"Islam doesn't promote violence or peace. Islam is just a religion and like every religion in the world it depends on what you bring to it. If you're a violent person, your Islam, your Judaism, your Christianity, your Hinduism is gonna be violent. There are marauding Buddhist monks in Myanmar slaughtering women and children. Does Buddhism promote violence? Of course not. People are violent or peaceful and that depends on their politics, their social world, the ways that they ...see their communities."
Han har et veldig godt poeng, i at det er tilhengerne som skaper volden, ikke islam i seg selv. Alle religionene har på ett eller annet tidspunkt hatt en lang periode, med sammenhengende fred og sameksistens med andre religioner. Om religionene var "onde" i seg selv, så kunne ikke slike perioder ha eksistert. MEN problemet, som er nært kjernen i religion, er at de er så raske til å rettferdiggjøre ondskap. De er så nyttige verktøy for de som ønsker å tilrane seg makt. De tillater folk å se bort fra det rasjonelle, og lar fantasi og ønsketenkning vekte like mye som fakta. Om ikke religion skaper vold, så er de i aller høyeste grad en katalysator.
Islam promoterer ikke vold eller fred, i større grad enn andre religioner. For tiden er det islam som er i fokus, på grunn av alle terroraksjonene utført av muslimer, men andre religioner har hatt samme posisjon tidligere. Dette er ikke noe som er unikt for islam. Korstogene og koloniseringstiden er historiske eksempler hvor kristne har utført grusomme handlinger, i religionens navn. Selv om situasjonen er litt mer grøtete, så har man likevel eksempler i Israel/Palestinakonflikten, hvor blant andre jødiske bosettere utøver vold og i religionens navn.
Det står mye fryktelige greier i de hellige skriftene, men det er tross alt folkene som gjør noe med det.
Det er litt av grunnen til at vi har ord som ekstremister, fundamentalister og fanatikere. Man skal være forsiktige med å dømme alle tilhengerne for noe, noen få gjør. Religion kan være og er, et verktøy, og en unnskyldning, for grusomme handlinger. Religion er i stor grad en katalysator, men omstendighetene frikjenner ikke aktørene.
Om man skal følge religionene som de er skrevet, har man et omfattende problem. Det er så mange selvmotsigelser, at man skulle tro de var skrevet av en mengde forskjellige personer, over en lang periode! Om noen sier at religionen deres er fredelig, så betyr det at de har plukket ut de bitene de liker. På samme måte, som at de som bruker religionen sin til å rettferdiggjøre grusomme handlinger, velger de bitene de liker. Religionene er blitt (har alltid vært?), en tapas-meny. Hele konseptet religion er derfor urasjonelt.
Jeg har dog vanskeligheter med å legge hele skylden, for tilhengernes handlinger, på religionen. De har selv latt seg lede inn på den stien de har. Familie, miljø og autoriteter er medskyldige, men ingen kan tenke for dem. Noen lar seg radikalisere, andre ikke. Igjen vil jeg si at religion er et middel og en katalysator, men ikke hele grunnlaget.
Det står mye fryktelige greier i de hellige skriftene, men det er tross alt folkene som gjør noe med det.
Det er litt av grunnen til at vi har ord som ekstremister, fundamentalister og fanatikere. Man skal være forsiktige med å dømme alle tilhengerne for noe, noen få gjør. Religion kan være og er, et verktøy, og en unnskyldning, for grusomme handlinger. Religion er i stor grad en katalysator, men omstendighetene frikjenner ikke aktørene.
Om man skal følge religionene som de er skrevet, har man et omfattende problem. Det er så mange selvmotsigelser, at man skulle tro de var skrevet av en mengde forskjellige personer, over en lang periode! Om noen sier at religionen deres er fredelig, så betyr det at de har plukket ut de bitene de liker. På samme måte, som at de som bruker religionen sin til å rettferdiggjøre grusomme handlinger, velger de bitene de liker. Religionene er blitt (har alltid vært?), en tapas-meny. Hele konseptet religion er derfor urasjonelt.
Jeg har dog vanskeligheter med å legge hele skylden, for tilhengernes handlinger, på religionen. De har selv latt seg lede inn på den stien de har. Familie, miljø og autoriteter er medskyldige, men ingen kan tenke for dem. Noen lar seg radikalisere, andre ikke. Igjen vil jeg si at religion er et middel og en katalysator, men ikke hele grunnlaget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar