Bilde: frenchfry - deviantart
Ordet designer-barn er stort sett ødelagt i den moderne diskursen. Det drypper av nazi avlsprogram og kalde sorteringssamfunn. De rike vil bli perfekte, langtlevende supermennesker, mens resten av menneskeheten sitter igjen med sorte-per. Alle de gode jobbene vil gå til individene med de beste genene, og DNA-profiler levers inn sammen med CV og karakterkort. Dette er den store frykten, og frykt er hva som selger i media, så da er det dette media publiserer.
I stedet for å fokusere på de enorme godene, et slikt paradigme kunne bidratt med. Jeg tenker i første omgang på det rent fysiske, og da igjen primært på det preventive. Menneskeheten er i dag plaget med en mengde arvelige lidelser, mange som er kroniske eller dødelige. Noen av disse lidelsene er tydelige fra fødselen av, andre er bare faktorer for økt risiko senere i livet. Alzheimer, flere typer kreft, cystisk fibrose, hjerteproblemer, Huntingtons, hyperkolesterolemi og så videre. Listen er lang.
Kostnadene for samfunnet pr individ er ofte store, både i form av støtte, men også i form av tapte ressurser. Kostnadene for individet er ofte altomfattende, og til dels det samme for individets nærmeste. Slik jeg ser det, er det en plikt å begrense omfanget av slike lidelser, så kan man fokusere på en god lovgivning for de øvrige problemstillingene etterpå. Det er alternativet som er moralsk forkastelig; å kunne hjelpe, men velge å ikke gjøre det. En del religiøse skriker ut, om hvor ille det er å spille gud. Den type argumentasjon faller på sin egen urimelighet. Hvordan noen kan verdsette myter høyere, enn barn lenket til rullestoler, er for meg uforståelig.
Skulle man mot formodning havne i et samfunn hvor genetikken er viktig, så er det opp til myndighetene å forme en lovgivning som tar hensyn til dette. Det vil trolig bare være en overgangsfase, da alle vil ha gode gener på sikt, siden de er arvelige. I noen land vil de rike være først ute, men i land med gode helsesystem, så er det ønskelig fra statens side at alle får dette tilbudet, både av etiske grunner, men også økonomiske grunner. Reduserte utgifter, og økte skatteinntekter. En sunn kropp er også ønskelig fra bedrifters side, siden de kan jobbe mer, lengre og med færre sykedager. Stort sett alle har noe å tjene på at dette blir utbredt, selv om det ikke virker slik fra medias side.
En god film som berører tematikken, er Gattaca fra 1997, selv om den også maler et relativt dystopisk bilde. Anbefales om man greier å se litt dypere i filmens budskap.
I stedet for å fokusere på de enorme godene, et slikt paradigme kunne bidratt med. Jeg tenker i første omgang på det rent fysiske, og da igjen primært på det preventive. Menneskeheten er i dag plaget med en mengde arvelige lidelser, mange som er kroniske eller dødelige. Noen av disse lidelsene er tydelige fra fødselen av, andre er bare faktorer for økt risiko senere i livet. Alzheimer, flere typer kreft, cystisk fibrose, hjerteproblemer, Huntingtons, hyperkolesterolemi og så videre. Listen er lang.
Kostnadene for samfunnet pr individ er ofte store, både i form av støtte, men også i form av tapte ressurser. Kostnadene for individet er ofte altomfattende, og til dels det samme for individets nærmeste. Slik jeg ser det, er det en plikt å begrense omfanget av slike lidelser, så kan man fokusere på en god lovgivning for de øvrige problemstillingene etterpå. Det er alternativet som er moralsk forkastelig; å kunne hjelpe, men velge å ikke gjøre det. En del religiøse skriker ut, om hvor ille det er å spille gud. Den type argumentasjon faller på sin egen urimelighet. Hvordan noen kan verdsette myter høyere, enn barn lenket til rullestoler, er for meg uforståelig.
Skulle man mot formodning havne i et samfunn hvor genetikken er viktig, så er det opp til myndighetene å forme en lovgivning som tar hensyn til dette. Det vil trolig bare være en overgangsfase, da alle vil ha gode gener på sikt, siden de er arvelige. I noen land vil de rike være først ute, men i land med gode helsesystem, så er det ønskelig fra statens side at alle får dette tilbudet, både av etiske grunner, men også økonomiske grunner. Reduserte utgifter, og økte skatteinntekter. En sunn kropp er også ønskelig fra bedrifters side, siden de kan jobbe mer, lengre og med færre sykedager. Stort sett alle har noe å tjene på at dette blir utbredt, selv om det ikke virker slik fra medias side.
En god film som berører tematikken, er Gattaca fra 1997, selv om den også maler et relativt dystopisk bilde. Anbefales om man greier å se litt dypere i filmens budskap.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar