Er big bang nødvendig

Spennende å se et "friskt" alternativ til big bang-teorien. Om teorien må forkastes til fordel for en ny og bedre teori, så vil det vise hvor robust vitenskapen er. At det er den beste teorien som gjelder, uavhengig av hvor etablert den gamle er.

 

http://phys.org/news/2015-02-big-quantum-equation-universe.html 

Integrering og muligheter

Jeg har stor tro på barnehage og SFO. Barn får muligheten til å tilbringe tid med barn fra andre kulturer og geografiske områder, i et trygt miljø og med tilstedeværelse av voksne som har studert pedagogikk. Det er trolig store gevinster for barn flest, men særlig innvandrerbarn. Disse får muligheten til å lære seg språk og normer i en mye bedre kontekst enn omgitt av personer fra andre kulturer. Integreringselementene er store. For foreldre betyr dette at man kan være til stedet i arbeidslivet, til tross for at man har et barn. Dette gir mestringsfølelse, inntekt og et sosialt nettverk. For foreldre fra andre kulturer er dette en gylden mulighet, da arbeidslivet er en veldig viktig arena for nordmenn. For kvinner fra mange kulturer, er dette en mulighet til å endelig komme seg ut av huset, få seg utdanning, jobb og økonomisk frihet.

http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Ja-til-gratis-kjernetid-i-barnehager-7996254.html



Vitenskaplig moral

Vi hører ofte argumentasjon fra troende, at uten religion, så kan man ikke ha moral. Som om gode handlinger er knyttet til en gud, eller frykten for evig pinelse. Konseptet slår meg som latterlig. Igjen kan vitenskapen komme med bidrag til menneskeheten.

 

http://www.ted.com/talks/sam_harris_science_can_show_what_s_right?language=en



Mental helse i kontkst med tro

Hva denne undersøkelsen fant ut, var at selvtillit og venner er det som avgjør din mentale helse, ikke om du er troende eller ikke. Det er om du utelukker tro i seg selv, som en mental lidelse. Det som overrasket mange amerikanere, var at man ikke hadde bedre mental helse som religiøs. Jeg blir mer overrasket over det motsatte.

 

http://www.businessinsider.com/atheism-isnt-bad-for-your-well-being-2015-4

Den nye imperialismen

Det er tydelig at Kina igjen har blitt en stormakt. De oppfører seg med like stor arroganse som Russland og USA. Der USA bruker sin politiske makt og Russland bruker militæret, bruker kina sin økonomiske makt for å kue naboene. Her er det stormaktspolitikk i praksis. De tar seg til rette og bruker en retorikk som er Nord-Korea verdig. At internasjonal lov bare står og ser på, tegner et dårlig bilde for fremtiden. USA kan krige hvor de vil, Russland kan invadere hvem de vil, og nå Kina, som kan ta hva de vil.

 

http://www.dagbladet.no/2015/04/29/nyheter/kina/kunstige_oyer/asean/sor-kinahavet/38914759/



Optimal inndeling

Å jobbe nært opp mot de etatene man skal samarbeide med, gir effektivitetsgevinst. Det merker jeg i stor grad på min egen arbeidsplass, og det virker innlysende i samfunnet. Det er så tydelig at det til og med har et eget term, cluster theory. Nå kjenner ikke jeg bakgrunnen for at inndelingen er slik den er, men på meg virker det logisk å samordne alle grensene slik at det blir minimalt å forholde seg til. kommuner, fylker og etater. Samtidig må man jo passe seg for å ende opp med en inndeling som med Afrika under kolonitiden. Der brukte man linjal, uten å kjenne til de geografiske eller kulturelle grensene.

 

http://www.nrk.no/norge/kritiserer-regionsoppdelingen-i-norge-1.12323544



La trollene sprekke i sola

Jeg støtter helt og holdent VGTV's satsing mot nettroll og personer med forkastelige meninger. Så lenge det gjøres på en sivilisert måte, så kan jeg ikke se annet enn positivt med å konfrontere slike individer. Dersom ingen gjør det, så vil de heller ikke lære at deres meninger, eller i alle fall måte å uttale seg på, ikke er akseptable. Ikke ønskelige. "For evil to flourish, it only requires good men to do nothing", sa vist nok Simon Wiesenthal. Det er det vi nå ser noen gjøre noe med. Det har vært lignende saker i Sverige, men de gikk primært etter folk som kom med trusler og netthat. Jeg synes det er like viktig å møte upopulære meninger til debatt. I Norge har vi ytringsfrihet, men det er ikke det samme som frihet fra å bli kritisert for sine ytringer. I dag er disse med på å dumme ned den offentlige debatten og å spre hat. De demoniserer folkegrupper og rakker ned på folk som viser sympati. Jeg respekterer andres rett til meninger, men grådighet, smålighet og manglende empati er ikke det samme som meninger, det er rett og slett dårlig oppdragelse.

 

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Nei_-det-er-ikke-ufint-av-VGTV-a-ringe-folk-som-skriver-i-kommentarfeltene-7994077.html



Sekularisering av samfunnet

Religion er en samfunnsskapt massepsykose, bygd på gamle eventyr og karismatiske ledere. Det har ikke noe å gjøre i et opplyst samfunn. Staten burde kutte all økonomisk støtte til organisasjoner som har som oppgave å spre, støtte opp om, eller praktisere religion. Det av kulturell eller historisk verdi burde tas vare på, i form av museum. I skolene burde barn bli kjent med stoffet gjennom historiefag og samfunnsfag. At religion har blitt mer omtalt i media, har i stor grad med alle grufullhetene som daglig utføres i religionens navn. Heldigvis for oss, er det meste et stykke unna, men vi burde nok se på hvordan vi kan bidra til et mer rasjonelt samfunn, også utenfor våre grenser. Sekulære skoler, beskyttelsesprogram for ateister og fordømmelse av uetiske religiøse praksiser. Når det gjelder spiritualisme, så er det i de fleste tilfeller like- om ikke mer ekstremt enn mange religioner. Det er dog mindre kontrollert, siden de ikke har noen øverste leder som staker ut kursen. En hver lager sin egen greie basert på lukkede grupper og tvilsom litteratur på internett. Ofte ser vi store overlapp mellom konspirasjonsteoretikere og "spirituelle". En usunn cocktail.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-Kristendom-taper-plass_-mens-islam-og-alternativ-spiritualitet-vinner-frem-7994606.html



Em-Drive

All teknologisk fremgang knyttet til raskere-enn-lyset-reise er veldig spennende. I dag er det en del teorier, men lite håndfast. Det forskes på noen teorier, som f.eks Alcubierre drive, men det gjøre på motsatte premisser av Em-Drive. Med Alcubierre drive'n har man utarbeidet det teoretiske, men vet ikke helt hvordan man skal gjøre det praktiske. Em-Drive'n er motsatt. Her har man en dings som gir en form for utslag, men man aner ikke teorien bak. Håper på et gjennombrudd for en av teoriene.

 

http://www.escapistmagazine.com/news/view/140606-NASA-May-Have-Accidentally-Stumbled-Across-Warp-Fields



Hall Thruster

Greit å få litt avklaring omkring denne farkosten. Tror nok den har testet en del forskjellig teknologi, men en slik kosteffektiv motor er jo alltids praktisk. Rom-droneteknologi er nok interessant nok i seg selv til å utforskes.

http://www.nbcnews.com/science/space/first-details-secretive-x-37b-space-plane-program-revealed-n349791



Tomt for land? Havet stiger? Værnet natur eller bygg? Ikke et problem

Å bygge på, i eller under havet er nok noe som det vil bli mer av. De fleste storbyene er bygget ved havet, så ca 50% av retningene fra sentrum fører ut i vannet. Med unntak av logistikk, så byr slike byer på mange fordeler, men vi må nok bli flinkere til å samle opp søpla vår om det skal være en bærekraftig løsning. Jeg hører at svaiing skal være et problem i høye bygg. Det kommer nok til å bli litt utfordrende i de flytende byene også. Bygg på havbunnen vil slite med lys, trykk og heis, plattformer slipper bølgene, men får vind i stedet. Blir spennende å se hva det blir til slutt. For ikke å snakke om internasjonal lovgivning og autonomitetsspørsmål. Skal de ha væpnede styrker for å forsvare seg mot pirater? De første blir nok liggende innenfor grensene til eksisterende stater vil jeg tro.

 

http://www.tu.no/bygg/2015/04/26/den-flytende-byen-skal-romme-tre-fjell-og-50.000-innbyggere 

Fremtidens bygg trenger ikke være stygge

Å bygge stort er dyrt, derfor prøver man å være så praktisk som over hodet mulig. Dette blir da gjerne kjedelige betongbygg med glassfasade. Men det er ikke nødt til å bli slik. Etter hvert som teknologien gjør bygging billigere, materialene sterkere og det blir økt fokus på miljø, så tvinges det frem andre kriterier til byggene. Vi ser at folk er mer fredelige i pene og rolige omgivelser, man produserer bedre og tenker både klarere og kreativt. Arbeidsplasser som Google og Facebook kjører hardt på dette.

En ting når det kommer til å bygge stort og superkompakt, er at man distanserer seg fra naturen. Dette er bra for naturen, kanskje ikke så bra for menneskene. Da er det viktig å skape øyer av natur, som f.eks hager og botaniske bygg

 

 http://www.telegraph.co.uk/culture/art/architecture/11512132/The-2015-eVolo-Skyscraper-Competition-winners-announced-in-pictures.html?frame=3254763&amgpage=1

A.I. Overlords

Utviklingen mot mer intelligente maskiner samler fart. Om vi noen sinne vil få til en virkelig kunstig intelligens, får vi vente og se, men i mellomtiden får vi i alle fall kraftigere datamaskiner. Vi er så avhengige av disse datamaskinene for å opprettholde vårt effektive samfunn og behagelige livsstil, at en forbedring i dem, vil gi store følger. I tillegg til dingser vi bruker, så er flere og flere disipliner innen vitenskapen på vei til å bli digitalisert. Det gjør at selv om utviklingen i den respektive disiplinen normalt sett er lineær, så vil teknologiens eksponentielle utvikling, gjøre den reelle utviklingen innen disiplinen eksponentiell. Den økte bruken av data innen nesten alle vitenskapelige felt sørger for dette.

http://www.washingtonpost.com/blogs/innovations/wp/2015/04/23/the-coming-problem-of-our-iphones-being-more-intelligent-than-us/

Behov for klarere lover

Det at ikke landene i regionen har klart å bli enige om dette enda, tyder på at internasjonal lovgivning har et stykke igjen. Det at Kina får lov til å ture frem i et bestridt område er ytterligere et et tegn.

http://www.dagbladet.no/2015/04/09/nyheter/utenriks/politikk/kina/filippinene/38605892/

Selvregulering innen genetisk forskning

Oppfølgingssak til forrige artikkel.

http://www.dagbladet.no/2015/04/24/nyheter/forskning/embryoer/38843242/

Moratorium

Man har nok godt av en enighet omkring genetisk forskning, men jeg synes ikke debatten i dag, er veldig anderledes enn debatten rund kloning for 10-20 år siden, og senere stamceller. Grunnen til at man ønsker et moratorium, er bare for å hindre at beslektet forskning må lide dersom det blir noe upopulære mediaoppslag. Jeg mener at de gode egenskapene til feltet mer enn godt nok forsvarer en videre forskning. Som vi så med både kloning og stamcelle-forskning, så ordnet det seg da de fikk forsket litt mer på det. I dag hører man knapt noe om emnet i media.

http://morgenbladet.no/samfunn/2015/genetisk_kirurgi#.VToPqvC8qVM

Ekspertuttalelser

Er det noe media elsker, så er det bombastiske og skråsikre meninger. Man ser gang på gang at journalister tolker uttalelser, eller vinkler saker, på vis som skaper størst mulige overskrifter. Den beste måten å omgå dette på, er å publisere uttalelsene sine selv.

Økonomi er noe man som regel deler i privatøkonomi og alt annet. De fleste har et godt grep om sin egen privatøkonomi, men ut over dette ser det ut som faget fort blir uhåndterlig. Til dels pga de økonomiske modellene og antagelsene som ligger bak, men også pga dette ikke er noe som undervises i skolen. Studerer man økonomi på høyskole eller universitet, så er det som regel bedriftsøkonomi eller finansøkonomi som er mest populært, men like vel, så skal alle og en hver uttale seg når det kommer til samfunnsøkonomiske spørsmål. Folk flest støtter seg da til hva de har lest i media. Det blir da som i andre debatter om obskure emner. Folk skyter fra hofta med all tyngde livets skole kan tilby.

Alternativt til den mediabaserte kunnskapen, så kan man ty til egenstudier. Det er risikabelt, da man kan havne i fellen å stole på dårlig informasjon, eller å få et for ensidig fokus. Et annet alternativ er å følge et par eksperters blogger. Man må bare være obs på at samfunnsøkonomi er en humanoria, og er til dels basert på menneskelig element, noe som gjør det nært umulig å finne en enkelt sannhet. Derfor bør man følge flere, gjerne med motstridende meninger. Økonomer finnes i mange farger, men de blå er de mest utbredte, så ha litt kritisk sans når man velger, slik at man får en balansert meny.

http://www.ba.no/meninger/article4536707.ece

Formueskatt

Formueskatten bør avvikles i dagens form. Den gjør mer skade enn godt. Man må heller vri fokuset over på skatter som fungerer utjevnende, uten å skade bedriftene. Å skatte uttaket av utbytte hardere virker som et logisk bytte. Det vil nok føre til mindre etterspørsel etter aksjer, siden avkastningen blir lavere, men vil til gjengjeld gjøre at bedriftene ikke bløs tom for kapital. Da kan mer brukes på investeringer og innovasjon. Det vil igjen kanskje føre til at de vokser raskere, og gir mer avkastning. Det er i alle fall klart at det ikke er enkelt å drive som liten- til mellomstor bedrift i Norge, og at de andelen utenlandske eiere i større bedrifter er på vei opp.

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Media-fratser-i-oppslag-om-rikingene-og-formuesskatten-Men-saken-handler-om-noe-langt-mer-alvorlig--7784689.html

Vidunderstoff

Grafen er vidunderstoff nummer én for tiden. Om det oppfyller alle ønsker og planer, så er nesten alt mulig. Billig ferskvann, grønn energi, kraftige batterier, you name it. Nanokarbonrør var veldig hot i en periode. Det skulle fikse alt. Hadde utrolige egenskaper. Men pga produksjonsproblemer og mulige helserisikoer, så er det ikke så mye medieomtale lenger. Håper at grafen ikke lider samme skjebne. At stoffet ble valgt ut til å være ett av EU's forskningsflaggskip, lover godt. Inntil videre, er det bare å følge med

 

http://www.digi.no/jobb_og_utdanning/2013/10/18/fantastiske-muligheter-i-grafen#cxrecs_s

 

 

http://www.digi.no/bedriftsteknologi/2015/04/14/-apner-doren-for-spinnbaserte-datamaskiner

 

 

http://www.digi.no/bedriftsteknologi/2012/09/11/ntnu-gjennombrudd-for-nanotrader-pa-grafen#cxrecs_s 

 

 



Vekstens pris

Som all krig, har økonomisk krig ofre. I kina har man ført en aggressiv kamp for å få veksten og nivået opp på dagens høyde. Innbyggerne og miljøet betaler for sin økte levestandard med helsen. Det er derfor godt å se at Kina tar grep. Kinesiske myndigheter er samtidig var for å skape for mange arbeidsledige, siden det bringer med seg andre store sosiale problemer. Jeg er spent på hvordan de har tenkt å løse problemet med masse arbeidsledige i de rurale områdene, uten at de kan tilby de enkle industriarbeidsplasser. Håpet er at de innfører et opplæringsprogram, hvor de hever innbyggernes kompetanse, slik at de kan ta del i mer avansert verdiskapning. Det er mange kinesere, så om alle får tilgang til skole, så er det garantert at noen av dem kommer til å gjøre innovasjon som hele verden kan nyte godt av.

Man trenger ikke tro på menneskeskapte klimaendringer for å skjønne at forurensning er ille. Økonomer flest setter likhetstegn mellom klimakrav og redusert vekst, men ut av strengere kår, får man innovasjon. Når det ikke lenger er mulig å produsere uhemmet, så er de med den beste teknologien, de som stikker av med gevinsten. Her har man muligheten til å få i pose og sekk. Bedre miljø og vekst. Dette bygger dog på at man har grunnlaget for å henge med i konkurransen. Da må man ha utdannet og kunnskapsrik befolkning.

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-gar-til-angrep-pa-smogen-7985653.html

 

Mennesklig arbeidskraft er på vei til å bli avleggs

Det er ikke noe tvil. Trendene er tydelige i at mennesker snart er avleggs. I de aller fleste yrker kan man se for seg roboter og dataprogrammer. Endringene vil nok bli mest omfattende i rike land, men vil trolig merkes mest i fattige land. I rike land vil folk omskoleres eller fanges opp av sikkerhetsnett. I fattige land vil det nok bli kjipt uten jobber. Håper at det arbeides med modeller for hvordan slike situasjoner skal håndteres. Man ser tendensene i Kina, hvor man har en stor emigrering fra landbruket i rurale strøk, inn til byene og håp om andre jobber. Dette kommer til å bli et stort samfunnsproblem, dersom det ikke håndteres bra. Tror dog at dette kommer til å bli et paradigmeskifte til det bedre, på sikt.

http://www.aftenposten.no/okonomi/n-av-tre-norske-jobber-kan-bli-digitalisert-7981492.html

Resursutnyttelse

I byene brukes det mengder av kvadratmeter, på ting som ikke har behov for masse vinduer. Alt fra veier, parkeringsplasser og annet transportrelatert, til kjøpesentre, lagre og en del arbeidsplasser. Kraftverk, kloakkprosesseringanlegg, svømmehaller og mer til. Forskning viser at folk trenger lys for å trives, men man må ikke ha det hele tiden.

Det hadde vært praktisk med underjordiske tunneler i byene. Da kunne man ha kuttet ned på salting/strøing og bryting om vinteren, og handelsstanden hadde ikke trengt å ha dårlige dager pga regn eller vind.

http://www.bbc.com/future/story/20150421-will-we-ever-live-underground?ocid=fbfut

En overgang til utbytteskatt

Et bra skattesystem er ment å finansiere offentlige tjenester og drive utjevning, uten å skade verdiskapningen. Dagens system i Norge har en del problemer med det. I Norge skattes bedrifter ut i fra notert verdi, noe som betyr at eierne må betale skatt som om at selskapet var en del av deres likvide formue. Resultatet er at eierne er tvunget til å ta ut verdier av selskapet, for å betale skatt. Jeg er svært positiv til at eierne skal betale skatt av sin formue, men denne formen for skattelegging skader selskapet mer enn det ganger samfunnet. Man må altså finne en måte å opprettholde de absolutte skatteinntektene, både på kort og lang sikt, uten å skatte arbeidende kapital. Jeg ser for meg at man heller burde skatte ut i fra utbytte.

Scheel-utvalget ønsket å kutte inntektskatten helt, men her ser jeg heller at man kanskje burde legge seg mot et høyere bunnfradrag og skatte all "inntekt" likt. Utbytte er en form for inntekt, på lik linje med overskudd ved salg av aksjer, eiendom og arbeidstimer. Det er en finansiell gevinst ved å utføre en handling, som å stille kapital til rådighet, på lik linje med arbeidskraft eller land.

Ellers må vi bli bedre til å skatte internasjonale selskaper. Overskuddflytting er en styggedom, som setter land opp mot hverandre og skaper umulige situasjoner for land med utgifter. Skatteparadis har ofte situasjoner som gir de muligheten til å tilby vilkår mer normale land ikke kan matche. Dersom Norge er et attraktivt marked, så har selskapene råd til å skatte av verdiskapingen.

http://e24.no/makro-og-politikk/smaabedriftene-vil-kutte-i-formuesskatten-foer-selskapsskatten/23435387

Nå mulig å kjøre bil- i tredje person

Utrolig hva man kan få til, når man kombinerer fire 190-graders kamera og en datamaskin. Her kombineres videostrømmen og tolkes av datamaskinen, på en slik måte at man kan se fra en vinkel, der det ikke er et kamera. Imponerende.

http://e24.no/digital/denne-3d-teknologien-skal-fjerne-doedvinkelen/23438242

Trondheim sentrum - Oslo sentrum, på under timen, med påstigning og det hele

Vi hadde nok hatt en slik på berget, hadde det ikke vært for berget. Norge er et pent land. Med daler, fjorder, fjell og mer til. Den norske naturen er pen å se på, men særlig vennlig mot infrastruktur er den ikke. Høyhastighetstog og veibane krever lange rette strekninger, med minst mulig helning. Dyrt å bygge ut er det også, så da er man avhengig av at mange bruker opplegget, for å tjene inn investeringen. Dessverre er ikke demografien med oss heller. Men det må sies at det hadde vært greit å kunne krysse landet på langs, uten at det skal ta tre reisedøgn.

http://www.tu.no/samferdsel/2015/04/16/japansk-svevetog-kjorte-i-590-kilometer-i-timen

Hvordan blander man autoritær religion med demokrati?

Jeg mener at personer som skal styre, bør gjøre det så objektivt som mulig, ut fra rasjonelle prinsipper. Religion er, for meg, mange måter det motsatte.

http://www.nytimes.com/2007/04/15/weekinreview/15sims.html?_r=0

Automatiseringen skjer på de fleste plan

Digitalisering og automatisering sprer om seg. Her ser vi hvordan det begynner å ta tak i tyngre industri også. I gruvedriften har man allerede en del fjernstyrte kjøretøy og verktøy og det implementeres nå i personkjøretøy og kollektivkjøretøy. Her ser vi det er varetransportens tur.

http://www.tu.no/industri/2015/04/16/slik-skal-digitalisering-revolusjonere-skipsfarten

Nyeste mote innen militære droner

Droneteknologi er spennende på mange måter, blant annet fordi teknologien lett kan overføres til det sivile. Autonome biler og fly er på vei allerede, og systemene som brukes her, nyter helt klart godt av utviklingen på andre plattformer.

Debatten om bruk av fjernstyrte våpen i strid er en annen. Jeg ser en helt klar trend når det gjelder kriger for tiden. Den er at det er ujevne parter. Det er er ofte opprørere eller annen type milits, mot regjeringsstyrker eller koalisjonsstyrker.  Som regel er det en part støttet av vesten, mot en annen part som ikke kan stille i nærheten av de økonomiske musklene til rådighet. Om man velger å støtte en teori om at et hegemoni med en totalt overlegen part, vil gi insentiver for fred, så er nok droner velkommen. Det lar den sterke part drive krigføring uten tap av menneskeliv. Det andre alternativet kan man tenke seg til selv. Uansett senario, dronene er nok kommet for å bli.

http://www.tu.no/industri/2015/04/17/amerikanerne-vil-bruke-dronesverm-i-krig

Mest religiøse og mest korrupte

Tydelig at ikke gudfryktighet skaper ærligere mennesker. På papiret kan det virke som en allviten  dommer, og evig straff eller belønning, ville ha god påvirkning på individers oppførsel. Det ser ikke ut til å stemme mye over ens med virkeligheten. De fleste studier viser religiøse til å være like kriminelle som de øvrige. Om ikke det sier noe om hvor irrasjonelle en del troende er, så vet ikke jeg. De tror de vil oppleve evig pinelse om de synder, men gjør det likevel. Høres ut som galskap.

 

http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=9803

Rocket Science

3D-printet, batteridrevet rakettmotor. Bare beskrivelsen er kult nok i seg selv, men at de skal frakte ting opp i rommet gjør det lille ekstra. De sier selv at dette er en av de største endringene innen raketteknologi på mange tiår. At kommersialiseringen av rommet har ført til en del bra, er jeg ikke i tvil om. De selskapene som i dag kjemper om å bli ledende i romfrakt, opererer med fraksjoner av de kostnadene man historisk har brukt. Ikke at jeg tror dagens rom-eventyr hadde vært mulig uten fordums kjemper. Deres bidrag til kunnskapen har vært uvurderlig, da ingen private aktører har hatt muligheten til å ta de finansielle utfordringene og risikoen. Om utviklingen fortsetter slik, så er det ikke mange tiårene før man kan ha råd til romturisme som middelklasse.

 

http://www.ibtimes.co.uk/world-first-battery-powered-rocket-unveiled-that-built-mostly-3d-printed-parts-1496539?hc_location=ufi


http://www.popsci.com/rocket-labs-got-3d-printed-battery-powered-rocket-engine 

HUD rett i øyet

Noen uker etter at det første menneske ble selvbevist, så har det ønsket seg augmented reality, som direkte linket til øyet eller hjernen. Trolig. Og nå nærmer vi oss. Er et stykke igjen, men ser oftere og oftere slike artikler, og ingen røyk uten ild. Ser for meg at det kan bli problemer knyttet til oppgradering av hardware, og at hacking/virus kan bli skikkelig kjipt, men det er potensiale for store fordeler.

http://www.ibtimes.co.uk/darpa-cortical-modem-connects-brain-directly-computer-electronic-telepathy-telekinesis-1488476

Koloniseringen av Mars

Ting tyder på at vann på mars kan være enklere å få tak i, enn først antatt. Det er gode nyheter. Er nok en stund til det bare er å sette seg på rom-bussen, men i begynnelsen teller alle stegene

 

http://www.newscientist.com/article/dn27329-nasas-curiosity-rover-finds-astronauts-could-farm-water-on-mars.html#.VS61mNiJg6Y



Opplysningstidens idealer

Hva en tror, endrer ikke fakta. Det er som med Platons ide-verden, hvor de absolutte svarene eksisterte side om side med alskens tolkninger, i den virkelige verden. Folk danner seg så mange fantasier og overbeviser seg om alt mulig. Er det noe som gang på gang er bevist, så er det menneskets evne til å lure seg selv og andre. René Descartes beskrev en verden hvor vi ikke kan stole på våre egne sanser, hvor vi alltid må tvile. Det er her den vitenskapelige metode kommer inn. Metoden er vår beste måte å sortere sannheter og usannheter.

Stort sett alt rundt oss i dag kan vi takke vitenskapen for. På godt og vondt selvfølgelig, men uten tvil mest for det gode. Det meste av statistikk og studier viser at vi gradvis lever i en bedre verden. Sykdommer, barnedødelighet, analfabetisme, sult og fattigdom er på vei ned. Likestilling, effektivitet, levestandard og antall valgmuligheter er på vei opp. Vitenskapen gir oss medisiner, maskiner, strøm, vann, mat, råvarer, transport, datamaskiner og kommunikasjonsmuligheter. Den lar oss belyse det ille og samles om det gode.

Det er derfor det er så provoserende og skremmende å se folk som klynger seg til overtro, fantasier og psykoser. Vitenskapen truer deres levesett, så de kjemper i mot. De har tidligere hatt all makt, men nå utfordres de. Rasjonalitet blir et alternativ til det dogmatiske. Denne kampen om å beholde makt har polarisert debatten og skapt grupperinger som er helt blinde for hverandre. Noen av disse gruppene er store nok til å  diktere politikk og kultur i hele verdensdeler. Disse dogmatiske systemene, bygget på irrasjonalitet, frykt og kunnskapsløshet er reelle trusler for en hver. Fanatiske religiøse utgjør den mest synlige gruppen blant disse. De styrer fra terrorregimer i Midtøsten, propagandamaskiner i Vatikanet eller via mektige lobbyer i USA. De er den virkelige busemannen i skapet. De som ikke bare tror på det irrasjonelle, men også handler ut i fra det og påvirker verden i den retningen. Det er derfor vi trenger et større fokus på vitenskap og utdanning, derfor vi trenger folk som er villige til å slå et slag for det ekte.

 

http://www.aftenposten.no/viten/Vitenskapens-moderne-misjonarer-7976382.html



Forskning på livsforlengelse

Døden i enden av et langt liv, trenger ikke være så ille i seg selv, men skrantende helse på veien dit, er ønskelig å kvitte seg med. For min del kunne man kvittet seg med ufrivillig død også, men det er nok et lengere stykke frem i tiden. Inntil da får vi nøye oss med å sakte leve lengere og friskere.

 

http://www.livescience.com/50409-longer-life-span-anti-inflammatory-genes.html



Ikke all moderne kunst er ille

Bare en liten bildeserie med stilige statuer

 

http://www.philipjacksonsculptures.co.uk/Large_works/index.htm

 

Kortversjonen:

 

http://9gag.com/gag/azEZ8Ep?ref=android.s.fb 



Politikerne krangler, og byene forstoppes

Det er typisk norsk å bo i et lite hus på landet, eller ved havet. Helst med noen km til nærmeste nabo. Det var i alle fall slik, til majoriteten valgte å flytte inn til byene. Det er i byene mye skjer. Med unntak av råvareproduksjon og turistnæring, så skjer stort sett det meste i byene egentlig. Det at folk ønsker å bo i by, er ikke lenger en påstand, men et faktum. Da er det nærliggende å tro at folk er kjent med, og godtar, hva det betyr å bo i by. Det er mer bråk, mindre natur, mindre sol, flere naboer og husene er høyere. Forskjellen mellom huset på landet og huset i byen, er tettheten. Da må det aksepteres at det bygges i høyden. La marka leve, la dyrene, turistene og camperne ha naturen. Samle betongen og asfalten i byene, så kan folk oppleve begge deler. Jo tettere byene er, jo kortere er det til områdene som ikke er byer. Bygg smart, fremtidsrettet og høyt, er mitt argument i debatten.

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/boligmarkedet/vil-du-bo-i-en-saa-hoey-boligblokk-ap-er-aapen-hoeyre-sier-nei/a/23433557/



Robotene kommer

Mer robot-relaterte nyheter. Er spennende å se at utviklingen går såpass fort som den gjør.

 

http://e24.no/jobb/fremtidens-arbeidsliv/robotiseringen-av-samfunnet-har-allerede-startet/23433087



Robo-kokk

De klipper plenen, de støvsuger og vasker gulvet. Snart vil de kjøre bilen din og lage maten din. Robotene er  virkelig på vei

 

http://www.iflscience.com/technology/robot-chef-home-could-arrive-2017



Fortettig i byer, og lavere pris på boliger

Fortetting er inn, når det kommer til byer, og da særlig storbyer. Det fører med seg store gevinster i form av innovasjon, lavere infrastrukturkostnader og stor gevinst i form av tidsbesparelser for innbyggerne. Kompakte byer er effektive rett og slett. Det kan gå ut over offentlige rom, grønne lunger og parker, og kan føre til forslumming, kriminalitet og støy om det gjøres feil. Et annet minus er at gamle bygg må rives, uavhengig av historisk eller kulturell verdi, for å gjøre plass til nye bygg. Populære byer sliter også med at kvadratmeterprisene stiger kraftig. Hva jeg anser som den åpenbare løsningen er å bygge i høyden, og ta litt i når man først bygger. Om man bygger ett bygg som 432 Park Avenue, som er på ca 38'000 kvadratmeter fordelt på 89 etasjer, så kunne man fått rundt 500-900 leiligheter (ca 70 kvadratmeter til 40 kvadratmeter), og det i en blokk som bare tar i underkant av 60x60 meter grunnflate. Det er nok ikke den mest økonomiske versjonen, men viser hva man kan gjøre. Kaste inn noen butikker i bunn, treningssenter midt i, restaurant i toppen og park på taket, så har man nesten et fungerende samfunn. Bygg så en håndfull slike med en avstand på noen hundre meter. Billige og ettertraktede leiligheter.

432 Park Avenue stikker opp i midten. 426m høyt

 

 

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Skal-vi-ikke-ha-boliger-til-overkommelige-priser-for-sykepleiere-og-larere--7962758.html

Biometrisk identifisering

Tenk deg et senario hvor du slipper å huske koden for å komme inn døren på jobb. Du slipper å huske skiftende passord for å logge deg på jobb-pc eller lignende. Eller hvor politi, banker og vinmonopol kan være sikker på at det er riktig person de har med å gjøre. Sykehus kan identifisere pasienter som har være i en ulykke og ikke har muligheten til å identifisere seg selv. Utmerket. Slik teknologi kan selvfølgelig, som all annen teknologi, misbrukes. Noe vi må være på vakt mot.

 

http://news.discovery.com/tech/gear-and-gadgets/iris-scanner-identifies-a-person-40-feet-away-150410.htm?utm_source=facebook.com&utm_medium=social&utm_campaign=DNewsSocial



Obligatorisk tipsing er en avskyelighet

Det er en sort økonomi som ødelegger jobbmarkedet for mange personer. Man kan si hva man vil om at det bidrar til bedre service, men jeg er av oppfatningen av at man skal få en betaling for jobben en gjør, fra arbeidsgiver. Arbeidsgiver har ansvaret for å innhente betaling fra kundene og fordele dette på sine ansatte. De ansatte skal ikke trenge å hore seg ut for småpenger, og kunder skal ikke trenge å betale mer enn den annonserte prisen, i frykt for ubehagelige situasjoner. Personer som reiser på jobbens regning får i tillegg denne utgiften som de har problemer å dokumentere, og får derfor ikke returnert beløpene. Tipsing burde kun være noe man gjør, om servicen eller tjenesten som leveres er bedre enn forventet.



http://www.aftenposten.no/meninger/tegnehanne/Tegnehanne-Jeg-liker-ikke-praksisen-med-a-tipse-Spesielt-ikke-i-USA-7975443.html

Økt sikkerhet på veiene

Den største grunnen til ulykker i trafikken, er den menneskelige faktoren. Med høy margin sørger sjåføren for at bilen havner utenfor veien eller kolliderer med noe. Det er en av de største dødsårsakene etter krig, sult og sykdom. 1,3 millioner dør i krasj hvert år, 2,2% av alle dødsfall, og 20-50 millioner blir alvorlig skadet. Ved å fjerne den menneskelige faktoren fra veiene, så kan vi spare en masse død og lemlestelse. Som en bonus vil vi frigi masse tid til å lese bøker, surfe eller sove. Transportindustrien kunne spart seg milliarder og blinde kunne skaffet seg bil.

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Fremtiden-er-forerlos-7976748.html

 

 

 

http://asirt.org/Initiatives/Informing-Road-Users/Road-Safety-Facts/Road-Crash-Statistics



Usunn praksis

Jeg har forståelse for hvordan insentivordninger, som bonuser, fungerer. De har både fordeler og ulemper. Fordelene er at de bidrar til å motivere personer til å yte mer, men det kan også bidra til å skape usunne miljø på arbeidsplassen. Jeg personlig synes at bonusordninger bør holdes på det nivået de er i dag, altså maks 100% av ledende ansattes fastlønn. Optimalt burde maks fastlønn også vært en funksjon av laveste årslønn i bedriften.

http://e24.no/jobb/abg-sundal-collier-ber-om-aa-faa-lov-til-betale-millionbonuser/23430478



Boom and Bust

Er det noe vi ikke trenger, så er det en ny økonomisk krise. Vi sliter enda med etterdønningene etter forrige omgang, og mange land er enda midt oppi. Å sikre seg ved å stramme inn finansmarkedene tror jeg er en bra strategi. Når det lønner seg mer å sette alle pengene sine i finanspapirer, så blir det gjort mindre produksjon, investeringer og forskning, samt at det er med på å skape større ulikheter i samfunnet. Litt risiko er sunt, masse risiko derimot er direkte giftig. Too big to fail er rett og slett too big.

 

http://www.aftenposten.no/okonomi/IMF-frykter-at-store-fond-kan-skape-nye-finanskriser-7973825.html?utm_source=Facebook&utm_campaign=Echobox&utm_medium=Social



Spennende utvikling

Kostnadene for å få ting i bane synker stadig. Flere og flere selskaper ser potensialet i enten gjøre ting i rommet, eller å få ting opp dit. Denne gjenbruksteknologien er imponerende. Bare det å få en slik sylinder til å lande oppreist er en prestasjon i seg selv, å gjøre det fra rommet er hva sci-fi handler om.

http://www.extremetech.com/extreme/203209-spacex-will-try-landing-its-falcon-9-rocket-on-a-drone-ship-again-on-monday

Potensiel løsning på mat i byene

Jordbruk bruker mye vann. Byer bruker mye mat. Transport av mat bruker mye energi og forurenser masse. En opplagt løsning kan da være å dyrke mat i byene. Ved å bruke vertical farms, så får man utnyttet resursene godt. Usikker på energiforbruket av en slik bygning, eller hvor økonomisk bærekraftig de er i dagens økonomiske miljø, men jeg tror det bare er et spørsmål om tid før de blir implementert i industriell skala.

 

http://www.verticalfarm.com/

Eksempler på konsepter er f.eks Pasona O2 i Tokyo eller Plantagon i Sverige.

http://plantagon.com/