Teknologi med uforløst potensiale

http://www.theguardian.com/technology/2015/dec/28/google-project-tango-nexus-mobile-space-awareness?CMP=fb_gu

 

Ett av de beste eksemplene hvor man først finner opp teknologien, for så å finne bruksområde, er laseren. Da forskerne først laget laseren, hadde de ikke anelse om hva de skulle bruke den til, men de viste allerede da, at den hadde et ekstremt potensiale. At de hadde rett, er vel en underdrivelse. I dag er det lasere i et hav av hverdagsdingser, og vi kunne knapt sett for oss dagens samfunn uten.

Slike ideer kvernes ut jevnt og trutt, men i mange tilfeller er ikke samfunnet klart enda. Disse ideene havner da på lager for et senere tidspunkt. Eksempler på dette er nettbrettet, smarttelefonen og betalingsløsninger som mCasch/Vipps/Mobilepay, som så begrenset suksess ved første lansering.

Nå ser vi en sakte oppbygging av synergerende teknologier. Det startet med Google glass og augmented reality-apper, så har man the Internet of Things, og nå googles Project Tango. Utviklingen virker å være dynamisk og famlende, men så fort noe av det resonerer i markedet, så vil det skyte fart. Enkelte teknologier har møtt mer motstand, som f.eks forskjellige versjoner av ansiktsgjenkjenningsteknologier. Hva som ender opp med å være den riktige oppskriften gjenstår å

Det er nok lenge til vi ser Star Trek-nivå, eller dingser som i Dennou Coil, men jeg liker retningen dette går i.



 

Tegn på at verden har blitt et bedre sted

http://omeleto.com/219202/

 

Media tegner et dystert bilde av verden. Krig, elendighet, drap og kriminalitet ser ut til å overskygge alle andre framtidsutsikter. Overraskende nok, så ser derimot virkeligheten mer positivt ut. Med unntak av miljøet, så ser faktisk verden ut til å bli et mye bedre sted, om enn saktere enn ønskelig.

Bare det faktumet som videoen over viser, at antallet kriger og krigenes omfang, er på vei ned, er veldig optimistisk. Media bombarderer oss med videoer fra Midtøsten, borgerkriger i Afrika og sabelrasling mellom stormaktene, men på tross av dette, er realitetene heldigvis annerledes.



 http://www.vox.com/2014/11/24/7272929/charts-thankful

 

Enda en serie grafer og videoer som viser vi er på god vei. Trendene er klare, selv om de ikke nødvendigvis sier noe om fremtiden. Alle objektive mål på menneskelig velstand og levestandard, peker i samme retning på global skala. Redusert barnedødelighet, færre analfabeter, kvinner får tilgang på skole, familier får tilgang på vann, strøm og medisiner. Sult og ekstrem fattigdom reduseres, både i absolutte- og relative tall.

Det ironiske er at folk flest ikke virker å være klar over denne utviklingen. I intervju fremgår en pessimistisk holdning, og de optimistiske fremstår som naive. Er vi virkelig så bias, at intet lys virker sterkt nok i verdens mørke?

 

https://www.youtube.com/watch?v=3ks064fU7_M

 

Og ingen slik post, kan være foruten Hans Roslings positive analyse, av verden over tid. Da gjenstår det bare å løse de tre gjenstående menneskelige svøpene; Ulikhet, miljø og religion.



 

Venstresidens islamdilemma

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-angripes-norske-islamkritikere-fra-norsk-venstreside-Jeg-begriper-det-ikke--Kolbein-Brede-8287838.html

 

Det at hva vi kaller venstresiden, og grupper som f.eks feminister, ofte velger å forsvare islam, tror jeg er rotet i at de har et grunnleggende behov for å ta den svakes part, samt at de ofte er representanter for de mer radikale elementene i samfunnet. Dette kombinert med en misforstått oppfatning av hvordan kulturrelativisme egentlig skal brukes, slik at de overfører konseptet fra forskning, til den virkelige verden. De ser derfor på islamistene som den svake part, i det vestlige samfunn, siden de er en minoriteter her i vesten. Samtidig er vesten (ofte karakterisert som konservative hvite, kristne menn) den kritiske part, og om vesten er kritiske til noe, så er det jo tryggest for venstresiden å være negativ til vestens holdning. Venstresiden er jo de "radikale", så de må jo pr. def. være mot det etablerte i alle kontekster.

Til sammen skaper det en vanskelig situasjon for venstresiden. De ønsker å være i opposisjon til de konservative elementene som kritiserer denne gruppe, og har som regel vært svær negative til rasisme og diskriminering generelt. De ønsker også å støtte denne gruppen, på bakgrunn av at de er en minoritet både religiøst og etnisk. Men venstresiden har også en lang tradisjon med å støtte kvinners rettigheter, rett til selvbestemt abort, toleranse for ulike seksuelle legninger, ytringsfrihet, religionsfrihet og demokratiske verdier. Dette er noe konservativ og radikal islam er negative til.

De versjonene av islam som vanligvis kritiseres legitimt, er de versjonene som støttes av salafister, wahhabister og islamister. Venstresiden har dog vist et problem med å skille mellom de moderate tilhengerne og de radikale, og setter alle kritikerne av islam i samme bås, dermed stempler de alle som intolerante rasister. Her har de et behov for å rydde i eget hus.  

Uskyldig inntil det motsatte er bevist, men...

 

http://www.nytimes.com/2015/12/20/world/europe/norway-offers-migrants-a-lesson-in-how-to-treat-women.html?ribbon-ad-idx=8&rref=world/europe&module=Ribbon&version=context&region=Header&action=click&contentCollection=Europe&pgtype=article

 

Det er klart man skal regne folk som uskyldige, inntil det motsatte er bevist, men det skader ikke å ta noen forholdsregler. Man kan ikke forvente at folk forholder seg til lover, regler og normer, om de ikke er klar over dem. Folk fra andre kulturer og land, har selvfølgelig andre oppfatninger om det det meste.

Når det er sagt, så føler jeg egentlig for å ha en slik form for opplæring for etniske nordmenn også. Ikke bare når det gjelder ting som voldtekt og lignende, men også for lov, etikk og normer ellers. Vi har et behov for å sende sterkere signaler om hva som er god oppførsel, og hva som ikke bør aksepteres. Kultur er noe som skapes dynamisk, men det er ikke noe i veien med å forsøke å gi litt normativ veiledning.

Jeg savner en mer normgivende innflytelse i samfunnet for øvrig. Autoriteter som foreldre, skole, politi og stat, virker å være i tilbakegang, når det kommer til normsetting. Jeg savner en sterkere rettesnor for hva som er rett og galt, men uten å danne et moral-politi. Heller en form for grunnleggende oppdragelse, som tar for seg god form og takt. Hva er innenfor, og hva er ikke.

Dette har litt synergier med et annet felt, jeg føler er for dårlig representert i skoleverket, nemlig filosofi. Det er et tema som knapt tas opp i religionsundervisningen eller samfunnsfagene, men som jeg tror mange hadde hatt godt av i ung alder. Jeg tenker da ikke på filosofihistorie, men heller gjeldene teorier og konsepter som selvinnsikt, egenverdi, etikk og moral. Ungdomstiden er en periode med mye psykiske utfordringer, jeg tror et slik fag vil hjelpe mange forme sin identitet, uten at de trenger finne ut alt på egenhånd.

Sommer/vinter-tid har samfunnsskadelige effekter

http://www.iflscience.com/environment/maps-showing-how-daylight-savings

De fleste kjenner til intensjonen bak konseptene sommertid og vintertid. Målet er å maksimere antallet timer, med observerte soltimer i døgnet. I teorien virker jo det logisk, men problemet er at kroppene våre ikke liker at vi endrer på døgnrytmen. Hver gang når klokkene stilles, så ser man en relativt kraftig oppgang i ulykker, stress, søvnproblemer og lignende. Man kan også se en økning av strømforbruket knyttet til disse endringene. At den ekstra tiden med sol er minimal, gjør at dette ikke kan anses som samfunnseffektivt.

Optimalisering av arbeidsforhold øker produktivitet

https://hbr.org/2015/12/proof-that-positive-work-cultures-are-more-productive?utm_source=Social&utm_medium=Social&utm_campaign=Wired

Det er en seiglivet myte som sier at produksjonsoptimalisering og kostnadsminimering, alltid vil gå ut over de ansatte. Gang på gang ser man studier som motbeviser dette. På tross av forskningen, så er den dominerende tanken, at i et samfunn styrt av rasjonelle og kalkulerende autoriteter, så vil man ha en steril, grå og livløs verden, som utnytter menneskene i den. Arbeidsplasser vil ha bruk-og-kast-mentalitet, og aktivt drive rovdrift på sine ansatte.

At det ikke er rasjonelt å drive rovdrift på sine ansatte, er for meg helt naturlig, men det virker som om det er kjernen i høyrevridde eller gammeldagse lederkulturer. Jeg finner det logisk at lykkelige mennesker produserer mer og bedre, enn ulykkelige og stressede. Det samme gjelder parametre som fravær, sykdom, lojalitet, kvalitet og ulykker. Lykkelige arbeidere er bedre i de aller fleste sammenhenger. 

Fusjonsreaktor: Stellaratorer

http://www.sciencemag.org/content/350/6259/369.full

Få ting er så spennende nå for tiden, som utviklingen på fusjonfronten. Nå nylig er en ny prototype ferdigbygd, og skal snart testes. Denne er bare en prototype av en testreaktor, så man forventer ikke noe stort utbytte i form av strøm, men snarere i form av kunnskap. Neste reaktor (DEMO) er allerede på tegnebrettet, og dataene fra denne vil være uvurderlige i for byggingen og konstruksjonen.

Enormt vanskelige å bygge, og tilsvarende dyre. En av verdens mest komplekse maskiner, og en imponerende bragd i seg selv. Bare mulig å bygge ved hjelp av superdatamaskiner, krever enorm presisjon, samtidig som at komponentene må være svært robuste. Den skal tåle voldsomme påkjenninger i form av temperaturer fra nesten absolutt null, til millioner av grader, samt ultrasterke magnetfelt. At maskinen ikke detonerer når de skrur den på, er en bragd i seg selv. 

An interactive map of American gun violence

http://www.thetrace.org/2015/12/gun-deaths-interactive-map-2015/

 

Dette kartet gir en skremmende visualisering, over hvor mange som utsettes for væpnet vold i statene. Kartet har ikke inkludert selvmord eller løsning av skudd uten skader, men gir fremdeles et godt inntrykk av hvor mye det er. Man må av og til minne seg om at USA er et moderne, vestlig land når man ser slike statistikker. Dette minner om en krigssone.

Hva som er nesten like rart, er når man tenker hvor lite av slikt det er i Canada, Sveits eller i Norge for den saks skyld. Våpen i seg selv er helt klart ikke den eneste grunnen til at folk skyter hverandre, men som Australia har vist ved å fjerne store deler av sin våpenmengde, så er våpen helt klart en stor del av det.

Jeg tviler ikke på at det er stor grad et kulturelt problem, men ved å redusere mengden våpen i samfunnet, vil man redusere antallet massakre, selvmord og ulykker. Selv kriminelle får større problemer med å skaffe seg våpen, om den totale mengden våpen går ned. Å forby våpen er nok ikke løsningen i USA, men kraftigere regulering og kontroll er helt klart det.

 

Mange amerikanere klamrer seg til grunnlovsvedlegget sitt, men leser det ikke i kontekst med tiden det ble skrevet. Dersom de amerikanske grunnleggerne hadde vist at man kunne kjøpe automatvåpen, for langt mindre enn en månedslønn, samt vist hvor effektive disse våpnene er, så hadde de nok brukt en annen ordlyd. Væpnede sivile har uansett ikke en sjanse mot staten, som pr i dag er verdens overlegne sterkeste militærmakt. 

 

Hva 40 år med gen-redigering har lært oss

 

http://www.iflscience.com/health-and-medicine/why-we-can-trust-scientists-power-new-gene-editing-Technology

 

Crispr/Cas9 er en teknikk for redigering av gener, og er så langt svært lovende. Forskere verden over er enige, i at denne teknikken vil skaffe en nobelpris innen kort tid. Hva den vil bety for menneskeheten er tilsvarende lovende. En relativt enkel og trygg måte å redigere genene våre vil i første omgang være en mulighet til å kvitte seg med arvelige sykdommer, etter hvert kan det bli kurer for kroniske sykdommer, og til slutt vil vi få muligheten til å forbedre oss selv.

Naturen har lagt grunnlaget og gitt oss verktøyene vi trenger for å gjøre dette. Alt vi trenger er å gå frem på en ryddig og forsiktig måte, så kan man forbedre livskvaliteten til millioner av mennesker. Det er reelle risikoer inne i bildet, og uforsiktighet kan føre til kreft og arvelige genfeil, så det er viktig at man ikke tar for lett på dette feltet, men ingen medisin er uten sine farer.

Det er derimot mange som motsetter seg denne typen medisin. De er enten GMO-motstandere, religiøse, eller ludditter. Forandring og fremskritt skremmer mange, og da særlig de som ikke skjønner vitenskapen bak. Naturen har dog praktisert dette siden tidenes morgen, og da tenker jeg ikke bare på ved selektiv formering, men også via horisontal genutveksling. Bjørnedyret (Tardigrada) er knapt noe annet, de fleste bakterier praktiserer dette, og det er vanlig hos mange planter.

Nå er det rundt 40 år siden vi mennesker startet med det, og vi har enda ikke skapt pester, mutanter eller utryddet naturen. Jeg håper vi snart kan legge den irrasjonelle frykten bak oss, slik at flere kan få nyte godt av denne verktøykassen.  

 

Arabisk vår og demokrati utenfor vesten

 

http://www.dagbladet.no/2015/12/05/nyheter/utenriks/nobel/tunisia/41791992/

 

Det store spørsmålet er; hva har man lært av denne tragiske situasjonen? Hvorfor fungerte ikke overgangen til demokrati? 

Folk flest er enige i at demokrati, er en mer rettferdig styreform enn de fleste andre, og noen mener at det er den eneste styreformen som kan legitimere en stat. Hvorfor har da demokratiet greid å få fotfeste i vesten, men opplever så mye motstand andre plasser i verden? Midtøsten, Afrika og Asia er i dag fulle av diktatur, militær-regimer eller forsøk på demokrati som har endt opp i borgerkrig.

 

For all del, demokrati er ikke en uavbrutt og gammel tradisjon i alle vestlige land, men de fleste har i alle fall hatt over femti år med sammenhengende demokrati.

Er det tribalismen som ødelegger, mangles det en samhørighet til staten? Eller er det at kulturen har lettere for å handle ved uenigheter, slik at det er kort vei fra verbal til væpnet konflikt? Er det for mange sterke menn med egne agendaer? Religionen? Vestlig innblanding? Hva er det som gjør at demokratiet ikke greier slå rot i enkelte regioner?

Det vi greier å se, er i alle fall at for de fleste statene, så var de bedre stilt med despoter, tyranner og diktatorer, enn borgerkrig og IS. Ikke optimistisk

 



Smartere byer

 

http://www.aftenposten.no/okonomi/Sa-smarte-kan-byene-bli-8247342.html

 

 

Med 70 % av verdens befolkning i byer innen 2050, må vi effektivisere for å unngå evig kødannelse. Heldigvis hjelpes vi på vei i dette med teknologisk innovasjon. Internett 2.0, The Internett of Thing og nye gadgets kommer til å være smøremidlet i det nye samfunnet. Raskere prosessorer, bedre sensorer og lengre batterikapasitet er gitt, men autonome biler, kontinuerlig ladding via induksjon, kunstig intelligens og adaptive omgivelser er litt mer sci-fi for de fleste.

Mye av denne teknologien kommer til å være ting vi tar for gitt. At kamera og lys følger deg om natten, at lyskryss og heiser reguleres automatisk etter trafikken, og at strømforbruket i huset tilpasser seg priser og behov, kommer til å være like fantastisk om noen år, som at du kan slå opp wikipedia på mobilen i dag.

Betalingsløsninger i butikker, bommer og transport kommer til knyttes til mobilen, eller en annen gjenstand med sender, slik at all betaling går sømløst. Like raskt kommer alle varer til å ha tilgjengelig informasjon om innhold og priser, slik at man kan sammenligne, "like" eller favorisere ting med mobilen, for så å få gjenstandene levert på døren. Selvfølgelig tilpasset når du er hjemme.

Og alt kommer trolig til å ha et mye større fokus på miljø. Energiforbruket pr person kommer til å øke, men produksjonsmåtene vil bli grønne. Null-hus, leverer strøm til nettet og fossilt brensel vil bli sjeldnere. Systemer vil regulere seg selv mer optimalt, og energisparende tiltak vil prioriteres tidlig i planleggingsfasen ved nye byggeprosjekt. Solceller i mange forskjellige varianter vil florere, og grøntarealer vil fylle ledige flekker i byene.

Å arbeide med koding eller installasjon av elektronikk, vil trolig være yrker med sysselsetting i mange år fremover, men også ingeniører og andre som jobber med å finne løsninger vil være viktige.