Jeg ser mange argumenterer for at borgerlønn, er løsningen på alle problemene med den fjerde industrielle revolusjonen. På mange plan er jeg enig i argumentasjonen, siden folk må ha penger, selv uten jobb. Uten penger vil man raskt få situasjoner med sivil ulydighet, eksplosiv kriminalitet og ende opp i en failed state, eventuelt i et militært fascist-styre. Alle senario som udiskutabelt er lite ønskelig.
Problemet jeg, og mange andre kommer tilbake til, er at det ikke er noen gode modeller som forklarer hvordan dette skal finansieres. Joda, man kommer til å kutte store deler av dagens trygdeordninger, og joda, reduksjonen i byråkratiet kommer til å spare inn en masse penger, men det er ikke nok.
Problemet jeg, og mange andre kommer tilbake til, er at det ikke er noen gode modeller som forklarer hvordan dette skal finansieres. Joda, man kommer til å kutte store deler av dagens trygdeordninger, og joda, reduksjonen i byråkratiet kommer til å spare inn en masse penger, men det er ikke nok.
"I 2015 er statens samlede inntekter beregnet til 1329 milliarder kroner og samlede utgifter til 1199 milliarder kroner. Lånetransaksjoner er ikke medregnet i tallene. Holdes også petroleumsvirksomheten utenom, er inntektene 987 milliarder kroner og utgiftene 1161 milliarder kroner. "
Med en befolkning på 5.207.689 personer ved inngangen av 2016, vil 20.000 kr pr pers, hver måned, bli nesten1250 milliarder kroner. Altså nesten hele det norske statsbudsjettet. Om man trekker fra de under 16 år, så er man fremdeles oppe i 1010 milliarder kroner i utgifter til borgerlønn alene. ikke bærekraftig
Når alle er uten jobb, så vil vi ikke lenger få inn inntektsskatt eller arbeidsgiveravgift. Om folk ikke har penger, så får man ikke inn hverken merverdiavgift eller avgifter. De eneste som da kan beskattes er bedrifter og de med formue, og bedriftene ønsker man jo ikke beskatte, siden det er de som skaper de få arbeidsplassene som er igjen. Om ikke formuende personer skal betale for borgerlønn til alle i landet, så må vi finne en annen løsning på problemet vårt.
I dag er økonomien, og i stor grad samfunnet, bygd opp rund systemer som anses som Keynesianisme. Altså at det er sirkulasjon av penger som skaper velstand. Jo raskere sirkulasjon, jo mer velstand. Når pengene slutter å sirkulere, eller i alle fall bremses kraftig opp, så taper alle.
Alt annet likt, så skulle man tro bedriftene ville tjene masse på denne utviklingen, altså færre utgifter pga automatisering, samt færre ansatte. Da kan mer av overskuddet brukes til utvikling og utbetaling av overskudd. Dersom staten kjøper seg opp i bedriftene, så vil staten kunne være mottaker av overskudd, som igjen kan utbetales som borgerlønn. På denne måten holdes pengemengden i alle fall i bevegelse.
Med en befolkning på 5.207.689 personer ved inngangen av 2016, vil 20.000 kr pr pers, hver måned, bli nesten1250 milliarder kroner. Altså nesten hele det norske statsbudsjettet. Om man trekker fra de under 16 år, så er man fremdeles oppe i 1010 milliarder kroner i utgifter til borgerlønn alene. ikke bærekraftig
Når alle er uten jobb, så vil vi ikke lenger få inn inntektsskatt eller arbeidsgiveravgift. Om folk ikke har penger, så får man ikke inn hverken merverdiavgift eller avgifter. De eneste som da kan beskattes er bedrifter og de med formue, og bedriftene ønsker man jo ikke beskatte, siden det er de som skaper de få arbeidsplassene som er igjen. Om ikke formuende personer skal betale for borgerlønn til alle i landet, så må vi finne en annen løsning på problemet vårt.
I dag er økonomien, og i stor grad samfunnet, bygd opp rund systemer som anses som Keynesianisme. Altså at det er sirkulasjon av penger som skaper velstand. Jo raskere sirkulasjon, jo mer velstand. Når pengene slutter å sirkulere, eller i alle fall bremses kraftig opp, så taper alle.
Alt annet likt, så skulle man tro bedriftene ville tjene masse på denne utviklingen, altså færre utgifter pga automatisering, samt færre ansatte. Da kan mer av overskuddet brukes til utvikling og utbetaling av overskudd. Dersom staten kjøper seg opp i bedriftene, så vil staten kunne være mottaker av overskudd, som igjen kan utbetales som borgerlønn. På denne måten holdes pengemengden i alle fall i bevegelse.
En annen faktor, vil være prisreduksjon. Med færre kostnader, vil prisene reduseres gitt at det er konkurranse i markedet. Om vi da regner med at utgiftene for personer halveres, er fremdeles 505 milliarder en stor post, men da ikke veldig mye større enn dagens 419 milliarder til folketrygden.
Ideologisk sett har høyresiden vært motstander av at staten skal eie bedrifter, men ikke vært kategorisk motstander av borgerlønn. Er derfor spent på hvordan dette skal løses i fremtiden.
At staten kjøper seg massivt opp som langsiktig aksjeeier, kommer derimot til å ha en effekt på aksjemarkedet. Om de ikke kontinuerlig kjøper og selger, vil volatiliteten i markedet roe seg en del, og trolig skape lavere vekst på børsen. Dette burde ikke være et problem, da mye av børsen verdiutvikling er fiktiv, presset av spekulasjon og bobler. Med en roligere utvikling, vil forhåpentligvis veksten være mer reell, og ikke så påvirket av kraftige korrigeringer.
Håper å se noen reelle beregninger på dette snart, da det er som artikkelen sier, på vei til å bli for sent.









