lørdag 29. august 2020

Neuralink-cyborgs? Ja takk



Der  kom presentasjonen vi har ventet på siden juli, og den innfridde stort sett alle forventninger. Et enkelt inngrep, høy sikkerhet, praktisk og allsidig. Gode muligheter for oppskalering og et utall av bruksområder. Alt fra en kur for en rekke kroppslige plager (blindhet, lammelser osv), mer mentale (kroniske smerter, avhengighet, depresjon o.l.), til å kunne oppgradere sansene eller kommunisere med andre elektroniske enheter. Til og med spille tv-spill og be teslaen komme kjørende. Det var knapt noe tak for hva man kunne oppnå, og mye av det virket å være tilgjengelig innen relativt kort tid.

Selve presentasjonen var godt gjennomført med en lang Q&A, og ble beskrevet som en rekrutteringskampanje, heller enn reklame til konsumenter eller investorer, noe som i seg selv er lovende. 

Prisen var forventet å falle til rundt et par tusen dollar på sikt. Dermed langt innenfor hva man får spandert av helsevesenet i de fleste vestlige land. Inngrepene blir gjort av en spesialisert robot, så ut over en innledende investering, vil de offentlige kostnadene være bagatellmessing i forhold til hva man trolig får tilbake. 

Her vil jeg si noe så svulstig som at vi står ovenfor en revolusjon av helsevesenet og livskvaliteten for millioner av mennesker. Dette kan være noe av den viktigste tekniske nyvinningen på årtier. 

På sikt kan man komme over de klassiske etiske dilemmaene knyttet til forbedring av menneskekroppen, men i første omgang synes jeg bare vi bør ønske cyborgene velkommen. 

tirsdag 21. juli 2020

Teknologi som verktøy i autoritære regimer



Husker da jeg først hørte om dette i 2014, og hvor folk ikke kunne tro dette var sant. Nå skal Venezuela bestille et lignende system og det er bare et spørsmål om tid, før det brer om seg i andre land med tvilsom ledelse. Forventer å se lignende løsninger i land som Hviterussland og Saudi Arabia før 2030. 

Det tristeste med det hele, er hvor stort potensialet denne typen teknologi har for å forbedre folks liv, som nå heller benyttes til å styrke regimenes kontroll 

Neuralink - The Rise of the True Cyborg




Musk har latt det dryppe noe informasjon nå og da, men vi vet enda ikke helt hva som vil komme fra Neuralink. Vi vet hva Musk ønsker, en sømløs integrasjon mellom menneske og maskin, som vil hjelpe trengende og sørge for at vi ikke blir utkonkurrert av AI. Hva vi faktisk ender opp med er for tidlig å si, men 28. august vil vi i det minste få en oppdatering fra selskapet. 

Er vi på vei til Ghost in the Shell, Shadowrun, Eclipse Phase, Deus Ex og Cyberpunk 2077-land? Eller ender vi opp med fancy høreapparat? 

onsdag 5. april 2017

Postmodernisme og anti-rasjonalitet



 Denne artikkelen setter ord på noe jeg opplever som et voksende fenomen i dagens samfunn. Alle som har opplevd ufruktbare diskusjoner med third wave feminists, spredere av fake news / alternative fakta, vitenskapsfornektere, social justice warriors eller andre lettkrenkede, kan nyte godt av å ha lest den filosofiske og historiske bakgrunnen til måten de argumenterer.

Kort fortalt kan man oppsummere den filosofiske bakgrunnen med at man ikke kan ha sikker viten, eller objektiv forståelse. Alt er subjektivt eller sosiale konstruksjoner. Budskapsmottakers tolkning er derfor like viktig eller viktigere enn intensjonen bak budskapet.

Filosofien har viktig tankegods innen nettopp filosofien, og et bruksoråde innen en del forskning. Den har derimot begrenset verdi i den virkelige verden. Dette er det ikke alle som har fått med seg.

søndag 12. mars 2017

En mer objektiv tidsregning


 
 
 
Dette at vår moderne tidsregning har en religiøs kalender som basis, er noe mindre heldig. Det fanger ikke alle som ikke er følgere av religionen, og det kaster vrak på alle menneskehetens prestasjoner som fant sted, før denne tidsregningen. Hva denne videoen foreslår, er noe som harmonerer godt med hva jeg selv kunne tenkt meg.

søndag 6. november 2016

Revisjon av boligpolitikken i Norge

 
 
 
Etter å ha lest artikkelen, vil jeg heller si at man må heller legge til rette for mer innovasjon, og skape mer arbeidsplasser. Ikke rasere det man har bygget opp for å sikre menneskelige forhold, slik som høyresidens strategi går ut på. Man bør unngå at for mange starter med "yrker" som Uber o.l. der alle er sin egen lykkes smed. Arbeidsmiljøloven bør være sterk og streng.
 
Problemet er i stor grad høye boligpriser, ikke krav til egenkapital. Egenkapital er et must, om vi skal greie å holde låneveksten i sjakk. Synker prisene, så synker egenkapitalkravet også. I dag er derimot økende andel kreditt, et vell så stort problem som boligprisene i seg selv.
 
Jeg synes det virker smart å flytte mer av skattebyrden fra inntekt til eiendom, men la å det være et romslig minstefradrag. Ønsker jo ikke å kaste ut barnet med badevannet. En del av bakgrunnen her er boligpriser, men også med tanke på fremtidig offentlige inntekter, når arbeidsledigheten stiger. En tredje grunn er av utjevningshensyn.  
 
Å hugge litt i rentefradraget tror jeg er bra. Null rentefradrag på bolig nr. to og hytter/feriehus, er hva store deler av dagens økonomer anbefaler. Dersom man mener dette fører til økte leiepriser, så får man heller finne tiltak som gjør noe med leieprisene. Økning i leieprisene er dog ikke noe som bekymrer mest, da etterspørselen styres til dels av prisen og betalingsevnen. Å sette opp prisen er ikke alltid like mulig, om man møter betalingsevnens tak.
 
At boliger er investeringsobjekter, er svært uheldig. Her bør -og kan det gjøres noen gode grep. Om målet er selveierdemokrati, så er det ikke interessant med boligbaroner. Det er heller ikke positivt samfunnsmessig at all ledig kapital kanaliseres inn i eiendom. Blir ikke så mye utvikling og innovasjon av det
 
Om det hadde blitt bygget mer, så ville det også hatt positiv påvirkning. Her er det særlig høydekriteriet som jeg vil kritisere. At man knapt kan bygge over seks etasjer i Norges største byer, er et latterlig kriterie. Man kan godt sonere, men sett ikke taket så lavt at det presser byene ut i grøntområdene, eller ut på matjorda. Sentralisering gir billige fellesgoder og infrastruktur, samt lave miljøkostnader.
 

torsdag 28. juli 2016

Økonomiske forbrytelser mot menneskeheten



Denne typen kriminalitet, fortjener livsvarig fengsel, samt konfiskering av alle eiendeler. Dette er folk som forringer livskvaliteten for millioner av mennesker, i vesentlig grad, og påvirker milliarder. En type kriminalitet som det tas alt for lett på. 

Intoleranse, sofisteri og ekstremisme




Det er lenge siden jeg har lest om et så gjennomgående angrep på fornuften. Det er sant som det er sagt; en løgn blir sannhet om den gjentas lenge nok. Når masser er enige i at 2+2=5, og at alle som mener noe annet bør undertrykkes, da vet man at noe er fryktelig galt.

tirsdag 5. juli 2016

Menneskelige jagerpiloter er allerede utdaterte



Ny programvare flyr droner så bra, at de utklasser erfarne jagerpiloter i simulatorer. Billigere, bedre og uten menneskelige kostnader; uten tvil de nye løsningene for luftforsvar.

lørdag 14. mai 2016

Enda mer fusjonsnyheter

 
 
Av og til så ser man bilder fra enorme maskiner brukt innen fysikken, om man blir usikker på om det er en faktisk maskin, eller noe klipt ut fra en sci-fi-film. Denne gangen er det ikke bare maskinens utseende som er som hentet fra sci-fi, men også hva den skal gjøre. Artikkelen har et kort klipp som demonstrerer hva som er intensjonen, men det får det hele til å virke enda mer fiksjonelt.

Artikkelen tar for seg en rekke selskap, som kjemper om å mestre fusjon, med en rekke forskjellige metoder og tilnærminger. Fremskritt innen teknologi har fått folk til å finne frem, gamle planer som i sin tid ikke var teknisk mulige. Nå som teknologien her tatt igjen visjonene, er det på nytt mulig å forsøke.

Måten teorier og teknologi løper side om side, og muliggjør hverandre, er ganske inspirerende i seg selv. Måten man innen vitenskapen kan "grene ut", for å forsøke forskjellige teorier og metoder, for å nå det samme målet, er også spennende.

Forskjellige metoder som hundrevis av fokuserte lasere, NIF's tilnærming, plasma-kammer i form av tokamaker og stellaratorer, hos ITER og IPP respektivt, og nå denne plasma-kompresjonsreaktoren hos General Fusion. Det er også en liten håndfull andre metoder som testes ut, men som ikke er like offentlig tilgjengelige enda, på dagens stadier.

Så da gjenstår det bare å se hvem som greier å løse gåten først. Penger, berømmelse og nobel-pris, samt mulig en verdensrevolusjon, venter den som lykkes.

Utarming av Afrika

 
 
Afrika er i stor grad fanget i en ond sirkel. De mangler apparatet for å hindre skattejuks, og de har for dårlige skatteinntekter til å skaffe seg det nødvendige apparatet. Internasjonale selskaper utnytter seg av kontinentets svakheter, og henter ut enorme summer i profitt. Profitten investeres så i finansprodukter, eller tas ut i lønn og utbytte, mot toppen av hierarkiet.

Som artikkelen her viser til, så er dette en virksomhet man har kjent til lenge, men pga skatteparadis og mange lands bidrag til hemmelighold, har man kanskje manglet noen brikker fra hele bildet. Med Panama-papirenes bidrag, har man fått en enda større forståelse for hvor stor grad av utarming man står ovenfor.

Land for land-rapportering, og internasjonale institusjoner for overvåkning, kontroll og rettsforfølgelse, ser ut til å være et behøvd virkemiddel her. Det er helt klart at de fattigste landene, har lite å stille opp med, mot bedriftenes spesialiserte advokater og regnskapsførere.

Slik økonomisk utarmelse, har vist seg å være like destruktivt for en stat, som kolonialisme. Om vi sammenligner et land under kolonistyre, med slavedrift, er mange land nå inne i en periode med føydalisme og leilendinger. Man har bare skiftet ut nasjonalstater med internasjonale selskap.

Om selskapene hadde betalt sin del av kaken, så kunne trolig de fleste land klart seg selvstendig. Uhjelp og bistand kunne vært avskaffet i de fleste tilfeller, på kort tid. Atter en gang ser man et velkjent mønster, hvor noen få, skor seg på flertallet. De fattige landenes innbyggere er offer for utarming, og rike lands skattebetalere finansierer plasteret på såret. 
 
 

søndag 1. mai 2016

Overvåkning; et tveegget sverd

 
 
Overvåkning er et verktøy, og som de fleste verktøy brukes til gode og dårlige formål. Hvorvidt overvåkning er bra, kommer ned til hvordan det gjøres, hvorfor det gjøres, og følgene. Dersom det er for å fange faktisk kriminelle, hindre faktisk terror eller redde folk som har havnet i uheldige situasjoner, så er det stort dett bra. Når det er for å tvinge en befolkning til å føye seg, etter en stadig mer tyrannisk stat, så falmer glansbildet litt.

Jeg er ganske opptatt av at man ikke bør være for negative, til overvåkning som virkemiddel, og at man heller fokuserer på hvorfor og hvordan det gjøres. Gjort rett, kan det være med på å forbedre livene til mange. Gjort feil, så er det oppskriften på mang en dystopi.

Kategorisk sett, er jeg ikke mot autoritære regimer heller, men historisk sett har de ikke veldig mange solskinnshistorier mellom seg. Det er derfor jeg ikke er alt for positiv til at stater som Russland, Nord-Korea, Iran og Kina er foregangsland for sensur og overvåkning.
 

Ateister som prester

 
 
Jeg må faktisk si meg enig i kritikken her. Selv om jeg ikke er tilhenger av religion, så blir dette dobbelt så falskt. Er man ateist, så kan man ikke påstå at man er kristen, da selv om man liker en del av budskapet, så er kristendom en pakke. Som kritikeren her påpeker, så finnes det fullverdige alternativer for folk som ikke tror på gud. Å kle seg opp i religionens klær, blir da feil.

Når det er sagt, så synes jeg det er et godt tiltak, å ha forsamlinger og møter, hvor verdensaktuelle saker belyses fra et etikkperspektiv. Man har trukket ut de beste delene av religionen, og droppet all overtroen. Dette er en type kultur-byggende foretak jeg kunne støttet. I Norge holder HEF en del lignende tjenester, noe jeg synes er bra.
 

Finanskrisens etterdønnionger for amerikanske arbeidsplasser

 
 
 
En veldig detaljert gjennomgang, av yrker etter finanskrisen. Oversikten er ikke helt perfekt, da den ikke er vektet for andre faktorer, men informasjonen man kan lese ut herfra er interessant. Vi ser at en del næringer aldri kommer seg igjen, pga konkurranse fra andre land, eller at markedene har endret seg. Oljenæringen skyter fart og eiendomsmarkedet stuper. Det siste kan lett forklares med det kunstig høye nivået, som i stor grad var skylden i finanskrisen. 
 
Oversikten viser115,1 millioner av de 116.4 millioner jobber i private sektor. Den tar ikke høyde for arbeidsplasser i offentlig sektor, eller jobber i privat utdanning. 
 
Anbefaler alle å sjekke ut artikkelen, da den inneholder en mer detaljert oversikt, yrkesgruppe for yrkesgruppe.

onsdag 27. april 2016

Konspirasjonsteorier, et substitutt for religion?

 
 
Psykose, ofte beskrevet som «tap av kontakt med virkeligheten». Dette er noe som slår meg igjen og igjen, når jeg leser den ene ville teorien etter den andre. Forsøker man å diskutere med de, blir man teppebombet av lange youtube-videoer uten faktuelt innhold. Påpeker man dette, tar det ikke lang tid før man blir blokket. Man er da en negativ innflytelse, ikke opplyst eller kjøpt og betalt. All fakta eller forskning, som motbeviser deres påstander er løgner, juks eller bestillingsverk.

Hvordan kan man argumentere mot noen som ikke anser fakta som fakta, men ikke har nok kompetanse til å avgjøre det selv? Personer som holder alle kilder folk ellers regner som solide, som kjøpte, og bare hører på internett-profeter i ekkokamre?

Dette høres for meg, skummelt likt som religion. Sunt er det ikke i alle fall

Tap på tobakksaksjer mot tap påført av tobakk

 
 
Regjeringens forslag til budsjett på helse- og omsorgsområdet er om lag 174,2 milliarder kroner. Realveksten er om lag 3,2 milliarder kroner, i 2015.

Tobakksrelaterte helseproblemer er en av de desidert største utgiftspostene her, og en av de største årsakene til død og lidelse i Norge. 16 milliarder høres ikke så mye ut da. Særlig ikke om man også regner inn alle midlene staten bruker for å begrense skadeomfanget.
 
 
 
Uavhengig av andre faktorer, så må vi trekke en linje i sanden, når det kommer til våre investeringer. Hvor går grensen hvor vi sier "ikke verdt det"? Atomvåpen, narkotika, menneskesmugling, blod-diamanter, terrorfinansiering? Hvor mye er et liv verdt, og kan vi med god samvittighet tjene penger på noe som tar så mange liv? De som klager på dette vedtaket, kan i alle fall ikke klage på Norges våpeneksport.
 

Radikalen Bernie Sanders

 
 
Denne artikkelen tar for seg mange av de samme oppfatningene jeg har omkring Bernie Sanders. Sanders er bare en radikal, i amerikanske øyne. I resten av den vestlige verden, er dette normen.

At amerikanske velgere ikke vet sitt eget beste, ble klart lenge før Donald Trump og Ted Cruz havnet i teten blant republikanerne. En episode som jeg har bitt meg merke i, var når Obama skulle innføre sin helsereform. Det ble da gjennomført en spørreundersøkelse blant uteliggere, og et stort antall av disse syntes det hørtes ut som en veldig dårlig idé. Altså en folkegruppe som har intet å tape, men enormt mye å vinne, ville stemt mot denne reformen. Folk jublet nesten i gatene når man avskaffet arveavgift, selv om innslagsfeltet der var på boliger til over fem millioner dollar. Hvilket segment av den amerikanske befolkningen, har hus til over fem millioner dollar? Hvor stor andel er tjent med dette? Marginalt, men majoriteten jublet.

Fra utsiden av, så fremstår den amerikanske befolkningen som et enigma. De forherliger anti-intellektualisme og religion, og dyrker kjendiser og millionærer som idoler. Om ikke dette er oppskriften på et rike som råtner fra innsiden av, så vet ikke jeg.
 

lørdag 16. april 2016

Religions påvirkning på samfunnet

 
En interessant og tilsynelatende vellbegrunnet analyse av religion i samfunnet. Det er jo ikke til å komme i fra at det er en komplisert problemstilling, og denne artikkelen belyser flere studier som stiller religion i et relativt positivt lys.
 
Noe som er viktig for meg, er dog noe som ikke blir berørt her, nemlig ekteheten. Altså er det reelt det som tilbes? I og med det ikke skal mye forskning til for å si det er lite belegg for religionene, så analyseres det her effekten ...på samfunnet, av at millioner av mennesker lever en organisert løgn. Dette er noe som byr meg i mot personlig. På lik linje med f.eks psudo-medisin, uavhengig av om det har positive effekter for de som blir behandlet.
 
Man kan selvfølgelig argumentere for at lykke kan være viktigere enn sannhet, men det har konsekvenser for hva det vil si å være menneske. Er kunstige opplevelser og minner like mye verdt som ekte? Er lykken uvitenhet? For meg, høres dette ut som en billig snarvei.
 
En annen ting som ikke tas opp her, er konsekvensene av at religiøse dikterer lover og regler i samfunnet. Hvilke verdier som legges til grunne når avgjørelser tas. Det sies noe om valgene til enkeltmennesker her, men lite om hvordan dette påvirker mennesker med makt. Det antydes at vellfungerende samfunn, fører til mindre religion, men sies ikke mye om religionens rolle, i samfunnets grad av vellfungerendhet. Når fundamentalt religiøse skal utforme skolepensum, diktere behandlingsmuligheter på sykehus, hva som er akseptabel bekledning eller legning.
 
Alt i alt, så var det anbefalt lesning, inkludert kommentarfeltet.
 

søndag 3. april 2016

Språkets funksjon, og dets internasjonale verdi

 
 
Språks primære funksjon, er kommunikasjon. Språk har mange andre funksjoner og verdier, men det ble skapt for kommunikasjon. De fleste andre verdiene til språk, kan fylles av andre løsninger, men ingen kan erstatte språk når det kommer til kommunikasjon.

Jeg vil derfor argumentere for at det som gjør språk bedre til kommunikasjon, i de fleste tilfeller da er et gode. Selv når dette går på bekostning av andre ting, så er det verdt det. Å bli kvitt språkbariærer vil trolig gjøre underverker for forståelse mellom land, kulturer og etnisiteter. Redusere rasisme, forenkle integrering, forbedre sosial mobilitet, gjøre arbeidsmarkedet smidigere og gjøre forskning både enklere og mer tilgjengelig.

Det å lære seg et annet språk, er veldig bra for hjernen, da det både tilbyr intellektuell trening, samt utvider hjernes perspektiv. Flere språk gir et større vokabular, og hjelper med å utrykke seg. Noen språk egner seg til lyrikk eller poesi, andre til taler eller offentlige dokumenter. Språk er ofte knyttet til historie, kultur og identitet. Kort sagt har språk flere funksjoner og verdier enn kommunikasjon, men poenget mitt står enda, at det er kommunikasjon mellom personer, og på tvers av tid, som er dets formål.

Artikkelen tar for seg automatiske oversettere, og at selv hvor bra de blir, så vil de trolig aldri erstatte menneskers evne her. Selv om det er naivt og jeg ikke tror det stemmer, så bommer det litt på målet, da alternativet er enten å ikke forstå i det heletatt, eller å bruke flere år på å lære seg språket bedre enn datamaskinene. Noe som ofte krever å bo i områder hvor språket prates over lang tid. Alt i alt, er det relativt store personlige invester som skal til å mestre et språk. I dag er det i alle fall en god håndfull språk som prates av flere millioner. Å mestre alle disse språkene er totalt urealistisk, så da sitter man igjen med et hovedspråk og toppen to ekstra språk man kan forholdsvis godt. Ellers er nivået dårligere enn datamaskinene. Ikke ideelt uansett.

Hva jeg ser som et mer realistisk scenario, er at antallet språk reduseres. Hver dag forsvinner språk og dialekter, og etterlater en hverdag hvor flere greier å kommunisere. Språk har verdi, men ikke så verdifullt som å kunne gjøre seg forstått. I en perfekt verden, kan alle prate med alle, og bare tanken på noe annet, vil virke fullstendig latterlig. Dialekter vil nok forekomme, så lenge vi har subkulturer og geografiske miljø, men disse vil motvirkes av sosiale media, globalisering og internasjonale kanaler. Dataspill, bøker, filmer, forskning og nyheter bryr seg lite om grenser, hverken kulturelle eller nasjonale, og slik er det bør være. Å kunne mer enn ett språk, bør være en hobby, ikke noe man behøver for å snakke med et annet menneske.   
 

Nytt om kald-fusjon

 
Det vitenskapelige miljøet har lenge vært skeptisk og avvisende ovenfor kaldfusjon, med god grunn. De sensasjonelle funnene har vært mange, men når de har blitt ettergått, har de stort sett vist seg å være hule. Mange ønsker å være den som kan skilte med oppdagelsen, og innkassere nobelprisen, noe som ikke nødvendigvis skaper de sunneste utgangspunktene for bruk av den vitenskapelige metode. Forskningsmiljøenes viktigeste valuta er troverdighet. Å være en forsker uten troverdighet, er i praksis en dødsdom. Du får ikke midler, og du får ikke publisert. Man har dermed skapt en situasjon hvor seriøs forskning i gråsoner er knyttet til høy personlig risiko. Når det da er mye vitenskap som taler mot kaldfusjon, blir det veldig vanskelig å overbevise noen om det motsatte, uavhengig av den faktiske forskningen. Det er ikke bare vanskelig forskning, men det blir også vanskelig å få mulighet til å gjøre selve forskningen.

Nå har det i de siste årene vært publisert stadig flere nyhetsartikler og akademiske papirer, som rokker ved det gjeldende bildet. Kritikken har blitt svakere, og resultatene tydeligere. Innrømmer gjerne at jeg er tekno-optimist, men vil si at det er på vei til å bli vanskelig å ikke tro noe skjer. Dagens kritikk koker stort sett ned til "det er ikke mulig" og blank avvisning, heller enn at eksperimentene blir ettergått og avvist på bakgrunn av faktiske feil. For all del, det er ikke alt som skal behøves motbevises igjen og igjen, som f.eks en del av kritikken mot vaksiner, evighetsmaskiner og lignende. Når det dog fremlegges ny data, så fortjener det en ny runde med sjekking.

Teknologien utvikler seg stadig raskere. Nye redskaper, teorier og materialer blir tilgjengeliggjort hvert år nå, og hva som nylig var umulig, trenger ikke lenger være det. Nylig ble en annen umulighet fremlagt for etterprøvelse; RF resonant cavity thruster, bedre kjent som EM-Drive. Kjent fysikk sier det ikke skal fungere, men foreløpige målinger sier det fungerer. Her også sliter man med å få anerkjente forskere og vitenskapelige miljøer til å bekrefte eller avkrefte. Man er også i fare for at ingen seriøse instanser, tør legge frem bekreftelser på teknologien, i frykt for å få ryktet sitt ødelagt. Heldigvis er det i dag muligheter å få kontakt med likesinnede via internett, og man kan komme ganske langt i prosessene før man må gå offentlig, noe som bedrer sjansene for at slik gråsone-fysikk, faktisk blir forsket på.

En verden med "gratis" strøm er vanskelig å se for seg, men vil uten tvil være et gode for folk flest på sikt. Det vil nok føre til store omveltninger, både med tanke på store multinasjonale selskaper, men også med tanke på nasjoner. Norge, Saudi Arabia og Russland, er bare noen av nasjonene som henter inn en stor del av inntektene sine via energiproduksjon. Faller behovet for kull, olje, gass eller vannkraft bort, vil det påvirke mange liv, men det kan være en pris verdt å betale.