Religion

Jeg ønsker her å belyse litt av mine tanker omkring religion, tro og det overnaturlige

Religion er et fascinerende tema, som mange er opphengt i. Slik det ser ut for meg, så dreier det seg om en sosialt overførbar psykose.

En av de mange tingene jeg finner fascinerende med religion, er hvordan folk velger å tro på dette, når det er så mye bevis og insider som peker i mot hva religionen sier. Hvordan folk rasjonaliserer sine handlinger. Hvordan de plukker ut de delene som de liker, og forkaster resten. Bare det å velge seg en religion å følge virker sært.

Nå skal det vel sies at de aller færreste velger seg en religion. De blir heller opplært til å ha en religion, via familie og samfunn. Et enkelt bevis på dette er religioners konformitet i regioner, kulturer eller familier. Altså at det er stor sannsynlighet for å bli muslim i et muslimsk land, kristen i et kristent samfunn, eller jødisk i en jødisk familie. Det er tydeligvis hovedsakelig eksponering som er det avgjørende, ikke overnaturlige "sett lyset hendelser".

En annen ting man ser i religionen, er at så lenge det regnes som sosialt akseptabelt å være religiøs, så blir flere folk det. Det tyder på at det ikke er et indre kall, så mye som et behov for konformitet. Dette kan også gå ut over en enkelt religion, noe som man tydeligst ser i alternativbransjen. Her er alt akseptabelt å tro på, fra spøkelser til healing, og tvil eller krav til bevis møtes med forakt. Man havner i et miljø hvor fantasi er ens eneste grense, noe som sikkert er svært forlokkende på personer som lever i en hverdag med lite makt over ens egen tilværelse. Mange savner sikkert noe mystikk når det meste kan forklares av vitenskapen. De flykter da inn i verden de fleste forlot i puberteten, og lever ut eventyr via likesinnede. Normale mennesker gjør dette via rollespill, laiv eller improvisert teater, men for noen er tydeligvis grensene mellom fantasi og virkeligheten mer flytende. Svært likt symptomene for psykoser.

Hjernen er et utrolig verktøy, men den liker ikke hull. Den er laget for å forklare hverdagen og livet rundt oss. For å forklare hva vi observerer. Om vi ser en serie lignende bilder foran oss, så vil vi tolke det som levende, noe som gjør film mulig. Ser vi en rekke hendelser, så vil hjernen forsøke å se et mønster der, for å la oss lettere forutse hva som kan skje. Ser vi noe som minner om et ansikt, så vil hjernen prøve å forestille seg et ansikt, for å la oss lettere se skjulte rovdyr. Men dette fører også til at man ser Jesus i ristet brød, at guder aktivt involverer seg i livene våre og at alle mulige misoppfatninger blir til overnaturlige hendelser. Lite surstoff på operasjonsbordet blir til lys i enden av tunneler, og bakgrunnsvibrasjoner blir til "nærvær" og spøkelser. Vi må komme til en forståelse for at hjernen og sansene våre ikke er perfekte.

Ett av de store undrene ved religion, er at noen kan tro de er ekte, når vi kan se klare bevis på at de er oppdiktede. Enkelte er rett og slett plagiat av andre religioner. Noen viser seg å være en av mange lignende, som ble laget i en periode, og ble den dominerende bare ved tilfeldighet. Men det aller viktigste for meg, er at vi via historien, kan se at det har vært lange perioder hvor dagens religioner ikke fantes. Hvordan noen kan tro på en forklaring for hvordan verdenen ble skapt, som bare har eksistert en kort del av menneskehetens historie, virker helt absurd. Nesten like absurd som religioner vi vet er oppdiktet, som scientologi. All litteraturen der er til og med skrevet av en sci-fi forfatter, som har tilstått at han laget alt for å snyte skatt. Og fremdeles tror folk. Folk ønsker å bedras. Det er ingen annen forklaring.

Når folk så stilles til veggs med sine påstander, så forsøker de enten å dytte bevisbyrden over på skeptikerne, eller så sier de at det bare er en metafor. Et tredje alternativ er å si at tekstene må forstås ut i fra sin samtid. Alt jeg hører er unnskyldninger som ikke holder vann. Ekstreme påstander krever ekstremt gode bevis. Skal noen overbevise meg om at døde kan vende tilbake, så ønsker jeg ganske håndfaste beviser for dette. Det skal ikke være opp til meg å motbevise dette. Videre inneholder alle religiøse tekster et hav av påstander som vitenskapen har motbevist. Tidligere regnet religiøse disse som fakta, nå er de blitt metaforer. Om noen år vil trolig bøkene deres bare være metaforer, men folk vil tro likevel.

De fleste hellige tekster er skrevet av folk for flere hundre år siden. De er som regel skrevet av flere enn en person, og er ofte skrevet med minimal tilknytning til originalkilden. Men likevel regnes de som guds ord. At en homofob skrev at homofili er synd, blir plutselig til en hellig sannhet. At svin er urent var sikkert relevant for 1400 år siden, men fremdeles holder folk til troen. Mormonerne kjøper til og med de latterlige forklaringene til Joseph Smith, som blant annet inneholder Jesus i USA.