Smartplaster: smart medisinering

Som en P-stav eller P-ring, kan dette by på et bra alternativ til dosering via piller eller sprøyter. Det har en rekke fordeler, som at man kan få en jevnere dosering, mindre avhengig av å passe klokken, mindre doser og mer nøyaktig dosering. Ser for meg at lignende løsninger også hadde fungert utmerket for andre typer medikamenter. Mange bakterier utvikler nå antibiotikaresistens fordi kurer avbrytes, avsluttes for tidlig eller andre typer menneskelig svikt. Allergimedisin, blodfortynnende og angstdempende kan jeg også se for meg fungere bra med smart dosering. Plasteret fanger opp symptomer før pasienten gjør det, og doserer deretter. Kombinert med en liten NFC-sender eller Bluetooth, kan man også få varsler rett inn på mobilen. Statistikk og medikamentbeholdning, alt på en plass.

 

http://www.iflscience.com/health-and-medicine/new-smart-insulin-patch-could-be-game-changer

I rettning en tryggere blodforsyning

Ikke bare er dette et viktig skritt i retning av en mer stabil og trygg tilgang på blod, men også med tanke på forskning på organdyrkning generelt. Å bli uavhengig av donorer er et høythengende mål, både når man ser på kvalitet og kvantitet. Men også er dette et felt hvor det fokuseres på volum, så det blir kontinuerlig forskning og muligheter for nyvinning. Det betyr igjen synergier med andre felt, som holder på med lignende saker. Alt fra ryggmarg til organer og hud. At sykehus kan utvikle reservedeler til folk skadet av sykdom eller miljø, vil drastisk øke livskvaliteten til mange mennesker.

http://www.iflscience.com/health-and-medicine/lab-grown-blood-be-trialed-uk

De ekskluderte og de inkluderte

Denne artikkelen tangerer en mye større problemstilling. Hvorav det her diskuteres enkeltes problemer med å passe inn, så ser man ikke på at dette bare er de første av mange. I løpet av de kommende årene, så spår jeg, at vi vil se en eksponentiell vekst av personer som havner utenfor. Kravene for å få en plass i arbeidslivet vil spisses og arbeidsplassene bli færre. Enkle arbeidsoppgaver vil automatiseres, og effektivisering vil kutte ned på behovet for folk.  Hva skal vi da gjøre med alle som faller utenfor, og som trolig kommer til å bli problemelementer heller enn produktive medlemmer av samfunnet? Håper virkelig at det forskes på dette, og at potensielle løsninger utarbeides før scenariet treffer oss for alvor.

http://www.dagbladet.no/2015/06/29/kultur/meninger/debatt/frafall/ungdom/39873458/

Sympati med Tunisia

Landet har tatt et rasjonelt valg, som fikk ubehagelige konsekvenser. Jeg sympatiserer masse med Tunisia. De har vært gjennom en vanskelig overgang, til noe som kan være et bra styresett, så får de et slikt slag i trynet av religiøse ekstremister. Håper de får bukt med problemene sine, og at dette ikke skader turismen permanent. Folk burde heller dra dit, enn til Egypt, Saudi Arabia eller Dubai, hvor de til dels støtter religiøs ekstremisme, men også forholder seg forkastelig til menneskerettigheter. Jeg håper også at stengingen av moskeer, som sprer ekstremistisk og voldelig propaganda, bidrar til å endre kulturen til det bedre.

 

http://www.nrk.no/verden/stenger-80-moskeer-mens-turistene-rommer-1.12430787



Sekundærboliger

At det enda er skattefordeler ved å kjøpe bolig nummer to, er et tegn på at politikerne enten mangler kompetanse eller mangler et helhetlig overblikk. Har du hatt råd til å kjøpe en bolig nummer èn, så har du ikke behov for sponsormidler til å skaffe deg et hus til. Er hus nummer to et investeringsobjekt i form av utleieboliger, så bør det fremdeles ikke sponses med skattepenger. Alt dette gjør, er å drive opp boligprisene og øke formuebevegelse i retning av bemidlede. Det motsatte av utjevning. Politikerne må våkne. Nedtrapping av rentefordeler på alle boliger er kanskje ikke populært, men fjerning av rentefordeler på bolig nummer to, bør være innen rekkevidde av en hver regjering. Det bør også ses på å øke eiendomsskatten på bolig nummer to. Jeg liker tanken på at folk skal kunne eie sitt eget hus, men ser ikke noen grunn til at noen skal hjelpes til å ha enda en bolig. Da har du enten råd til å betale hva det koster, eller så hindrer du noen andre fra å ta del i boligmarkedet.

 

 

http://e24.no/privat/eiendom/boligprisene/nef-direktoer-boer-bli-mindre-gunstig-aa-investere-i-bolig-nr-2/23475175





Exoskeleton

Rehabilitering, helsesektor, industri, krisesituasjoner og krig. Bruksområder utenfor science fiction er reelle, og nærmere enn noen sinne. Sammen med cybernetics og roboter, så må exoskeleton være ett av de mest gjenkjennbare symbolene for sci-fi, og nå er det snart her. Utviklingen de siste årene har vært utrolig, og ser bare ut til å akselerere. Kombinerer man dette med en mer brukervennlig energikilde, enn store tunge batterier, eller kabler, så er man i mål. Fremtidige drakter vil bli raskere, lettere, sterkere og mer behagelige å bruke. For ikke å snakke om billigere. Å dra på fjelltur med hundre kilo bagasje, løpe i timevis og holde perfekt temperatur, uavhengig av vær. Potensialene er utrolige.

 

 

http://www.ft.com/cms/s/2/06d46d2a-e1d9-11e4-bb7f-00144feab7de.html#axzz3e0xBRSrb

 

Teknologiavhengighet

Samfunnet har lenge vært på vei dit. Vi blir stadig mer spesialisert og avanserte, kompliserte. Avkastningen er enorm, men risikoen øker samtidig. Om vi i dag ble rammet av en Carrington Event, så ville trolig store deler av verden kollapse. Kostnadene, både monetære og humanitære, ville være enorme og langvarige. Samtidig kan man ikke si annet enn at det mest sannsynlig er verdt det. Vi har aldri før i menneskehetens historie hatt en lignende vekst. Vi er på full fart mot å kurrere sykdom, alderdom, sult, og energibehov. Absolutt fattigdom vil forhåpentligvis være historie innen vi trår inn i det 22. århundre.

På et individuelt plan, så er det et like tveegget sverd. Teknologien gir oss mulighet til å planlegge og strukturere, den forer oss med informasjon og gjør kildekritikk lettere. Internett, minnebrikker, kalkulatorer og alskens andre teknologier, lar oss gjøre ting mennesket aldri kunne gjort på egenhånd. Ulempen er derimot avhengighet. Færre trenger å faktisk kunne noe selv. Geografi? Google Map. Matte? Kalkulator? Fysikk? Wolfram Alpha. Språk? Google Translate og stavekontroll. Kjøre bil? Kjøreassistent. Huske? Smarttelefon og facebook. Snart har vi til og med smarte klær som passer på helsen vår, kjøleskap som passer på maten, hus som regulerer energibruk og exo-skjelett som hjelper oss med utholdenhet og styrke. Om vi så en dag, plutselig blir for uten, så sliter vi. Og da tenker jeg ikke bare på dingsene som holder oss i live, som matkjøling, varme og rent vann. Den logiske løsningen må være å bruke teknologien, til å planlegge for eventuelle kriser, slik at vi kan unngå dem.

 

http://www.bbc.com/future/story/20130201-when-smart-is-not-so-smart?ocid-fbfut

  

Skatteparadis og Land-for-land-rapportering

På tide. Hver krone disse selskapene unndrar i skatt, er en krone noen andre må betale. Dette er konkurransevridende og øker det generelle skattenivået i landet.

 

http://www.aftenposten.no/article/ap-8064903.html

 

Hvilke ferdigheter trengs i fremtiden

Mange politikere og skoler fokuserer på å øke innholdet av realfag i pensumet, på bekostning av andre fag. Realfagene er utrolig viktige, men jeg ser at verden stor grad er på vei til å overse annen kunnskap. Erfaringer fra andre land, viser at innovasjon krever kreativitet. Kreativitet krever en viss frihet og varierte inntrykk. Kina kan for eksempel vise til enorme budsjetter innen R&D, men relativt lite utbytte, siden både skolevesenet og miljøet der, ikke legger mye til rette for innovasjon. Dette kommer til å bli et eskalerende problem i fremtiden, da det stort sett bare vil være jobber for kreative personer som har lett for å tilpasse seg. Skoleverket må ta dette inn over seg, og ikke bare trene folk til eksisterende jobber.

 

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/En-tredjedel-av-jobbene-i-Norge-kan-vare-erstattet-av-smarte-maskiner-innen-2030--8065208.html



Rasisme <- Nasjonalisme <- Dumskap

Jeg vil argumentere for at diskriminering, i alle dens former, er en form for dumskap, i og med at det er urasjonelt. Rasisme, nasjonalisme, ekstremisme, homofobi, anti-intellektisme og andre former for biaser, er rett og slett folks dumskap. Man blir farget av miljø, media og opplevelser, men disse er sjelden noe man tenker godt gjennom. Når man først har fått en slik oppfatning, så ender man fort i et ekkokammer av meninger, til man har havnet så dypt i hullet, at det er for flaut å klatre opp. Da går resten av tiden med på å unnskylde valgene sine for seg selv, og andre. Jeg er overbevist om at alle disse formene for diskriminering er sjeldnere blant folk med utdanning, en hos folk uten, av en grunn.

At anti-intellektisme kan se ut til å være et voksende problem, gjør da saken ekstra ubehagelig. Kombinerer du dette med at kortsiktige økonomiske beslutninger skaper lavkonjunkturer, og at økonomiske nedgangstider skaper grobunn for brunt tankegods, så har man en forsterkende effekt. Dårlig utdannede er også de første som mister jobben til automatisering og effektivisering, forsterker så den forsterkende effekten. Kombiner dette med at dårlig utdanning går i slekt, så har man en dommedagsspiral.

 

https://www.psychologytoday.com/blog/our-humanity-naturally/201506/anti-intellectualism-is-killing-America

 

Anti-intellectualism

Å si at dumskap er ille, er en selvfølge. Det burde i alle fall være det. Hva som er trist, er at man er på vei i en retning, hvor dette ikke lenger er tilfellet. Intellektuelle opplever å bli oppfattet som en snobbete elite, eller sosialt tilbakestående nerder. De oppfattes altså ikke som sørger for at samfunnet fungerer eller går fremover, de som sørger for at vi har strøm, vann og varme. Data, kjøleskap, biler eller internett. Filmen Idiocracy fra 2006 er et skremmende bilde på hvor ille det kan bli. Filmen burde vært pensum på alle skoler. Det er en ting å selv ikke være intelligent eller lærd, men å aktivt rakke ned på de som er, er utrolig skadelig for samfunnet. Eller at media og næringslivet lar folk fremstå som eksperter, når de ikke er det. Begreper vannes ut og feilinformasjon blir verktøy for å nå kortsiktige mål.

 

https://www.psychologytoday.com/blog/wired-success/201407/anti-intellectualism-and-the-dumbing-down-america



Uforholdsmessig oppmerksomhet

En gjenganger, er at det ikke nødvendigvis er den rette saken som får mest oppmerksomhet. Haier henges ut som menneske-etere, når flodhester dreper nesten over fem hundre ganger så mange mennesker. Brystkreft har i mang år vært den mest "promoterte" krefttypen, men er langt fra den som tar flest liv. Også har man muslimske terrorister i vesten.

 

http://www.nytimes.com/2015/06/16/opinion/the-other-terror-threat.html?_r=2

 

Kjemi 101

Jeg opplever til stadigheter å bli overrasket, over at det er ting voksne folk ikke kan, som jeg tar for gitt at de lærte på barneskolen. Av og til er dette pga religiøs hjernevasking, men like ofte, om ikke oftere, er det på grunn av ren ignoranse. Dette er danny kruger-effekten i praksis. Mange av de mest ignorante, er ofte de høyeste røstene, og de ønsker ikke å lære seg hva som er rett, fordi de ikke vet bedre. At slike enkle fakta, som i denne artikkelen, må repeteres, er tragisk. Hva som er verre, er at selv etter å ha lest artikkelen, så er det mange som vil fortsette å tro, hva de nå enn trodde før, de leste.

 

http://thelogicofscience.com/2015/05/27/5-simple-chemistry-facts-that-everyone-should-understand-before-talking-about-science/



Mobile payments og kritisk masse

Et problem som går igjen hos mang betalingsløsninger og f.eks sosiale media-apper, er at om ikke nok folk bruker appen, så er det ingen som bruker den. Man ser at det ofte er halvbra løsninger som blir det mest brukte, bare fordi de greide å få mest brukere. Også har man igjen høna/egget-problemet. Forbrukerne bruker ikke app, fordi det ikke gir merverdi, men det skapes ikke merverdi, fordi ingen forbrukere bruker appen. Både apple og google prøver å løse denne nøtten, men jeg har til gode å se noe konkret.

http://www.pymnts.com/news/2015/what-mobile-wallets-and-smartphone-cameras-now-have-in-common/#.VYPFCMsw-71

Urban Mining

Jeg har lenge vært skeptisk til kildesortering og resirkulerings funksjon i miljøpolitikken. Resirkulering, som med forskjellige panteløsninger, bidrar til at søppelet samles inn i gjen, men stort sett er det lite øvrige gevinster å hente. Prosessen med gjenvinningen bruker ofte så mye energi og ressurser, at man kommer dårlig ut, så lenge strømmen hentes fra kullkraft o.l. Kildesortering viser seg å være det mest bortkastede, da roboter på søppelfyllingen er mye bedre til å sortere enn husholdningene, så det ofte må gjøres dobbeltarbeid like vell. Som regel er kvaliteten for dårlig å avfallet, eller det ender opp i et søppelforbrenningsanlegg. Svenskene brenner mesteparten av søppelen sin, og kommer relativt godt ut av det. Råtnende søppel produserer nemlig både metan og andre kjipe klimagasser. Det brente søppelet blir også brukt til oppvarming eller strøm.

Nå har det seg slik at REM (Sjeldne jord-metaller) og en del andre flerbruksmetaller begynner å bli i såpass mangelvare, at gjenvinning er å foretrekke fremfor å grave i fjellet. Det gjør det mer interessant å få samlet inn søppelet, så det slipper å forpeste naturen. Dette er lovende. Målet må være at vi forurenser minst mulig, både med tanke på spredning av søppel, gift og klimagasser. Da må man tenke rasjonelt.

 

http://www.aftenposten.no/okonomi/Mobilen-din-kan-vare-mye-mer-verdt-enn-du-aner-8047364.html 

Betaling uten kort eller nettbank

Det har lenge vært spådd, og i dag har man kommet til en vrimlefase. Nå gjenstår det bare å finne en vinner. Det er litt som nå man skulle finne en arvtager tid CD'en. På markedet i dag er det et overflod av løsninger. Noen bra, noen dårlige. I dag er det dog ikke et stort behov for denne funksjonen. Litt på grunn av at vi allerede har veldig robuste og billige løsninger fra før. BankAxept og BankAxxess, kombinert med mobilbank, dekker de fleste behovene for betaling. Den største fordelen mobilen har, er at den kna gjøre hva nettbanken kan, samtidig gjøre hva betalingskort kan. En annen fordel for mobilen, er at man kan samle mange kortprodukter, og dermed gjøre det overflødig med både kontanter og kortmapper. I dag gjenstår enda noen problemer, knyttet til sikkerhet og brukervennlighet. Dersom det tar lengere tid å aktivere og godkjenne betalinger via NFC, så vil kort forbli foretrukket. Det samme går på betalingsmodellen. Dersom det koster forbrukeren mer å bruke mobilen, så ser jeg heller ikke for meg at man går bort fra kortet. Til sist er problemet knyttet til fysisk infrastruktur, da det i dag ikke er særlig utbredt med NFC-terminaler. Brukerstedene vil ikke investere pga lite etterspørsel, og etterspørselen uteblir pga manglende terminaler.

 

http://www.dinside.no/933943/tror-ikke-mobilbetaling-tar-av-i-norge-for-2020

 

Utvalget av betalingstjenester på mobilen er stort, men ikke alle er like bra.

 

http://www.dinside.no/933916/slik-betaler-du-vennene-dine-raskt-og-enkelt-fra-mobilen

 

 

 

Medlemskap i statskirken er ikke det samme som å tro

Denne rapporten tar for seg statskirkemedlemmers holdning til tro, og er ikke overraskende. Langt under halvparten er faktisk troende, resten er medlemmer av andre grunner. Latskap, politisk motivasjon eller tradisjon, ser ut til å være gjengangerne. At troende også er de som er minst kritiske til annen overtro overrasker heller ikke. Manglende kritisk sans ser ut til å være en rød tråd når det kommer til overtro, religion og ønsketenkning.

Andel medlemmer av statskirken, i den norske befolkningen totalt, er 74,3%
Andel døpte av antall fødte, i den norske befolkningen totalt, er 59,3%
Andel konfirmerte 15-åringer av den norske befolkningen totalt, er 62,9%
Andel kirkelige gravferder av døde, i den norske befolkningen totalt, er 90,2%
Pr. 2014 (SSB),

 

 

http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=9872

Potensielt revolusjonerende for diagnosering

Å kunne kartlegge en persons hele virushistorikk, for ikke å snakke om raskt og relativt smertefritt, er en game-changer. Det vil gjøre jobben til leger mye enklere og spare massevis av tid og ressurser, samt redusere sjansene for feildiagnosering. Ser også for meg at man kan bruke denne informasjonen til å utvikle mer skreddersydde medisiner, noe som er et felt jeg tror kommer til å bli veldig relevant om noen år.

 

http://www.hhmi.org/news/your-viral-infection-history-single-drop-blood



Prisen for å være kontroversiell

Vi er på vei inn i et samfunn, hvor alt enten er kontroversielt eller politisk korrekt. Meningsmotstandere spisser andres uttalelser og kjører det i media for det det er verdt. Så hiver sosiale media seg på og kjører folk ned i grøfta, uten å egentlig reflektert over den originale uttalelsen. Man kommer til å ende opp i et samfunn, hvor det som er det minste utenfor det akseptable, ikke tør ytres. Jeg er selv ganske kritisk til en del grums fra høyresiden og synes at en del påstander ikke har noe i det offentlige rom å gjøre, med ubegrunnet hets er like ille. Jeg håper alle som får tilsendt trusler, anmelder. Trusler er vesentlig mindre akseptabelt enn kontroversielle uttalelser.

Det er trist at dette skjer. Folk overreagerer til de grader og lar følelsene drive all fornuft på havet. Det er ikke ønskelig at ingen tør å si noe kontroversielt, i frykt for å få et hets-tog i ansiktet. Jeg synes ikke engang uttalelsen hennes var så kontroversiell, så lenge man leser hva hun skriver, og ikke bare overskriftene i nyhetene. Journalister har et ansvar ovenfor de de skriver om. Dette synes jeg er en dårlig jobb fra NRK's side. Sanna fortjente virkelig ikke dette.

 

http://www.nrk.no/ho/trekker-seg-som-politiker-etter-downs-uttalelser-1.12404000



Rettigheter og selvfølgeligheter

Har inntrykk av at mange tar privilegier for rettigheter. Alle må få barn eller dyr, alle må få bil og alle må få nyte alkohol. Alder synes å være det eneste kriteriet som er akseptert. Dette resulterer dessverre i mange tragedier. Mishandling av barn og dyr, ulykker og bildrap, alkoholisme og vold. Mange ting reguleres ikke, enkelt nok fordi det blir for tungvindt, dyrt eller krevende. Andre ting fordi mannen i gata ikke vil akseptere det. Burde folk som sloss er voldelig i fylle få kjøpe alkohol? Barnevernet sørger for at det ikke er helt frislipp for narkomane, pedofile eller andre mindre egnede til å få barn, men hver ødelagte barneliv, er en tragedie. Dyr står det enda verre til med. Mattilsynet tar enten jobben sin lite seriøst, eller kraftig underbemannet. Når det kommer til biler, så er det tilsynelatende noe alle hormonelle tenåringer skaffer seg. Dødsstatistikken taler for seg selv. All denne tragedien, fordi regulering anses som et onde. En plass går selvfølgelig grensen, men jeg føler vi har et stykke å gå, selv i "kommunist-Norge"

http://www.nrk.no/norge/skjerpet-kravene-til-forerkort-_-reduserte-dodsulykkene-med-66-prosent-1.12394353

Selvforbedrende cyber-forsvar

Cyber-kriminalitet er et økende problem. Alt fra identitetstyveri og industriell spionasje, til militær cracking. Det ser ikke ut til at dagens freeware antivirus, takler noe annet enn å forsvare mot de vanligste trojanere og ormer. Om noen vil inn i systemet ditt, så kommer de seg inn. Så inntil vi har usårbare kvantekrypteringer, så må vi finne på noe annet. Derfor er det gledelig å se at DARPA gjør et forsøk på å stimulere forskningen. De har tidligere vært en katalysator for annen tech, så ser frem til resultatene  herfra også. Samtidig, usårbar programvare, betyr også at det er vanskeligere å forvare seg mot et angrep, hvor det brukes usårbar programvare. Vi får vente å se hva som havner på topp.

 

http://www.theverge.com/2015/6/3/8722287/darpa-cyber-grand-challenge-qualification-defcon



Teknokrati

Som noen nylig påpekte til meg, så er nok begrepet teknokrati noe foreldet, men hva det symboliserer er ikke. Kjerneprinsippet er at man ikke skal styres av populisme, men av gjennomveide og målrettede avgjørelser, forankret i vitenskap. På denne måten kan man få optimalisert ressursbruk på en langsiktig og bærekraftig måte.

Mange tenker intuitivt at vitenskap er det samme som kald, kynisk ressursutnyttelse, blottet for moral, etikk og menneskelige følelser. Mekanisk industrialisering og sterile samfunn. Og at det motsatte er frie og følelsesdrevne løsninger, basert på felles verdier og "spiritualisme". Alle som har noe kunnskap om vitenskap vet at det ikke stemmer. Selv hadde jeg en aha-opplevelse, da jeg snakket med noen forskere som spesialiserte seg på optimalisering av produksjon på arbeidsplasser, ved å optimere hvor lykkelige folk var på jobb. De fokuserte på arbeidsmiljø, arkitektur, lederstil, kantinemat og sjokolade, og planter, i fellesarealene. Det følende mennesket utgjør en stor del av ligningen, og man kan ikke optimere samfunnet uten å regne med mennesket. For store ulikheter, for eksempel, fører til misnøye og i ekstreme tilfeller revolusjon. Dette i tillegg til samfunnsmessige gevinsttap rent økonomisk sett.

Mennesket er et produkt av arv og miljø. Arv er det man får utdelt til å starte med, miljø er det som tilpasser deg. Naturen har brukt hundretusenvis av år på å bestemme hvilke kort vi får utdelt. Dette har medført at vi er tilpasset en helt annen situasjon enn den vi er i dag. Heldigvis er vi formbare og tilpasser oss miljøet ganske bra. Men ikke perfekt. I oss, er det innprogrammert mengder av små biaser, som styrer oss til å oppføre oss på bestemte måter. De er ikke absolutte, men de legger grunnlaget for hvem vi blir. Noen er mer latente for noe, andre for noe annet. Mange av disse er hva som har gjort at vi har overlevd som art, når vi levde i naturen, men nå har miljøet vårt endret seg så radikalt, at de samme overlevelsesløsningene heller er til skade. To gode eksempler på dette er wikipedias liste over kognitive biaser. Et annet er Allmenningens tragedie.

At mennesket vil overleve i samfunn styrt på dagens vis, er trolig. Mulig vi ender i mutual assured destruction, men jeg har en viss tro på at vi kommer oss unna det. At vi ødelegger miljøet til den grad at vi utryddes, tror jeg heller ikke på, selv om vi kan finne på å komme nært. Men om vi virkelig skal blomstre som art, så må vi heve oss over hva hver enkelt av oss ønsker eller synes, og støtte oss til etterprøvbare fakta.

 

http://www.sciencemag.org/content/162/3859/1243.full

 

Om denne listen ikke får deg til å tenke litt over valgene dine, så er det ingen ting som vil gjøre det

 

http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_cognitive_biases