lørdag 14. mai 2016

Enda mer fusjonsnyheter

 
 
Av og til så ser man bilder fra enorme maskiner brukt innen fysikken, om man blir usikker på om det er en faktisk maskin, eller noe klipt ut fra en sci-fi-film. Denne gangen er det ikke bare maskinens utseende som er som hentet fra sci-fi, men også hva den skal gjøre. Artikkelen har et kort klipp som demonstrerer hva som er intensjonen, men det får det hele til å virke enda mer fiksjonelt.

Artikkelen tar for seg en rekke selskap, som kjemper om å mestre fusjon, med en rekke forskjellige metoder og tilnærminger. Fremskritt innen teknologi har fått folk til å finne frem, gamle planer som i sin tid ikke var teknisk mulige. Nå som teknologien her tatt igjen visjonene, er det på nytt mulig å forsøke.

Måten teorier og teknologi løper side om side, og muliggjør hverandre, er ganske inspirerende i seg selv. Måten man innen vitenskapen kan "grene ut", for å forsøke forskjellige teorier og metoder, for å nå det samme målet, er også spennende.

Forskjellige metoder som hundrevis av fokuserte lasere, NIF's tilnærming, plasma-kammer i form av tokamaker og stellaratorer, hos ITER og IPP respektivt, og nå denne plasma-kompresjonsreaktoren hos General Fusion. Det er også en liten håndfull andre metoder som testes ut, men som ikke er like offentlig tilgjengelige enda, på dagens stadier.

Så da gjenstår det bare å se hvem som greier å løse gåten først. Penger, berømmelse og nobel-pris, samt mulig en verdensrevolusjon, venter den som lykkes.

Utarming av Afrika

 
 
Afrika er i stor grad fanget i en ond sirkel. De mangler apparatet for å hindre skattejuks, og de har for dårlige skatteinntekter til å skaffe seg det nødvendige apparatet. Internasjonale selskaper utnytter seg av kontinentets svakheter, og henter ut enorme summer i profitt. Profitten investeres så i finansprodukter, eller tas ut i lønn og utbytte, mot toppen av hierarkiet.

Som artikkelen her viser til, så er dette en virksomhet man har kjent til lenge, men pga skatteparadis og mange lands bidrag til hemmelighold, har man kanskje manglet noen brikker fra hele bildet. Med Panama-papirenes bidrag, har man fått en enda større forståelse for hvor stor grad av utarming man står ovenfor.

Land for land-rapportering, og internasjonale institusjoner for overvåkning, kontroll og rettsforfølgelse, ser ut til å være et behøvd virkemiddel her. Det er helt klart at de fattigste landene, har lite å stille opp med, mot bedriftenes spesialiserte advokater og regnskapsførere.

Slik økonomisk utarmelse, har vist seg å være like destruktivt for en stat, som kolonialisme. Om vi sammenligner et land under kolonistyre, med slavedrift, er mange land nå inne i en periode med føydalisme og leilendinger. Man har bare skiftet ut nasjonalstater med internasjonale selskap.

Om selskapene hadde betalt sin del av kaken, så kunne trolig de fleste land klart seg selvstendig. Uhjelp og bistand kunne vært avskaffet i de fleste tilfeller, på kort tid. Atter en gang ser man et velkjent mønster, hvor noen få, skor seg på flertallet. De fattige landenes innbyggere er offer for utarming, og rike lands skattebetalere finansierer plasteret på såret. 
 
 

søndag 1. mai 2016

Overvåkning; et tveegget sverd

 
 
Overvåkning er et verktøy, og som de fleste verktøy brukes til gode og dårlige formål. Hvorvidt overvåkning er bra, kommer ned til hvordan det gjøres, hvorfor det gjøres, og følgene. Dersom det er for å fange faktisk kriminelle, hindre faktisk terror eller redde folk som har havnet i uheldige situasjoner, så er det stort dett bra. Når det er for å tvinge en befolkning til å føye seg, etter en stadig mer tyrannisk stat, så falmer glansbildet litt.

Jeg er ganske opptatt av at man ikke bør være for negative, til overvåkning som virkemiddel, og at man heller fokuserer på hvorfor og hvordan det gjøres. Gjort rett, kan det være med på å forbedre livene til mange. Gjort feil, så er det oppskriften på mang en dystopi.

Kategorisk sett, er jeg ikke mot autoritære regimer heller, men historisk sett har de ikke veldig mange solskinnshistorier mellom seg. Det er derfor jeg ikke er alt for positiv til at stater som Russland, Nord-Korea, Iran og Kina er foregangsland for sensur og overvåkning.
 

Ateister som prester

 
 
Jeg må faktisk si meg enig i kritikken her. Selv om jeg ikke er tilhenger av religion, så blir dette dobbelt så falskt. Er man ateist, så kan man ikke påstå at man er kristen, da selv om man liker en del av budskapet, så er kristendom en pakke. Som kritikeren her påpeker, så finnes det fullverdige alternativer for folk som ikke tror på gud. Å kle seg opp i religionens klær, blir da feil.

Når det er sagt, så synes jeg det er et godt tiltak, å ha forsamlinger og møter, hvor verdensaktuelle saker belyses fra et etikkperspektiv. Man har trukket ut de beste delene av religionen, og droppet all overtroen. Dette er en type kultur-byggende foretak jeg kunne støttet. I Norge holder HEF en del lignende tjenester, noe jeg synes er bra.
 

Finanskrisens etterdønnionger for amerikanske arbeidsplasser

 
 
 
En veldig detaljert gjennomgang, av yrker etter finanskrisen. Oversikten er ikke helt perfekt, da den ikke er vektet for andre faktorer, men informasjonen man kan lese ut herfra er interessant. Vi ser at en del næringer aldri kommer seg igjen, pga konkurranse fra andre land, eller at markedene har endret seg. Oljenæringen skyter fart og eiendomsmarkedet stuper. Det siste kan lett forklares med det kunstig høye nivået, som i stor grad var skylden i finanskrisen. 
 
Oversikten viser115,1 millioner av de 116.4 millioner jobber i private sektor. Den tar ikke høyde for arbeidsplasser i offentlig sektor, eller jobber i privat utdanning. 
 
Anbefaler alle å sjekke ut artikkelen, da den inneholder en mer detaljert oversikt, yrkesgruppe for yrkesgruppe.