Kunnskap er så mye mer, enn bare noe man har for å gjøre en oppgave. For å modnes som menneske, er det viktig man har gjort seg en spekter av erfaringer, og har forutsetningene til å lære fra de. Mye av kunnskapen vi har, er andre personers erfaringer. Disse erfaringene har de, og kanskje mange flere, så brukt masse tid på å analysere og reflektere rundt, slik at vi kan skumme fløten av toppen. Vi får servert essensen av tusenvis av menneskers erfaringer, slik at vi kan bygge på dette når vi gjør våre egne erfaringer.
Se for seg en situasjon der man er i skogen, og et tre faller over. For den den kunnskapsløse, så er det bare et tre som faller over, men for en biolog, fysiker eller dikter, kan dette by på en hel bredde av innsikt. Falt treet over pga sin alder, skade eller parasitter? Falt det pga været, hvordan oppførte det seg i fallet? Passer det inn i en ironisk kontekst, var scenen poetisk eller grasiøs? Hvilke tanker og følelser sitter man igjen med etterpå? Kunnskap er et lys man bærer i et mørkt loft. Des mer kunnskap, jo mer av loftet ser man når man beveger seg rundt.
Jeg merker med meg selv, at kunnskap gjør mitt liv bedre, rikere og dypere. Det lar meg reflektere og se nyanser jeg trolig ikke hadde kommet frem til på egen hånd. Det lar meg se og oppleve mer, enn bare det som er på overflaten. Det lar meg ha rikere samtaler med personer, og å humre over livets øyeblikk av absurditet, ironi eller tilfeldigheter. Å forså noe i dybden gir meg en rikere og bedre opplevelse. Mer selvtillit og mer mestringsfølelse.
Kunnskapen man trenger for å tjene penger, er det rene minimum man må ha for å overleve, alt ellers er det man har for å leve.
Se for seg en situasjon der man er i skogen, og et tre faller over. For den den kunnskapsløse, så er det bare et tre som faller over, men for en biolog, fysiker eller dikter, kan dette by på en hel bredde av innsikt. Falt treet over pga sin alder, skade eller parasitter? Falt det pga været, hvordan oppførte det seg i fallet? Passer det inn i en ironisk kontekst, var scenen poetisk eller grasiøs? Hvilke tanker og følelser sitter man igjen med etterpå? Kunnskap er et lys man bærer i et mørkt loft. Des mer kunnskap, jo mer av loftet ser man når man beveger seg rundt.
Jeg merker med meg selv, at kunnskap gjør mitt liv bedre, rikere og dypere. Det lar meg reflektere og se nyanser jeg trolig ikke hadde kommet frem til på egen hånd. Det lar meg se og oppleve mer, enn bare det som er på overflaten. Det lar meg ha rikere samtaler med personer, og å humre over livets øyeblikk av absurditet, ironi eller tilfeldigheter. Å forså noe i dybden gir meg en rikere og bedre opplevelse. Mer selvtillit og mer mestringsfølelse.
Kunnskapen man trenger for å tjene penger, er det rene minimum man må ha for å overleve, alt ellers er det man har for å leve.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar