De siste tiårene har man hatt en bevegelse i vestlig kultur. Den startet som en motreaksjon til rasisme og diskriminering mot folk med feil hudfarge, feil seksuell legning eller feil kjønn. I starten var det et stort behov for dette, siden folk jevnlig ble banket, grovt forskjellsbehandlet, eller til og med drept av disse årsakene. Først kom lovene, så kom normene. Man så forbedringer. Situasjonen er langt fra perfekt i dag, men tilstandene kan knapt sammenlignes. Men nå har denne kulturelle bevegelsen fått fart, og fortsetter på med uforminsket kraft. Ord og utrykk som ikke har noen negativ mening, blir regnet som negative ved assosiasjon, og andre ord kan ikke brukes uavhengig av kontekst. Uavhengig av intensjon. Ord som nigger er så negativt belastet at man knapt kan bruke dem i en historisk tekst eller satire, uten å oppleve negative konsekvenser.
De personene som tidligere kjempet kampene, utviste styrke og stolthet. De ville ikke la andre tråkke på dem, de nektet å ligge nede. De sto opp for hva som var rett, selv om de hadde motgang hele veien. De som kjemper kampene i dag, er som skummet på toppen av en bølge. De er bare der fordi de er lettest, altså de lar seg "trigge" lettest. De setter seg i en offerrolle, ved å identifisere seg med offer. De er ikke vant til motgang, og bæres av sted med bølgens tyngde bak seg. Det er ingen reell motstand, da alle er redde for å bli stemplet som fordums rasister og forskjellsbehandlere. Debatten i dag har ingen graderinger; de stridende deles inn i "SJW" (social justice warriors) eller "kvinnehatende rasister." De i mellom holder for det meste kjeft, i frykt for å bli stemplet og begravet. Videre har bevegelsen tatt til seg en mengde andre tema, som fedme, religion, handicap, fattigdom, og alt i mellom. Særlig på internett kjempes kampene, og partene finner seg ekkokammer hvor ideologien deres støttes og forsterkes.
I dag har dette nådd et slik nivå at det knapt er mulig med en konstruktivt debatt. Klart det er ille med rasisme og nedlatende oppførsel, men vi kan ikke slette historien av den grunn. Bøker og kunst må tolkes ut i fra sin historiske kontekst. Det samme gjelder andre former for utfoldelse. Om man har på seg et kostyme, så må man lese det også ut fra en kontekst. En hvit person forkledd som en person med annen hudfarge, håner ikke automatisk folk av den hudfargen. En stereotypisk fremstilling av en kultur, eller nasjon trenger ikke være negativ, det er bare en karikatur, en overdrivelse av de mest gjenkjennbare trekkene. En komiker kan vitse på noens bekostning, uten at dette har som hensikt å rakke ned på vedrørende, eller skape aksept for den slags oppførsel i en annen kontekst.
Livet er fullt av motsettinger, men man vil aldri lære seg å takle disse om man alltid skal skjermes. Man vil aldri lære seg å se saker fra et annet perspektiv, om man ikke utfordres til å gjøre akkurat det. Aristoteles skal vistnok ha sagt at "It is the mark of an educated mind to be able to entertain a thought without accepting it." Jeg kan ikke være mer enig. Universitetene er et senter for læring, og læring innebærer å erfare. Dersom man skal holde seg innen et for snevert spekter av erfaringer, så kan man ikke vokse eller modnes som menneske.