatende rasister." De i mellom holder for det meste kjeft, i frykt for å bli stemplet og begravet. Videre har bevegelsen tatt til seg en mengde andre tema, som fedme, religion, handicap, fattigdom, og alt i mellom. Særlig på internett kjempes kampene, og partene finner seg ekkokammer hvor ideologien deres støttes og forsterkes.

I dag har dette nådd et slik nivå at det knapt er mulig med en konstruktivt debatt. Klart det er ille med rasisme og nedlatende oppførsel, men vi kan ikke slette historien av den grunn. Bøker og kunst må tolkes ut i fra sin historiske kontekst. Det samme gjelder andre former for utfoldelse. Om man har på seg et kostyme, så må man lese det også ut fra en kontekst. En hvit person forkledd som en person med annen hudfarge, håner ikke automatisk folk av den hudfargen. En stereotypisk fremstilling av en kultur, eller nasjon trenger ikke være negativ, det er bare en karikatur, en overdrivelse av de mest gjenkjennbare trekkene. En komiker kan vitse på noens bekostning, uten at dette har som hensikt å rakke ned på vedrørende, eller skape aksept for den slags oppførsel i en annen kontekst. 

Livet er fullt av motsettinger, men man vil aldri lære seg å takle disse om man alltid skal skjermes. Man vil aldri lære seg å se saker fra et annet perspektiv, om man ikke utfordres til å gjøre akkurat det. Aristoteles skal vistnok ha sagt at "It is the mark of an educated mind to be able to entertain a thought without accepting it." Jeg kan ikke være mer enig. Universitetene er et senter for læring, og læring innebærer å erfare. Dersom man skal holde seg innen et for snevert spekter av erfaringer, så kan man ikke vokse eller modnes som menneske.

Verdensrekord i korrupsjon

 http://www.dn.no/nyheter/naringsliv/2015/11/08/2042/Vimpelcomsaken/korrupte-rekorder

Atter en gang har store internasjonale selskaper med norske eiere begått korrupsjon. Man har altså ikke lært etter Statoil- og Jara-skandalene. Det er tydelig at grådighet er mektigere enn ærlighet, i styrerom. Tror jeg boten vil svi? Ja. Tror jeg at noen kommer til å skjerpe seg? Ja, de vil skjule sporene sine bedre neste gang. Vil de skyldige straffes? Kanskje på kort sikt, ikke på lang sikt. Jeg spår at om fem år, så er alle de skyldige, i lignende stillinger igjen.

Hvorfor er korrupsjon så ille? Det er jo bare en måte å betale seg til tjenester, og det er jo ganske vanlig? Jeg vil si at korrupsjon er særlig ille av tre grunner. For det første så hindrer det at alle parter kan konkurrere på like vilkår, slik at den beste kandidaten faktisk vinner. For det andre så sprer korrupsjon seg. Om en aktør gjør det, så er det kort tid før alle gjør det, og da blir ting både dyrere og mer tidkrevende. Om ingen aktører kan stole på hverandre, så vil det skade verdensøkonomien kraftig, med unntak av de få privatpersonene som vil sko seg vesentlig. For det tredje, så vil mange korrupte aktører gå langt for å skjule sine spor, eller vinne sine bud. Det er ikke langt fra korrupsjon til utpressing, vold og drap. Man ønsker ikke å ende opp i en slik dystopi.

Derfor er jeg glad slike saker kommer frem i lyset, og ekstra glad om de får straffer som svir. Jeg håper enda mer, at straffene går ut over å tappe selskapenes egenkapital. Optimalt sett må de som har sittet med ansvaret gå, og de som har vært med på avgjørelsene fengsles. Straffene må ramme de som har begått handlingene. Denne typen kriminalitet må avskrekkes. Her har jeg ikke troen på at det er omskolering som er behovet. Korrupte folk bør ikke havne i stillinger, der de igjen kan misbruke sin makt.  

Høye bygg når nye høyder

 http://www.aftenposten.no/okonomi/Skyskraperen-roses-opp-i-skyene-8233306.html

Skyskrapere er ikke lenger hva de en gang var, nå er det superskyskrapere og megaskyskrapere som gjelder. Vertikale byer er det neste. Ordet skyskraper brukes om bygg på minst 40 etasjer, eller 150m, og i følge wiki regnes de over 300m som superhøye, og de over 600m som megahøye. I Norge har vi ingen skyskrapere, bare høyhus. Norges høyeste bygg av denne typen, er Oslo Plaza med sine 117m. For det meste virker det som om grensen går ved seks etasjer i Norge. Ikke akkurat imponerende

Pr. nå er Burj Khalifa verdens høyeste med sine 828m, men snart kommer Kingdom Tower på 1000m. På tegnebrettet finner man også Bionic Tower, som er planlagt å bli 1228m, Madinat al-Hareer på 1001m, Azerbaijan Tower på 1051m, Buenos Aires Forum på 1000m og Miapolis på 975m.

De megahøye skyskraperne er enda så sjeldne at de blir landemerker, men hvert år blir de litt billigere å bygge, samtidig som arealprisene fortsetter å stige. Ett slike bygg, i en by som Oslo eller Trondheim, hadde dekket alt av behov for utbygging i mange år fremover.

Entreprenøreksplosjon innen romfart

http://www.space.com/31052-its-not-rocket-science-we-need-a-better-way-to-get-to-space.html?cmpid=514630_20151109_55006846&adbid=10153147796531466&adbpl=fb&adbpr=17610706465 

Det er gledelig å se så mye virksomhet rundt romfart og romteknologi. Det er et knippe selskap som forsøker å finne den beste måten å komme seg opp i rommet på, og et annet knippe selskap som forsøker å finne det mest lønnsomme å gjøre, når man først er kommet ut i rommet.

Gruvedrift på månen og gruvedrift på asteroider.  Utvinning, prosessering og lagring av drivstoff, vann og oksygen i rommet. Hoteller og utleie av fasiliteter på både måne og i bane. Etablering av plattformer, for bygging av både fartøy og stasjoner. Dette er bare noen av de prosjektene som allerede er i planleggingsfasen, eller som allerede er påbegynt. Men før noen av dem kan bli en realitet, så må vi få på plass transporten.

Om man ser bort fra ideer som ligger for langt frem i tid, som rom-heis eller rom-kataput/slynge, så sitter man fremdeles igjen med en del kandidater. Om man samtidig luker ut offentlig finansierte romprogram som NASA, ESA, Russlands, Kinas, Japans og diverse andre som er i startfasen, så har man en liten håndfull av selskaper. 

Reaction Engines Skylon-prosjekt, SpaceX's Falcon9 og Scaled Composites SpaceShipOne er de mest profilerte, men flere kandidater ligger i startgropen. SpaceX er nok den som har kommet lengst på vei, allerede med oppdrag for NASA. Hva man ender opp med som den gunstigste løsningen er enda ikke bestemt.

Alternativ ruspolitikk

 

http://www.vl.no/politiveteran-vil-ha-lovlig-narkotikabruk-1.29710 

Norske fengsel fylles opp av narkomane og brukere, men bakmenn slipper unna. De narkomane er i stor grad selv offer, og årevis med straff har ikke bidratt til å bli kvitt problemet, tvert i mot. Man kan se til USA eller Kina, hvor det praktiseres vesentlig hardere straffing av narkotikabrukere, uten at det har løst problemet. Ser man derimot til land som har, i ulik grad, forsøkt avkriminalisering, som Nederland, Portugal og Tsjekkia, ser man en bedring av situasjonen.

Intuisjonen sier at reduserte sanksjoner vil gi økt tilgang, og økt tilgang vil føre til økt forbruk. Virkeligheten ser dog ut til å være noe mer nyansert. Narkotika er et produkt med en lite elastisk etterspørsel. Brukerne ser ut til å skaffe seg stoffene uavhengig av lovgivning, det er bare et spørsmål om hvor høy pris de greier å betale. Har de ikke penger, så tyr de til kriminalitet. Selgerne er som regel deler av etablerte kriminelle nettverk og deltar i flere typer kriminalitet, som handel med mennesker, våpen og tyvegods. De må også forsvare næringen sin, så tyr til vold, utpressing og drap.

En avkriminalisering, samt en offentlig modell for distribusjon ser ut til å være et verdig alternativ til dagens sort-hvitt løsning. Det vil knekke de kriminelle miljøene rundt brukerne.Vi har allerede løsninger for beslektede problemer, som med alkohol, tobakk og legemidler. Hvorfor ikke løse dette problemet på samme måte? Jeg mener vi må se utenfor den gamle, moraliserende diskursen, og se på hva som faktisk fungerer. Hva som reduserer vold, tyveri, smugling, drap, overdoser og annen beslektet lidelse. Ja narkotika er i stor grad et uønsket onde i samfunnet, og det bringer med seg en masse negative ringvirkninger, men det er fremdeles det mindre av ondene.

Nattmat på byen

 

https://www.nattogdag.no/2015/11/kebaben-tvinges-ut-av-sentrum-vi-mister-kunder-ma-si-opp-ansatte-og-kaste-mat/ 

Politiet argumenterer for at å stenge alle spisesteder, samtidig som alle skal hjem fra byen, er en bra måte å få ned kriminaliteten på. Jeg har problemer med å se resonnementet her. Greit, å få fulle folk hjem og i seng, virker logisk som en måte å redusere krangling på. Problemet er at når alle uteplassene stenger samtidig, og man ikke har noe måte å porsjonere folk utover, så ender man opp med sultne folk i taxi-kø og sultne, slitne folk på nachspill. Ingen av delene høres ut som en god løsning. Taxi-næringen og natte-ravnene har til og med sett problemet, i den grad at de har startet med kaffe og vaffel/kjeks i taxi-køen, for å få folk til å roe ned. 

Jeg kunne tenkt meg å sett de empiriske studiene, eller i det minste rapportene politiet baserer sine uttalelser på. Stort sett ikke negativ til erfaringer fra de som kjenner hvor skoen trykker, men dette virker ikke logisk. Om dette reduserer slåssing på byen, så kan jeg ikke se noe annet enn at det øker vold på nach. Mulig det er mindre rapportering av denne type vold, og at det er hva de bygger saken sin på, men alt i alt har jeg liten tro på at dette er noe positivt for noen parter.

Urettferdighetene innen næringslivet er en ting, men dette er kjipt for de som er på byen også. Selv jeg som avholdsperson kunne tenkt meg en god burger/babb, etter flere timer uten mat. Hjemme kan jeg selvfølgelig fyre opp en frossenpizza, men det er ikke noe vi anbefaler fulle folk å gjøre.

Alt i alt, så virker dette på meg som en oppskrift på mer slåssing i taxi-køen, mer slåssing på nach, mer husbranner nattestid, samt mindre variert og levende byliv nattestid. Baklengs inn i fremtiden. 

Designerbarn er ikke nødvendigvis Eugenikk

Bilde: frenchfry - deviantart

 

http://www.theguardian.com/sustainable-business/2015/nov/03/designer-baby-pgd-would-you-edit-your-unborn-child-genes-more-successful?CMP=fb_gu

 

Ordet designer-barn er stort sett ødelagt i den moderne diskursen. Det drypper av nazi avlsprogram og kalde sorteringssamfunn. De rike vil bli perfekte, langtlevende supermennesker, mens resten av menneskeheten sitter igjen med sorte-per. Alle de gode jobbene vil gå til individene med de beste genene, og DNA-profiler levers inn sammen med CV og karakterkort. Dette er den store frykten, og frykt er hva som selger i media, så da er det dette media publiserer.

I stedet for å fokusere på de enorme godene, et slikt paradigme kunne bidratt med. Jeg tenker i første omgang på det rent fysiske, og da igjen primært på det preventive. Menneskeheten er i dag plaget med en mengde arvelige lidelser, mange som er kroniske eller dødelige. Noen av disse lidelsene er tydelige fra fødselen av, andre er bare faktorer for økt risiko senere i livet. Alzheimer, flere typer kreft, cystisk fibrose, hjerteproblemer, Huntingtons, hyperkolesterolemi og så videre. Listen er lang.

Kostnadene for samfunnet pr individ er ofte store, både i form av støtte, men også i form av tapte ressurser. Kostnadene for individet er ofte altomfattende, og til dels det samme for individets nærmeste. Slik jeg ser det, er det en plikt å begrense omfanget av slike lidelser, så kan man fokusere på en god lovgivning for de øvrige problemstillingene etterpå. Det er alternativet som er moralsk forkastelig; å kunne hjelpe, men velge å ikke gjøre det. En del religiøse skriker ut, om hvor ille det er å spille gud. Den type argumentasjon faller på sin egen urimelighet. Hvordan noen kan verdsette myter høyere, enn barn lenket til rullestoler, er for meg uforståelig.

Skulle man mot formodning havne i et samfunn hvor genetikken er viktig, så er det opp til myndighetene å forme en lovgivning som tar hensyn til dette. Det vil trolig bare være en overgangsfase, da alle vil ha gode gener på sikt, siden de er arvelige. I noen land vil de rike være først ute, men i land med gode helsesystem, så er det ønskelig fra statens side at alle får dette tilbudet, både av etiske grunner, men også økonomiske grunner. Reduserte utgifter, og økte skatteinntekter. En sunn kropp er også ønskelig fra bedrifters side, siden de kan jobbe mer, lengre og med færre sykedager. Stort sett alle har noe å tjene på at dette blir utbredt, selv om det ikke virker slik fra medias side.

En god film som berører tematikken, er Gattaca fra 1997, selv om den også maler et relativt dystopisk bilde. Anbefales om man greier å se litt dypere i filmens budskap. 

Livets kunnskap

 

http://www.dagbladet.no/2014/10/30/kultur/meninger/ideer/helgekommentaren/lordagskommentaren/35998645/

 

Kunnskap er så mye mer, enn bare noe man har for å gjøre en oppgave. For å modnes som menneske, er det viktig man har gjort seg en spekter av erfaringer, og har forutsetningene til å lære fra de. Mye av kunnskapen vi har, er andre personers erfaringer. Disse erfaringene har de, og kanskje mange flere, så brukt masse tid på å analysere og reflektere rundt, slik at vi kan skumme fløten av toppen. Vi får servert essensen av tusenvis av menneskers erfaringer, slik at vi kan bygge på dette når vi gjør våre egne erfaringer.

Se for seg en situasjon der man er i skogen, og et tre faller over. For den den kunnskapsløse, så er det bare et tre som faller over, men for en biolog, fysiker eller dikter, kan dette by på en hel bredde av innsikt. Falt treet over pga sin alder, skade eller parasitter? Falt det pga været, hvordan oppførte det seg i fallet? Passer det inn i en ironisk kontekst, var scenen poetisk eller grasiøs? Hvilke tanker og følelser sitter man igjen med etterpå? Kunnskap er et lys man bærer i et mørkt loft. Des mer kunnskap, jo mer av loftet ser man når man beveger seg rundt.

Jeg merker med meg selv, at kunnskap gjør mitt liv bedre, rikere og dypere. Det lar meg reflektere og se nyanser jeg trolig ikke hadde kommet frem til på egen hånd. Det lar meg se og oppleve mer, enn bare det som er på overflaten. Det lar meg ha rikere samtaler med personer, og å humre over livets øyeblikk av absurditet, ironi eller tilfeldigheter. Å forså noe i dybden gir meg en rikere og bedre opplevelse. Mer selvtillit og mer mestringsfølelse.

Kunnskapen man trenger for å tjene penger, er det rene minimum man må ha for å overleve, alt ellers er det man har for å leve. 

Åpenhet vedrørende lønninger

 

http://www.theguardian.com/lifeandstyle/2015/nov/01/how-much-do-you-earn?CMP=fb_gu

 

 

Hemmelighold av lønn er svært utbredt. Både på store og små arbeidsplasser, og på tvers av arbeidsgivere og yrker. Hvilken pris man setter på seg selv, eller hvilken pris andre setter på deg, er svært personlig. I jantelovens land merker man, at man ikke ønsker å stikke seg frem positivt, samtidig som det er skammelig å tjene lite. Vi er for lik lønn for likt arbeid, samt lik lønn mellom kjønn, men er lite villig til å gjøre det som skal til for å gjennomføre dette. De fleste er negative til de åpne skattelistene, og de færreste ønsker å gå ut med lønnstallene sine. Paradoksalt.

Dette gir arbeidsgivere en stor fordel i lønnsforhandling, og gjør det enklere å presse lønninger ned for de som ikke er gode til å forhandle. Det er også med på å hindre oss i å stille spørsmål omkring de som tjener absolutt mest, og løfte opp de som tjener absolutt minst.

Jeg skjønner det oppleves som ubehagelig å blottlegge seg. Det at ingen gjør det, gjør det vanskeligere for de som ønsker det. For å ikke fremstå som en hykler, legger jeg her ut min egen lønning. Etter lønnsoppgjøret i 2015, så har jeg en årslønn på 459.385,00 kr, før skatt. Jeg har en midt på treet jobb, i en av Norges største regionbanker. Vi har en del goder i form av pensjon og forsikring, samt en del behagelige vilkår, siden jobben er en IA-bedrift (Inkluderende Arbeidsliv) og samarbeider godt med fagforeningene. Har dog ingen bonusordninger, som bankene er så "kjente" for. Lønnslippen er ikke alt. men den er et godt utgangspunkt for å forhandle om resten.

Vil oppfordrer alle til å være åpne om sine lønninger, til kollegaer og bekjente. Post gjerne årslønn/timelønn i kommentarfeltet, med noen ord om jobben.

 

Visualisering av flyktningekrisen

http://www.marketwatch.com/story/the-refugee-crisis-captured-in-one-staggering-animated-graphic-2015-10-28?dist=afterbell

Få ting hjelper til med forståelse som visualisering. En animert visualisering fungerer enda bedre. Her ser man flyktningebevegelsen over en tid, og hvilken påvirkning Syriakonflikten har hatt. 

Det viktigste man har, når man skal ha en mening om noe, er fakta. Det andre man trenger, er forståelse. Nå skal det sies at denne fremstillingen skaper et inntrykk av en voldsom oversvømmelse, noe som ikke nødvendigvis gir et helt riktig bilde, men det gir et relativt inntrykk av omfanget over tid. Folk i de berørte områdene har nå penger og informasjon nok til å flykte fra konflikter i landene sine. Hva vi er vant til, er at de er for fattige og/eller har for lite kunnskap, til å flykte til vesten. Vi er vant til å mota noen få hundre, og se på de øvrige tusenvis i flyktningeleirer.

Om dette er den beste løsningen, skal jeg ikke uttale meg om, men jeg forstår flyktningene. Er ikke noe stor sannsynlighet for et bra liv i en flyktningeleir, på grensen til et område med flere stridene parter, som attpåtil ikke respekterer vanlige regler for krig eller menneskerettigheter.

Konspirasjoner eller inkompetanse i finans

http://www.dn.no/magasinet/2015/10/23/2126/Finans/-krakket-i-2008-handlet-ikke-om-grdighet-det-var-verre

Med fare for å kaste sten i glasshus her, så vil jeg våge å påstå at kompleksiteten i finansbransjen, er større enn hva de fleste mennesker er i stand til å håndtere. Om man i tillegg tenker på at en del av aktørene bare har fokus på kortsiktig profitt, er moralsk uinteresserte og i en bransje med betydelig konkurranse, så ser man fort konturene av en ulykke som venter på å skje.

Jeg har tidligere kritisert økonomifaget for å ha et for snevert syn på hva som er relevant. Mange økonomer regner faget sitt som et naturvitenskaplig fag, hvor man bare trenger en god nok matematisk modell for å beskrive markedene. Flere avfeier det menneskelige elementet. Modellene forholder seg bare til mennesker som nyttemaksimerende, rasjonelle individer, med full informasjon. Noen modeller er kanskje litt mer nyanserte, men dette er kjernen. Det tas ikke høyde for at noen gjør dumme avgjørelser, basert på variable utenfor modellen, eller pga dumskap.

Har ikke mye tro på konspirasjonsteorier. Det er helt klart en del korrupsjon i bransjen, da det i mange land nesten legges opp til det, gjennom deregulering og lite gjennomsiktighet. Vi har hatt flere store avsløringer knyttet til prissamarbeid og juks, men å kalle det noe mer enn korrupsjon, svindel og juks blir feil. Grunnen til at ting bryter sammen, tror jeg har mer med at menneskene ikke greier å se konsekvensene av sine handlinger.

Ingen middelklasse. Igjen.

 

http://www.dcclothesline.com/2015/10/21/goodbye-middle-class-51-percent-of-all-american-workers-make-less-than-30000-dollars-a-year/

 



 

I middelalderen hadde man, forenklet sett, to klasser; Adelen og resten. De aller fleste var leilendinger, altså personer som i praksis jobbet for andre, i bytte mot husly og noe inntekt. Det eksisterte ikke noen middelklasse. Man var enten styrtrik eller fattig.

USA, og andre deler av vesten, som Storbritannia, ser ut til å gå tilbake til dette konseptet. Antallet jobber som gir en brukbar lønn, er på vei ned, og staten kutter i tilbudene til de mindre bemidlede. Prisen på skolegang går opp, og industri flyttes til land som utnytter sine arbeidere. Virker som en bra oppskrift. Som en bonus er det nå flere hus som står tomme i USA, enn det er hjemløse.

Samtidig når økonomisk ulikhet nye høyder. De rikeste 0,1% av den amerikanske befolkningen, har nå mer verdier enn de 90% "fattigste". Jeg skriver fattigste i parentes, siden det er absurd å bruke det termet om 90% av et lands befolkning. 90% er normen. Dette er situasjonen Piketty beskriver i boken Capital in the Twenti-first Century. Trickle-Down fungerer ikke, og å handle som om det gjorde det, er skadelig for økonomien. Når man ikke lenger har en middelklasse, så vil etter hvert hele det indre markedet kollapse. Da må staten på banen for å hindre opptøyer og sult. Staten vil også slite, da mye av statens inntekt kommer fra å skattelegge middelklassen, både via inntektsskatt og merverdiavgift. Uten en middelklasse, og med økende utgifter, så må staten enten hente inntektene sine en annen plass, eller den vil gå konkurs. Ganske opplagt hva som må gjøres, og det vil være bra om de gjør det før halve landet står i flammer.

 

 

 

http://www.theguardian.com/business/2014/nov/13/us-wealth-inequality-top-01-worth-as-much-as-the-bottom-90

 

 

Det er bare et spørsmål om tid, før vi begynner å se de første opptøyene. Folk som har lite å tape, men mye å vinne, vil skylde på the 1% og myndighetene. I et land med så lite tiltro til myndighetene, og med så mye våpen, skal det ikke mye til nå før bålet er i gang.

 





Organdonasjon; muligheten til å redde liv, etter døden

 

https://organdonasjon.no/faq-kategori/1-hvordan-hvorfor-bli-donor/

 

Jeg er organdonor og oppfordrer alle andre til å bli det. Det er få ting som koster så lite, og samtidig kan gjøre så mye godt. Utvekslingsraten i lykke er nært uendelig. Du mister ingen ting, og flere andre får livet i gave.

Vi har fem forskjellige organer som kan doneres bort, og dobbelt opp av to av dem, så totalt syv. Lever kan i tillegg deles opp i enkelte tilfeller, og bidra til ytterligere lykke. Man kan også donere bort andre deler, som ikke er like livsviktige, som hud, hornhinne, ryggmarg, benvev og lemmer. Da redder man ikke liv, men "bare" bidrar vesentlig til å forbedre noen andres livskvalitet.

 

De aller fleste har eller vil ha, en person i sin familie eller omgangskrets, som vil behøve organdonasjon. Det kan være pga kols, hjerteproblemer, kreft, medfødte problemer etter skader. Anbefaler alle å forsøke å sette seg inn i en slik situasjon, og reflektere over hva det betyr for en mottaker av et organ. Hva det vil bety for vedkommendes familie og venner. Den forskjellen man kan gjøre. Eventuelt utfallet av at vedkommende ikke får hjelp. Så gange dette med syv.

Jeg ser at flere organisasjoner er mot en mer tvungen politikk for organdonasjon, og at argumentene deres er holdbare nok, men jeg synes det er trist at så mange liv går tapt, eller står på vent, i køer for å få reservedeler andre ikke lenger trenger.

I fremtiden vil nok dette behovet dekkes med kunstige deler, eventuelt vil de eksisterende delene fikses. Inntil da dør folk i tusenvis, av årsaker som kunne vært unngått om folk bare reflekterte litt over det hele. Man har ikke behov for organene sine etter ens død.  

 



Who Watches the Watchers

 

http://www.policefoundation.org/body-worn-camera-study-by-executive-fellow-chief-tony-farrar-is-published-in-scientific-journal/?gclid=CjwKEAjwv8iwBRC35-_e8aPqwCESJAB8khP9s_yN0t0hT_cb0MP_UllKjLDkgyILe034ZqcKa-UKghoCm_Tw_wcB 

Det sies at makt korrumperer, og politi har makt. Det beste middel mot korrupsjon, er gjennomsiktighet. Basert på de to utsagnene kan man trekke den slutning at gjennomsiktighet i politiet, vil redusere antallet problemsituasjoner.

Det er selvfølgelig ikke helt sort/hvitt. Det er mange gode argumenter mot denne typen overvåkning. Denne typen filming gir ikke et helt objektivt bilde av hva som skjer. Ikke alle ønsker å bli filmet, hverken politi, mistenkt, offer eller tredjepart. Det kan føre til risikosituasjoner. Osv. Men tallene i prøveperioder taler for seg selv. Drastisk nedgang i misbruk av makt og feilaktige klager.

http://www.policeone.com/police-products/body-cameras/articles/7790682-Poll-Results-Cops-speak-out-about-body-cameras/

Mange politifolk er redde for at de skal bli holdt til urealistiske standarder pga kameraet, men jeg har en noe annen opplevelse. Når jeg går inn i en butikk som er video-overvåket, og jeg har varer i baggen, er jeg trygg på at jeg ikke vil bli tatt for nasking, siden butikken passivt beviser at jeg ikke har tatt noe. Slik vil det være for politiet også. De kan nå handle mer i gråsoner, siden de i ettertid kan fremlegge bevis på at de handlet rett i situasjonen. De kan til og med forklare hva de gjør, hvorfor de gjør det, samtidig som de gjør det.

Mye av reglene politiet har, er for å hindre misbruk av makt og sørge for rettferdig behandling. Med et slikt kamera kan man redusere byråkratiet, og gi enkeltpersonene mer handlingsfrihet. Kameraet sørger for ryggdekning.

Norsk politi skal nå lansere et lignende fireukers prøveprosjekt. Spent på resultatene.

http://www.dagbladet.no/2015/10/05/nyheter/innenriks/politi/kamera/uniform/41365743/

En verden uten humaniora

 

http://www.theguardian.com/higher-education-network/2015/sep/25/japans-humanities-chop-sends-shivers-down-academic-spines?CMP=share_btn_fb 

Humaniora er et enormt felt. Studie av alle former for historie, språk, litteratur, juss, økonomi, kultur, filosofi, etikk, estetikk, arkitektur, arkeologi osv. Alt som ikke regnes som naturvitenskaplig eller samfunnsvitenskaplig, er humaniora. Å si at dette er uviktig i samfunnet, er utrolig naivt. Det er rett og slett et tegn på at man ikke forstår feltets innhold eller viktighet. Ut over å fortelle oss litt om oss selv, så er dette ting som hjelper et samfunn fungere. Det lar folk forstå hva man kommuniserer om, på tvers av land og kulturer. Det forsøker å optimalisere lover og håndheving av dem. Det er underholdning og reklame, kunst, sport og alt relatert. Det er rett og slett en veldig stor del av livet.

Det er ikke matte, men det er vel så viktig som matte. Man kan argumentere med at man ikke skal fokusere på humaniora, fordi det ikke gir en direkte gevinst til samfunnet, men ikke bare er det feil, humaniora tilbyr også veldig mye indirekte til samfunnet. Prøv å finn et stort selskap uten egen juss-avdeling, eller et land hvor underholdning ikke er en milliardindustri. Man bruker humaniora i alle HR-avdelinger, PR-avdelinger og om man skal optimalisere produksjon på en arbeidsplass, gitt at det er mennesker til stedet. Prøv å finn arbeidsplass uten mennesker.

At man nå ser en bevegelse i mange land, som Storbritannia og Japan, hvor man fjerner en slik viktig hjørnesten, til fordel for kortsiktige gevinster, tyder på at de som styrer har hatt behov for mer humaniora.

Våpen og drap

http://www.vox.com/2015/8/24/9183525/gun-violence-statistics

Stort sett er et hvert tapt liv, er en tragedie. Et liv kan gå tapt på mange måter, men drap som kunne vært unngått, er blant de mest tragiske. Enda verre blir det når det er unge liv. Individer med hele livet foran seg, og familier rundt seg.

Det er derfor man bør gjøre alt man kan for å begrense drap. Forskning og empiri viser at å redusere tilgangen til våpen er en god innfallsvinkel. Det virker kanskje intuitivt at bare lovlydige vil følge en slik nedarmering, og at man dermed bare oppnår en skjevfordeling av våpnene, men erfaringer tilsier noe annet. De fleste som dreper med våpen, er faktisk folk som ikke ville fått tilgang til våpen. Personer med mentale problemer f.eks. De fleste skolemassakrene f.eks gjort med lovlig kjøpte våpen. Enten egne våpen eller familiens våpen. Det er overraskende få drap gjort med ulovlige våpen.

http://mobile.nytimes.com/2015/10/03/world/americas/australia-britain-canada-us-gun-legislation.html?referer=http%3A%2F%2Fm.facebook.com

Flere land har kommet til fornuften og gjort noe med lovverket sitt. Man har så sett i ettertid at dette har fungert. At amerikanerne ikke greier å se dette, kan bare oppfattes som en manglende evne til å forstå realiteten. Fornektelse. Og det er trist at så mange liv må gå tapt fordi noen ikke greier forstå konsekvensene av sine valg

De er pro-life, men pro våpen. Forstå det den som kan.

 

http://www.vox.com/2015/10/1/9437187/obama-guns-terrorism-deaths