Er borgerlønn løsningen når alle er arbeidsledige?

 

http://www.curiousapes.com/youll-have-to-choose-sooner-than-you-think-basic-income-or-dystopian-slavery/

 

Jeg ser mange argumenterer for at borgerlønn, er løsningen på alle problemene med den fjerde industrielle revolusjonen. På mange plan er jeg enig i argumentasjonen, siden folk må ha penger, selv uten jobb. Uten penger vil man raskt få situasjoner med sivil ulydighet, eksplosiv kriminalitet og ende opp i en failed state, eventuelt i et militært fascist-styre. Alle senario som udiskutabelt er lite ønskelig.

Problemet jeg, og mange andre kommer tilbake til, er at det ikke er noen gode modeller som forklarer hvordan dette skal finansieres. Joda, man kommer til å kutte store deler av dagens trygdeordninger, og joda, reduksjonen i byråkratiet kommer til å spare inn en masse penger, men det er ikke nok.

 

"I 2015 er statens samlede inntekter beregnet til 1329 milliarder kroner og samlede utgifter til 1199 milliarder kroner. Lånetransaksjoner er ikke medregnet i tallene. Holdes også petroleumsvirksomheten utenom, er inntektene 987 milliarder kroner og utgiftene 1161 milliarder kroner. "

Med en befolkning på 5.207.689 personer ved inngangen av 2016, vil 20.000 kr pr pers, hver måned, bli nesten1250 milliarder kroner. Altså nesten hele det norske statsbudsjettet. Om man trekker fra de under 16 år, så er man fremdeles oppe i 1010 milliarder kroner i utgifter til borgerlønn alene. ikke bærekraftig

Når alle er uten jobb, så vil vi ikke lenger få inn inntektsskatt eller arbeidsgiveravgift. Om folk ikke har penger, så får man ikke inn hverken merverdiavgift eller avgifter. De eneste som da kan beskattes er bedrifter og de med formue, og bedriftene ønsker man jo ikke beskatte, siden det er de som skaper de få arbeidsplassene som er igjen. Om ikke formuende personer skal betale for borgerlønn til alle i landet, så må vi finne en annen løsning på problemet vårt.

I dag er økonomien, og i stor grad samfunnet, bygd opp rund systemer som anses som Keynesianisme. Altså at det er sirkulasjon av penger som skaper velstand. Jo raskere sirkulasjon, jo mer velstand. Når pengene slutter å sirkulere, eller i alle fall bremses kraftig opp, så taper alle.

Alt annet likt, så skulle man tro bedriftene ville tjene masse på denne utviklingen, altså færre utgifter pga automatisering, samt færre ansatte. Da kan mer av overskuddet brukes til utvikling og utbetaling av overskudd. Dersom staten kjøper seg opp i bedriftene, så vil staten kunne være mottaker av overskudd, som igjen kan utbetales som borgerlønn. På denne måten holdes pengemengden i alle fall i bevegelse.

En annen faktor, vil være prisreduksjon. Med færre kostnader, vil prisene reduseres gitt at det er konkurranse i markedet. Om vi da regner med at utgiftene for personer halveres, er fremdeles 505 milliarder en stor post, men da ikke veldig mye større enn dagens 419 milliarder til folketrygden.

Ideologisk sett har høyresiden vært motstander av at staten skal eie bedrifter, men ikke vært kategorisk motstander av borgerlønn. Er derfor spent på hvordan dette skal løses i fremtiden.

At staten kjøper seg massivt opp som langsiktig aksjeeier, kommer derimot til å ha en effekt på aksjemarkedet. Om de ikke kontinuerlig kjøper og selger, vil volatiliteten i markedet roe seg en del, og trolig skape lavere vekst på børsen. Dette burde ikke være et problem, da mye av børsen verdiutvikling er fiktiv, presset av spekulasjon og bobler. Med en roligere utvikling, vil forhåpentligvis veksten være mer reell, og ikke så påvirket av kraftige korrigeringer.

 

Håper å se noen reelle beregninger på dette snart, da det er som artikkelen sier, på vei til å bli for sent.

 

Bitcoins. a bit too small-scale?

 

https://www.technologyreview.com/s/600781/technical-roadblock-might-shatter-bitcoin-dreams/

 

Selv om denne artikkelen sikkert ikke vil være nådestøtet, for bitcoin-drømmen, så begynner problemene å hope seg opp. Det er for lite antall "penger", stater greier ikke å bestemme seg for om de skal forbys, eller tillates. Om de tillates, så vet man ikke om de skal regnes som valuta eller verdipapirer. Og nå sier MIT at volumet av transaksjoner, trolig ikke kan skaleres opp nevneverdig.

Noe av problemene kan nok løses, noe av seg selv, annet etter hard arbeid. Bunnlinjen blir dog, at selv om akkurat dette forsøket på en kryptovaluta har gitt masse god informasjon og ideer, så er ikke dette valutaen som kommer til å ta over verden. Mulig at andre eller tredje-generasjon har en sjanse, men bitcoins har jeg ikke troen på. 

 

Saudi Arabia og politisk insolvens.

 

http://www.theatlantic.com/international/archive/1857/11/saudi-arabia-collapse/463212/?preview=PfoXioca1_iHQ9_7TgFj5JtnX7I

 

De fleste er kjent med at Saudi Arabia er den av vestens allierte, som trolig har flest svin på skogen. Et forkastelig regime med en forkastelig ideologi, og en forkastelig holdning til menneskerettigheter. Til nå har de sluppet billig unna pga olje, strategisk beliggenhet og politiske ferdigheter.

Nå er Abdullah død, og hans arvtager mangler mange av hans politiske egenskaper. Oljeprisen er på sitt laveste på mange år. Regionen er i kaos og ringvirkningene kan kjennes langt utenfor Midtøsten. Saudis sponsing av terrorisme, har lenge vært en pris deres allierte, har vært villige til å akseptere. Spørs om dette er på vei til å endre seg nå.


 

Dårlig økonomi merkes nok godt i et land, der politisk stabilitet har vært kjøpt for penger. Om landet greier å reformere seg ut av denne krisen, eller om de vil ende opp som Irak, vil tiden vise, men er det noe vi bør ha lært av tiden etter 9/11, så er det at forkastelige regimer ofte er å foretrekke fremfor kaos. Et kort regimet enda kan finne på å spille, er å starte en krig for å flytte fokuset bort fra situasjonen innenriks. Både Yemen og Syria er kandidater, og man kan ikke se bort fra deltakelse i kampen mot IS.

En ting er i alle fall klart, og det er at dagens situasjon vil endre seg, og at det trolig vil skje i løpet av 2016-2017.

Algoritmer som CEO

 

http://www.mckinsey.com/global-themes/leadership/manager-and-machine

 

Med fremveksten av algoritmer, bedre bruk av Big Data, og smartere A.I., så ser vi at flere jobber blir automatisert. Som regel er det de tunge, kjedelige og repetitive oppgavene langt nede i næringskjeden, som blir skiftet ut. Nå ser det dog ut til at teknologien, begynner å ta igjen stillinger høyere oppe i næringskjeden, og selv ikke CEO'er eller styremedlemmer i større bedrifter kan føle seg for trygge.

Artikkelen går relativt dypt til verks, og tar opp mange interessante problemstillinger. Hva er de unike egenskapene hos mennesker, som ikke kan simuleres av en komplisert nok datamaskin? Samtidig har datamaskinen muligheten til å veie enorme mengder fakta og verdier opp mot hverandre, samtidig som de sjekker trender og markeder i samtid.

 

Jeg tror mange bedrifter av litt størrelse, vil være tjent med å innføre en lærende algoritme, som et observerende styremedlem, så snart som mulig. Dette vil gjøre at de tidligere enn andre aktører kan begynne å høste gevinster fra systemets avgjørelser og råd.

 

Blockchain

 

http://www.aftenposten.no/kultur/Her-er-maskinen-som-vil-gjore-tillit-overflodig-8364279.html

 

De fleste kjenner nå til Bitcoins, den digitale kryptovalutaen. Betalingsmidlet som stort sett brukes av kriminelle, til å utveksle varer og tjenester, på internetts mørkere kroker. Det som nå er et Buzz-ord i mange software-selskap, er systemet som Bitcoins bygger på; Blockchains.

Artikkelen her går bra igjennom hva som er de viktigste punktene hos Blockchain-teknologien. At dette kommer til å gjøre et relativt stort inntrykk på markedet, er uten tvil hos meg. Om den jevne forbruker kommer til å merke så mye, er mindre sikkert. Selskap jobber nå på spreng, for å være først uten med salgbar teknologi. Jeg tror patenter basert på teknologien, kommer til å bli uhyre verdifull, og at de fleste systemer som har med utveksling av informasjon eller verdier, samt offentlig informasjon, vil ta i bruk denne teknologien innen få år.  

 

3D-printing av hus, og Norsk teknologisk etterslep

 

http://www.aftenposten.no/okonomi/Ditt-neste-hus-kan-bli-3D-printet-8362569.html

 

"Hva skal vi leve av etter oljen?" Spørsmålet stilles oftere og oftere. Svaret er som regel i området av "Kompetanse," "Teknologi" eller "Nyvinning." Dette er jo tross alt felt som Norge har et komparativt fortrinn på, med vår høyt utdannede befolkning, moderne infrastruktur og høy grad av teknologiske løsninger.

Det ser dog ut til at det blir med ordene. Når det kommer til å satse på ny teknologi, er det overraskende lite engasjement. Ikke mange år siden, takket Norge nei til å være partner i et samarbeid med Sør-Kora, knyttet til utvikling av mag-lev. Forskning på thoriumskraft er knapt en budsjettpost. Vi har bra forskningsmiljø, men det bevilges relativt lite sammenlignet med tilsvarende land. Og nå leser man at næringene ikke ønsker å ta i bruk ny teknologi, i frykt for at det kommer til å gå på bekostning av ansatte. Det kommer sikkert til å gå bra, når hele næringen blir outsourcet til land med den teknologiske kunnskapen. Gikk bra for luddittene.

Om vi skal leve av teknologi, så må vi starte å fokusere på teknologi. Oljeprisen stuper, fremtiden lar seg ikke vente på.  

 

"The end of Moore's law"

http://www.nature.com/news/the-chips-are-down-for-moore-s-law-1.19338

 

Et interessant innblikk i situasjonen, knyttet til utvikling av micro-chiper. Både fra et fysisk, økonomisk og praktisk synspunkt.

Det er nok for mye penger i utviklingen av teknologi, til at den stopper opp, men jeg ser helt klart at det er på tide med et paradigmeskifte. 

 

Four fundamentals of workplace automation

http://www.mckinsey.com/business-functions/business-technology/our-insights/four-fundamentals-of-workplace-automation

Gradvis utskiftning vil på sikt skape veldig mye ledighet. Roboter vil gjøre det meste av fysisk arbeid, AI og algoritmer vil gjøre det meste av tenkearbeid. Big Data vil sørge for at folk er fornøyd med arbeidet som blir levert.

Arbeidsoppgaver hvor det fortsatt vil være etterspørsel etter menneskelige arbeidere, vil fort begrense seg til oppgaver som krever menneskelig interaksjon, eller hvor sentimentalitet skaper etterspørsel etter håndverk.

Et punkt som nylig ble nevnt, men som jeg ikke har tenkt så mye over, er at mange komponenter som brukes innen elektronikken, er begrenset av resursknapphet. Dette kan nok initialt begrense utbredelsen av roboter, men selv her er det løsninger. De sjeldne mineralene er tilgjengelig i store mengder i rommet, og rom-gruvedrift er på vei til å ta av. At det vil være en ressursknapphet i fremtiden, trenger ikke være tilfellet. Det andre alternativet, er at man finner alternative resurser til komponentene. Når prisene på materialene går opp, så vil insentivene til å finne alternativer øke. Datamaskinenes økende regnekraft, vil trolig være til hjelp med å identifisere alternativer. Om kvantedatamaskinene blir en realitet, kan man se for seg et stort hopp innen materialforskningen.

At det vil være billigere å ansette mennesker, til å gjøre jobber maskiner kan gjøre, har jeg problemer med å se for meg.

Hellige skrifters opphav

 

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Det-du-ikke-visste-om-Bibelen--Andreas-Wahl-Blomkvist-8350553.html

 

Hvor pålitelig er religiøse tekster egentlig? Er de virkelig en guds ord til menneskeheten, fylt med overmenneskelig visdom? Mye som tyder på at det ikke er tilfellet.

 

Om man ser bort fra alle de magiske hendelsene, overnaturlige vesen og mystiske umuligheter. Om man ser bort fra alle beskrivelser av verdenomspennende hendelser, andre sivilisasjoner ikke har lagt merke til. Om man overser direkte kopieringer fra eldre religioner, plagiat av andre skrifter og direkte løgner. Dårlig håndarbeid, politiske agendaer hos forfattere og andre endringer. Hvor mye hellig bok sitter man egentlig igjen med?

Hvordan kan millioner ha tillit til en slik bok? Hvordan kan millioner av mennesker leve sine liv, diktert av en slik tekst? Det er det virkelige miraklet.

 



Demokrati i praksis

http://www.nytimes.com/2015/01/27/us/politics/kochs-plan-to-spend-900-million-on-2016-campaign.html?_r=0#_ga=1.157663354.1106019779.1378422959

 

Winston S. Churchill sa at "Demokrati er den verste av alle styreformer, med unntak av alle andre." Verden ser ikke ut til å ha motbevist ham enda. Demokrati er en drakamp, hvor man er heldig om det trekkes i riktig retning. Retningen styreformens deltakerne trekker i, er basert på en mengde forskjellige faktorer, mange helt irrasjonelle, for å gjøre det hele ekstra vanskelig.

Det er tre store faktorer man relativt fort blir klar over. Først og fremst at politikere er ofte mer interesserte i å mele sine egne kaker, enn å gjøre jobben sin. Det inkluderer å bli valgt, gjenvalgt og å sikre seg etter de er ferdige som politikere. Det andre man legger merke til, er at enkelte større aktører har betydelg å vinne eller tape på politikken som føres, og derfor legger seg mye borti hvem som blir valgt og politikken som bestemmes. Tredje faktoren, er velgerne. Jo større en stat er, jo mindre makt har det enkelte individet. Dette fører til en kronisk følelse av maktesløshet og politikerforakt.

Politikerforakten gjør det også vanskeligere for politikerne å bry seg om velgerne sine. Man har sett en mengde tilfeller hvor revolusjoner har vært utført av idealister, men som fort distanserer seg fra sine undersåtter. Det heter seg at makt korrumperer, men makt fremmedgjør også.

Om man kombinerer disse faktorene, så ser man fort et ubehagelig mønster, og ett av demokratiets største problemer. Demokratiet skal være til for folket, men folket er ikke interessert. De setter seg ikke inn i sakene, deltar i synkende grad ved valg og store deler av befolkningen er misfornøyd uansett hva som vedtas på grunn av dette. De store aktørene derimot nyter masse innflytelse, men handler som regel bare i sin egen interesse, noe som også ofte er kortsiktig profitt. Man ender altså opp med at det er de store aktørene, som forsøker å legge føringer for demokratiet.

Man kan i artikkelen over se et grotesk eksempel i praksis. En gruppe superrike, skal bruke like mye som begge de rådende partiene til sammen, for å påvirke valget slik de ønsker. Med et budjsett på ca 7.900.000.000 kr, så vil de nok ha brukbart med påvirkningskraft.

Lobbygrupper og propaganda er normen, politisk interesse blant folket er ved et lavmål, og politikere får kjeft uansett hva de gjør. Velkommen til demokratiet.