Konspirasjonsteorier, et substitutt for religion?

 

https://broadly.vice.com/en_us/article/it-was-like-a-cult-leaving-the-world-of-online-conspiracy-theories

 

Psykose, ofte beskrevet som «tap av kontakt med virkeligheten». Dette er noe som slår meg igjen og igjen, når jeg leser den ene ville teorien etter den andre. Forsøker man å diskutere med de, blir man teppebombet av lange youtube-videoer uten faktuelt innhold. Påpeker man dette, tar det ikke lang tid før man blir blokket. Man er da en negativ innflytelse, ikke opplyst eller kjøpt og betalt. All fakta eller forskning, som motbeviser deres påstander er løgner, juks eller bestillingsverk.

Hvordan kan man argumentere mot noen som ikke anser fakta som fakta, men ikke har nok kompetanse til å avgjøre det selv? Personer som holder alle kilder folk ellers regner som solide, som kjøpte, og bare hører på internett-profeter i ekkokamre?

Dette høres for meg, skummelt likt som religion. Sunt er det ikke i alle fall

Tap på tobakksaksjer mot tap påført av tobakk

 

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Milliardene-vi-ma-tale-a-tape-Anne-Lise-Ryel-8439474.html

 

Regjeringens forslag til budsjett på helse- og omsorgsområdet er om lag 174,2 milliarder kroner. Realveksten er om lag 3,2 milliarder kroner, i 2015.

Tobakksrelaterte helseproblemer er en av de desidert største utgiftspostene her, og en av de største årsakene til død og lidelse i Norge. 16 milliarder høres ikke så mye ut da. Særlig ikke om man også regner inn alle midlene staten bruker for å begrense skadeomfanget.

 

 

http://www.sirus.no/skader-og-problemer-knyttet-til-tobakksbruk/

 

Uavhengig av andre faktorer, så må vi trekke en linje i sanden, når det kommer til våre investeringer. Hvor går grensen hvor vi sier "ikke verdt det"? Atomvåpen, narkotika, menneskesmugling, blod-diamanter, terrorfinansiering? Hvor mye er et liv verdt, og kan vi med god samvittighet tjene penger på noe som tar så mange liv? De som klager på dette vedtaket, kan i alle fall ikke klage på Norges våpeneksport.

 

Radikalen Bernie Sanders

 

http://observer.com/2016/04/heres-the-thing-so-many-americans-cant-grasp-about-bernie-sanders/

 

Denne artikkelen tar for seg mange av de samme oppfatningene jeg har omkring Bernie Sanders. Sanders er bare en radikal, i amerikanske øyne. I resten av den vestlige verden, er dette normen.

At amerikanske velgere ikke vet sitt eget beste, ble klart lenge før Donald Trump og Ted Cruz havnet i teten blant republikanerne. En episode som jeg har bitt meg merke i, var når Obama skulle innføre sin helsereform. Det ble da gjennomført en spørreundersøkelse blant uteliggere, og et stort antall av disse syntes det hørtes ut som en veldig dårlig idé. Altså en folkegruppe som har intet å tape, men enormt mye å vinne, ville stemt mot denne reformen. Folk jublet nesten i gatene når man avskaffet arveavgift, selv om innslagsfeltet der var på boliger til over fem millioner dollar. Hvilket segment av den amerikanske befolkningen, har hus til over fem millioner dollar? Hvor stor andel er tjent med dette? Marginalt, men majoriteten jublet.

Fra utsiden av, så fremstår den amerikanske befolkningen som et enigma. De forherliger anti-intellektualisme og religion, og dyrker kjendiser og millionærer som idoler. Om ikke dette er oppskriften på et rike som råtner fra innsiden av, så vet ikke jeg.

 

Religions påvirkning på samfunnet

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Har-religion-negative-konsekvenser-for-samfunnet-Dette-sier-forskningen--Olav-Elgvin-8429671.html

 

En interessant og tilsynelatende vellbegrunnet analyse av religion i samfunnet. Det er jo ikke til å komme i fra at det er en komplisert problemstilling, og denne artikkelen belyser flere studier som stiller religion i et relativt positivt lys.

 

Noe som er viktig for meg, er dog noe som ikke blir berørt her, nemlig ekteheten. Altså er det reelt det som tilbes? I og med det ikke skal mye forskning til for å si det er lite belegg for religionene, så analyseres det her effekten ...på samfunnet, av at millioner av mennesker lever en organisert løgn. Dette er noe som byr meg i mot personlig. På lik linje med f.eks psudo-medisin, uavhengig av om det har positive effekter for de som blir behandlet.

 

Man kan selvfølgelig argumentere for at lykke kan være viktigere enn sannhet, men det har konsekvenser for hva det vil si å være menneske. Er kunstige opplevelser og minner like mye verdt som ekte? Er lykken uvitenhet? For meg, høres dette ut som en billig snarvei.

 

En annen ting som ikke tas opp her, er konsekvensene av at religiøse dikterer lover og regler i samfunnet. Hvilke verdier som legges til grunne når avgjørelser tas. Det sies noe om valgene til enkeltmennesker her, men lite om hvordan dette påvirker mennesker med makt. Det antydes at vellfungerende samfunn, fører til mindre religion, men sies ikke mye om religionens rolle, i samfunnets grad av vellfungerendhet. Når fundamentalt religiøse skal utforme skolepensum, diktere behandlingsmuligheter på sykehus, hva som er akseptabel bekledning eller legning.

 

Alt i alt, så var det anbefalt lesning, inkludert kommentarfeltet.

 

Språkets funksjon, og dets internasjonale verdi

 

http://www.iflscience.com/editors-blog/could-language-barrier-actually-fall-within-next-10-years

 

Språks primære funksjon, er kommunikasjon. Språk har mange andre funksjoner og verdier, men det ble skapt for kommunikasjon. De fleste andre verdiene til språk, kan fylles av andre løsninger, men ingen kan erstatte språk når det kommer til kommunikasjon.

Jeg vil derfor argumentere for at det som gjør språk bedre til kommunikasjon, i de fleste tilfeller da er et gode. Selv når dette går på bekostning av andre ting, så er det verdt det. Å bli kvitt språkbariærer vil trolig gjøre underverker for forståelse mellom land, kulturer og etnisiteter. Redusere rasisme, forenkle integrering, forbedre sosial mobilitet, gjøre arbeidsmarkedet smidigere og gjøre forskning både enklere og mer tilgjengelig.

Det å lære seg et annet språk, er veldig bra for hjernen, da det både tilbyr intellektuell trening, samt utvider hjernes perspektiv. Flere språk gir et større vokabular, og hjelper med å utrykke seg. Noen språk egner seg til lyrikk eller poesi, andre til taler eller offentlige dokumenter. Språk er ofte knyttet til historie, kultur og identitet. Kort sagt har språk flere funksjoner og verdier enn kommunikasjon, men poenget mitt står enda, at det er kommunikasjon mellom personer, og på tvers av tid, som er dets formål.

Artikkelen tar for seg automatiske oversettere, og at selv hvor bra de blir, så vil de trolig aldri erstatte menneskers evne her. Selv om det er naivt og jeg ikke tror det stemmer, så bommer det litt på målet, da alternativet er enten å ikke forstå i det heletatt, eller å bruke flere år på å lære seg språket bedre enn datamaskinene. Noe som ofte krever å bo i områder hvor språket prates over lang tid. Alt i alt, er det relativt store personlige invester som skal til å mestre et språk. I dag er det i alle fall en god håndfull språk som prates av flere millioner. Å mestre alle disse språkene er totalt urealistisk, så da sitter man igjen med et hovedspråk og toppen to ekstra språk man kan forholdsvis godt. Ellers er nivået dårligere enn datamaskinene. Ikke ideelt uansett.

Hva jeg ser som et mer realistisk scenario, er at antallet språk reduseres. Hver dag forsvinner språk og dialekter, og etterlater en hverdag hvor flere greier å kommunisere. Språk har verdi, men ikke så verdifullt som å kunne gjøre seg forstått. I en perfekt verden, kan alle prate med alle, og bare tanken på noe annet, vil virke fullstendig latterlig. Dialekter vil nok forekomme, så lenge vi har subkulturer og geografiske miljø, men disse vil motvirkes av sosiale media, globalisering og internasjonale kanaler. Dataspill, bøker, filmer, forskning og nyheter bryr seg lite om grenser, hverken kulturelle eller nasjonale, og slik er det bør være. Å kunne mer enn ett språk, bør være en hobby, ikke noe man behøver for å snakke med et annet menneske.   

 

Nytt om kald-fusjon

http://www.aftenposten.no/kultur/Er-dette-losningen-pa-alle-vare-energiproblemer-8415109.html

 

Det vitenskapelige miljøet har lenge vært skeptisk og avvisende ovenfor kaldfusjon, med god grunn. De sensasjonelle funnene har vært mange, men når de har blitt ettergått, har de stort sett vist seg å være hule. Mange ønsker å være den som kan skilte med oppdagelsen, og innkassere nobelprisen, noe som ikke nødvendigvis skaper de sunneste utgangspunktene for bruk av den vitenskapelige metode. Forskningsmiljøenes viktigeste valuta er troverdighet. Å være en forsker uten troverdighet, er i praksis en dødsdom. Du får ikke midler, og du får ikke publisert. Man har dermed skapt en situasjon hvor seriøs forskning i gråsoner er knyttet til høy personlig risiko. Når det da er mye vitenskap som taler mot kaldfusjon, blir det veldig vanskelig å overbevise noen om det motsatte, uavhengig av den faktiske forskningen. Det er ikke bare vanskelig forskning, men det blir også vanskelig å få mulighet til å gjøre selve forskningen.

Nå har det i de siste årene vært publisert stadig flere nyhetsartikler og akademiske papirer, som rokker ved det gjeldende bildet. Kritikken har blitt svakere, og resultatene tydeligere. Innrømmer gjerne at jeg er tekno-optimist, men vil si at det er på vei til å bli vanskelig å ikke tro noe skjer. Dagens kritikk koker stort sett ned til "det er ikke mulig" og blank avvisning, heller enn at eksperimentene blir ettergått og avvist på bakgrunn av faktiske feil. For all del, det er ikke alt som skal behøves motbevises igjen og igjen, som f.eks en del av kritikken mot vaksiner, evighetsmaskiner og lignende. Når det dog fremlegges ny data, så fortjener det en ny runde med sjekking.

Teknologien utvikler seg stadig raskere. Nye redskaper, teorier og materialer blir tilgjengeliggjort hvert år nå, og hva som nylig var umulig, trenger ikke lenger være det. Nylig ble en annen umulighet fremlagt for etterprøvelse; RF resonant cavity thruster, bedre kjent som EM-Drive. Kjent fysikk sier det ikke skal fungere, men foreløpige målinger sier det fungerer. Her også sliter man med å få anerkjente forskere og vitenskapelige miljøer til å bekrefte eller avkrefte. Man er også i fare for at ingen seriøse instanser, tør legge frem bekreftelser på teknologien, i frykt for å få ryktet sitt ødelagt. Heldigvis er det i dag muligheter å få kontakt med likesinnede via internett, og man kan komme ganske langt i prosessene før man må gå offentlig, noe som bedrer sjansene for at slik gråsone-fysikk, faktisk blir forsket på.

En verden med "gratis" strøm er vanskelig å se for seg, men vil uten tvil være et gode for folk flest på sikt. Det vil nok føre til store omveltninger, både med tanke på store multinasjonale selskaper, men også med tanke på nasjoner. Norge, Saudi Arabia og Russland, er bare noen av nasjonene som henter inn en stor del av inntektene sine via energiproduksjon. Faller behovet for kull, olje, gass eller vannkraft bort, vil det påvirke mange liv, men det kan være en pris verdt å betale.