Positiv religiøs nyhet

 

http://www.patheos.com/blogs/progressivesecularhumanist/2015/11/good-news-thousands-resign-from-mormon-church/ 

Det er godt å se at noen religiøse folk, greier å stå opp for det som er rett, på tross av religiøse doktriner. Jeg antar det krevde mye mot å gjøre som de, særlig i et så lukket samfunn som den mormonske kirken. At så mange forlater kirken samtidig taler om at dette bare var strået som veltet lasset.

Vi ser lignende bevegelser i mange andre trossamfunn for tiden, hvor doktrinene har hengt igjen i middelalderen, men tilhengerne etter hvert forstår at de lever i det 21. århundre. Rasisme, diskriminering mot kvinner, homofile og ateister er ikke lenger forenelig med dagens samfunn.

Jeg ønsker de som forlater kirken lykke til, selv om jeg tviler på at de har forlatt troen. Det å stå utenfor kirken lar de dog være friere til å tenke selv, og til å kanskje bryte ut av indoktrineringen.

Katastrofer er som blod i vannet for syke mennesker

 

http://www.jpost.com/Israel-News/Far-right-settler-rabbi-Paris-attacks-are-payback-for-the-Holocaust-433084 

Store menneskelige tragedier, er på syke mennesker, som blod i vannet er for haier. Etter et jordskjelv, en tsunami eller en terroraksjon, så tyter det frem hatske uttalelser. En gjenganger er religiøse ekstremister som enten skal si det var straff fra guden(e) sin, eller at ofrene fikk som fortjent. Klassikerne er svovelpredikanter fra de amerikanske sørstatene som westboro baptist church, midøstens religiøse ledere som Sayyed Ali Hosseini Khamenei, eller ultraortodokse zionistiske rabbier fra Israel. Felles for dem alle, er at de er menneskefiendtlige og rensket for medfølelse.

Vedkommende på bildet er til og med, i sin iver etter å få utryddet araberne i Israel, kommet i skade for å legitimere både folkemordet på jødene i nazityskland, og palestinske angrep mot israelske sivile. Her snakker vi om å hate før man tenker. Et virkelig forbilde.

Er det ISIS eller islam som promoterer vold?

http://www.vox.com/2015/11/14/9735806/islam-isis-violent

"Islam doesn't promote violence or peace. Islam is just a religion and like every religion in the world it depends on what you bring to it. If you're a violent person, your Islam, your Judaism, your Christianity, your Hinduism is gonna be violent. There are marauding Buddhist monks in Myanmar slaughtering women and children. Does Buddhism promote violence? Of course not. People are violent or peaceful and that depends on their politics, their social world, the ways that they ...see their communities."

Han har et veldig godt poeng, i at det er tilhengerne som skaper volden, ikke islam i seg selv. Alle religionene har på ett eller annet tidspunkt hatt en lang periode, med sammenhengende fred og sameksistens med andre religioner. Om religionene var "onde" i seg selv, så kunne ikke slike perioder ha eksistert. MEN problemet, som er nært kjernen i religion, er at de er så raske til å rettferdiggjøre ondskap. De er så nyttige verktøy for de som ønsker å tilrane seg makt. De tillater folk å se bort fra det rasjonelle, og lar fantasi og ønsketenkning vekte like mye som fakta. Om ikke religion skaper vold, så er de i aller høyeste grad en katalysator.

Islam promoterer ikke vold eller fred, i større grad enn andre religioner. For tiden er det islam som er i fokus, på grunn av alle terroraksjonene utført av muslimer, men andre religioner har hatt samme posisjon tidligere. Dette er ikke noe som er unikt for islam. Korstogene og koloniseringstiden er historiske eksempler hvor kristne har utført grusomme handlinger, i religionens navn. Selv om situasjonen er litt mer grøtete, så har man likevel eksempler i Israel/Palestinakonflikten, hvor blant andre jødiske bosettere utøver vold og i religionens navn.

Det står mye fryktelige greier i de hellige skriftene, men det er tross alt folkene som gjør noe med det.
Det er litt av grunnen til at vi har ord som ekstremister, fundamentalister og fanatikere. Man skal være forsiktige med å dømme alle tilhengerne for noe, noen få gjør. Religion kan være og er, et verktøy, og en unnskyldning, for grusomme handlinger. Religion er i stor grad en katalysator, men omstendighetene frikjenner ikke aktørene.

Om man skal følge religionene som de er skrevet, har man et omfattende problem. Det er så mange selvmotsigelser, at man skulle tro de var skrevet av en mengde forskjellige personer, over en lang periode! Om noen sier at religionen deres er fredelig, så betyr det at de har plukket ut de bitene de liker. På samme måte, som at de som bruker religionen sin til å rettferdiggjøre grusomme handlinger, velger de bitene de liker. Religionene er blitt (har alltid vært?), en tapas-meny. Hele konseptet religion er derfor urasjonelt.  

Jeg har dog vanskeligheter med å legge hele skylden, for tilhengernes handlinger, på religionen. De har selv latt seg lede inn på den stien de har. Familie, miljø og autoriteter er medskyldige, men ingen kan tenke for dem. Noen lar seg radikalisere, andre ikke. Igjen vil jeg si at religion er et middel og en katalysator, men ikke hele grunnlaget. 

Islam vs muslimer

http://www.patheos.com/blogs/friendlyatheist/2015/11/14/bill-mahers-interview-with-muslim-feminist-asra-nomani-was-fascinating/

 

La oss først åpne med en disclaimer: Ikke alle muslimer er terrorister, og ikke alle terrorister er muslimer. 

 

Muslimer generelt har dog et problem med islam, nemlig at fundamentalistene bruker de mest ekstreme tolkningene som begrunnelse for terrorisme, diskriminerende oppførsel og lover som er i  strid med menneskerettigheter. Nå kan man rette samme argumentasjonen mot alle religioner, men det er ingen andre religioner hvor dette problemet er like tydelig. Om vi ser bort fra mengden av drap i religionens navn, hva er det da som skiller muslimske terrorister, fra kristne, jødiske, buddhistiske eller hinduistiske terrorister? Støtten blant ikke-ekstremistene.

Til å begynne med har man flere land som har basert hele, eller deler av lovverket sitt på ekstreme tolkninger av islam, eller sharia. Land som Saudi Arabia, Emiratene, Iran, Irak og Pakistan. Dette gir ekstremistene ryggdekning for at hva de gjør er rett. I tillegg kan vi se at islamske ekstremister har mer støtte blant den øvrige islamske befolkningen, enn f.eks ekstremistiske jøder og kristne. Større spørreundersøkelser blant muslimer i vestlige land som Storbritannia viser dette ganske klart.

Videre ser vi at vestlige, som ikke er rasister eller xenofober, har problemer med å kritisere islam, siden muslimer i mange tilfeller representerer en minoritet. I mange land kan man ikke kritisere islam, uten at det regnes som kritikk av alle muslimer, eller at det regnes som rasistisk. Man kan også se politikere i noen land har problemer med å kritisere islam, i frykt for selv å komme under kritikk for sin politikk. Dette kan ses tydeligst i land som USA, Italia og Vatikanstaten. Jeg vurderte å ha med Israel på denne listen, men der er situasjonen så polarisert at de kritiserer islam uansett.

Vi må kunne poengtere at det er en masse usunne elementer i islam. Kulturrelativisme er ikke greit når det resulterer i en vegg, ekstremisme kan vokse og få aksept bak. Det er ikke greit når det betyr diskriminering, vold og drap. Poenget med menneskerettighetene var at de skulle være en rettesnor for hva som var rett og galt, og at disse skulle være universale. Nå kan man alltids trekke frem suverenitetskortet, og si at land ikke har noen rett til å diktere andre lands praksiser, men når lands praksiser bidrar til terror i andre land, så er det på lik linje med aggresjon fra landet. Det er blant annet hva man kritiserer USA og Israel for, tross alt.

Den eneste måten å bli kvitt ekstremismen på, er ved å gjøre det klart for dem at de ikke har noen støtte i befolkningen. De må vises klart og tydelig at de er et uønsket element. Vi trenger en polarisering mellom de liberale og de ekstreme, slik at man ikke har en masse folk i gråsonene. Om folk er usikre på hva som er rett eller galt, så kan de ende opp med å gå begge veier. Dersom 99% av befolkningen, inkludert autoriteter som stat, skole og familie er helt klare på at de ekstreme verdiene er feil, vil rekruteringen til terroristene tørke inn.

Hva har skjedd med mental utfordring? Del 1

 

http://www.nydailynews.com/opinion/jonathan-rauch-new-trigger-warning-college-kids-article-1.2431527 

De siste tiårene har man hatt en bevegelse i vestlig kultur. Den startet som en motreaksjon til rasisme og diskriminering mot folk med feil hudfarge, feil seksuell legning eller feil kjønn. I starten var det et stort behov for dette, siden folk jevnlig ble banket, grovt forskjellsbehandlet, eller til og med drept av disse årsakene. Først kom lovene, så kom normene. Man så forbedringer. Situasjonen er langt fra perfekt i dag, men tilstandene kan knapt sammenlignes. Men nå har denne kulturelle bevegelsen fått fart, og fortsetter på med uforminsket kraft. Ord og utrykk som ikke har noen negativ mening, blir regnet som negative ved assosiasjon, og andre ord kan ikke brukes uavhengig av kontekst. Uavhengig av intensjon. Ord som nigger er så negativt belastet at man knapt kan bruke dem i en historisk tekst eller satire, uten å oppleve negative konsekvenser.

De personene som tidligere kjempet kampene, utviste styrke og stolthet. De ville ikke la andre tråkke på dem, de nektet å ligge nede. De sto opp for hva som var rett, selv om de hadde motgang hele veien. De som kjemper kampene i dag, er som skummet på toppen av en bølge. De er bare der fordi de er lettest, altså de lar seg "trigge" lettest. De setter seg i en offerrolle, ved å identifisere seg med offer. De er ikke vant til motgang, og bæres av sted med bølgens tyngde bak seg. Det er ingen reell motstand, da alle er redde for å bli stemplet som fordums rasister og forskjellsbehandlere. Debatten i dag har ingen graderinger; de stridende deles inn i "SJW" (social justice warriors) eller "kvinnehatende rasister." De i mellom holder for det meste kjeft, i frykt for å bli stemplet og begravet. Videre har bevegelsen tatt til seg en mengde andre tema, som fedme, religion, handicap, fattigdom, og alt i mellom. Særlig på internett kjempes kampene, og partene finner seg ekkokammer hvor ideologien deres støttes og forsterkes.

I dag har dette nådd et slik nivå at det knapt er mulig med en konstruktivt debatt. Klart det er ille med rasisme og nedlatende oppførsel, men vi kan ikke slette historien av den grunn. Bøker og kunst må tolkes ut i fra sin historiske kontekst. Det samme gjelder andre former for utfoldelse. Om man har på seg et kostyme, så må man lese det også ut fra en kontekst. En hvit person forkledd som en person med annen hudfarge, håner ikke automatisk folk av den hudfargen. En stereotypisk fremstilling av en kultur, eller nasjon trenger ikke være negativ, det er bare en karikatur, en overdrivelse av de mest gjenkjennbare trekkene. En komiker kan vitse på noens bekostning, uten at dette har som hensikt å rakke ned på vedrørende, eller skape aksept for den slags oppførsel i en annen kontekst. 

Livet er fullt av motsettinger, men man vil aldri lære seg å takle disse om man alltid skal skjermes. Man vil aldri lære seg å se saker fra et annet perspektiv, om man ikke utfordres til å gjøre akkurat det. Aristoteles skal vistnok ha sagt at "It is the mark of an educated mind to be able to entertain a thought without accepting it." Jeg kan ikke være mer enig. Universitetene er et senter for læring, og læring innebærer å erfare. Dersom man skal holde seg innen et for snevert spekter av erfaringer, så kan man ikke vokse eller modnes som menneske.

Verdensrekord i korrupsjon

 http://www.dn.no/nyheter/naringsliv/2015/11/08/2042/Vimpelcomsaken/korrupte-rekorder

Atter en gang har store internasjonale selskaper med norske eiere begått korrupsjon. Man har altså ikke lært etter Statoil- og Jara-skandalene. Det er tydelig at grådighet er mektigere enn ærlighet, i styrerom. Tror jeg boten vil svi? Ja. Tror jeg at noen kommer til å skjerpe seg? Ja, de vil skjule sporene sine bedre neste gang. Vil de skyldige straffes? Kanskje på kort sikt, ikke på lang sikt. Jeg spår at om fem år, så er alle de skyldige, i lignende stillinger igjen.

Hvorfor er korrupsjon så ille? Det er jo bare en måte å betale seg til tjenester, og det er jo ganske vanlig? Jeg vil si at korrupsjon er særlig ille av tre grunner. For det første så hindrer det at alle parter kan konkurrere på like vilkår, slik at den beste kandidaten faktisk vinner. For det andre så sprer korrupsjon seg. Om en aktør gjør det, så er det kort tid før alle gjør det, og da blir ting både dyrere og mer tidkrevende. Om ingen aktører kan stole på hverandre, så vil det skade verdensøkonomien kraftig, med unntak av de få privatpersonene som vil sko seg vesentlig. For det tredje, så vil mange korrupte aktører gå langt for å skjule sine spor, eller vinne sine bud. Det er ikke langt fra korrupsjon til utpressing, vold og drap. Man ønsker ikke å ende opp i en slik dystopi.

Derfor er jeg glad slike saker kommer frem i lyset, og ekstra glad om de får straffer som svir. Jeg håper enda mer, at straffene går ut over å tappe selskapenes egenkapital. Optimalt sett må de som har sittet med ansvaret gå, og de som har vært med på avgjørelsene fengsles. Straffene må ramme de som har begått handlingene. Denne typen kriminalitet må avskrekkes. Her har jeg ikke troen på at det er omskolering som er behovet. Korrupte folk bør ikke havne i stillinger, der de igjen kan misbruke sin makt.  

Høye bygg når nye høyder

 http://www.aftenposten.no/okonomi/Skyskraperen-roses-opp-i-skyene-8233306.html

Skyskrapere er ikke lenger hva de en gang var, nå er det superskyskrapere og megaskyskrapere som gjelder. Vertikale byer er det neste. Ordet skyskraper brukes om bygg på minst 40 etasjer, eller 150m, og i følge wiki regnes de over 300m som superhøye, og de over 600m som megahøye. I Norge har vi ingen skyskrapere, bare høyhus. Norges høyeste bygg av denne typen, er Oslo Plaza med sine 117m. For det meste virker det som om grensen går ved seks etasjer i Norge. Ikke akkurat imponerende

Pr. nå er Burj Khalifa verdens høyeste med sine 828m, men snart kommer Kingdom Tower på 1000m. På tegnebrettet finner man også Bionic Tower, som er planlagt å bli 1228m, Madinat al-Hareer på 1001m, Azerbaijan Tower på 1051m, Buenos Aires Forum på 1000m og Miapolis på 975m.

De megahøye skyskraperne er enda så sjeldne at de blir landemerker, men hvert år blir de litt billigere å bygge, samtidig som arealprisene fortsetter å stige. Ett slike bygg, i en by som Oslo eller Trondheim, hadde dekket alt av behov for utbygging i mange år fremover.

Entreprenøreksplosjon innen romfart

http://www.space.com/31052-its-not-rocket-science-we-need-a-better-way-to-get-to-space.html?cmpid=514630_20151109_55006846&adbid=10153147796531466&adbpl=fb&adbpr=17610706465 

Det er gledelig å se så mye virksomhet rundt romfart og romteknologi. Det er et knippe selskap som forsøker å finne den beste måten å komme seg opp i rommet på, og et annet knippe selskap som forsøker å finne det mest lønnsomme å gjøre, når man først er kommet ut i rommet.

Gruvedrift på månen og gruvedrift på asteroider.  Utvinning, prosessering og lagring av drivstoff, vann og oksygen i rommet. Hoteller og utleie av fasiliteter på både måne og i bane. Etablering av plattformer, for bygging av både fartøy og stasjoner. Dette er bare noen av de prosjektene som allerede er i planleggingsfasen, eller som allerede er påbegynt. Men før noen av dem kan bli en realitet, så må vi få på plass transporten.

Om man ser bort fra ideer som ligger for langt frem i tid, som rom-heis eller rom-kataput/slynge, så sitter man fremdeles igjen med en del kandidater. Om man samtidig luker ut offentlig finansierte romprogram som NASA, ESA, Russlands, Kinas, Japans og diverse andre som er i startfasen, så har man en liten håndfull av selskaper. 

Reaction Engines Skylon-prosjekt, SpaceX's Falcon9 og Scaled Composites SpaceShipOne er de mest profilerte, men flere kandidater ligger i startgropen. SpaceX er nok den som har kommet lengst på vei, allerede med oppdrag for NASA. Hva man ender opp med som den gunstigste løsningen er enda ikke bestemt.

Alternativ ruspolitikk

 

http://www.vl.no/politiveteran-vil-ha-lovlig-narkotikabruk-1.29710 

Norske fengsel fylles opp av narkomane og brukere, men bakmenn slipper unna. De narkomane er i stor grad selv offer, og årevis med straff har ikke bidratt til å bli kvitt problemet, tvert i mot. Man kan se til USA eller Kina, hvor det praktiseres vesentlig hardere straffing av narkotikabrukere, uten at det har løst problemet. Ser man derimot til land som har, i ulik grad, forsøkt avkriminalisering, som Nederland, Portugal og Tsjekkia, ser man en bedring av situasjonen.

Intuisjonen sier at reduserte sanksjoner vil gi økt tilgang, og økt tilgang vil føre til økt forbruk. Virkeligheten ser dog ut til å være noe mer nyansert. Narkotika er et produkt med en lite elastisk etterspørsel. Brukerne ser ut til å skaffe seg stoffene uavhengig av lovgivning, det er bare et spørsmål om hvor høy pris de greier å betale. Har de ikke penger, så tyr de til kriminalitet. Selgerne er som regel deler av etablerte kriminelle nettverk og deltar i flere typer kriminalitet, som handel med mennesker, våpen og tyvegods. De må også forsvare næringen sin, så tyr til vold, utpressing og drap.

En avkriminalisering, samt en offentlig modell for distribusjon ser ut til å være et verdig alternativ til dagens sort-hvitt løsning. Det vil knekke de kriminelle miljøene rundt brukerne.Vi har allerede løsninger for beslektede problemer, som med alkohol, tobakk og legemidler. Hvorfor ikke løse dette problemet på samme måte? Jeg mener vi må se utenfor den gamle, moraliserende diskursen, og se på hva som faktisk fungerer. Hva som reduserer vold, tyveri, smugling, drap, overdoser og annen beslektet lidelse. Ja narkotika er i stor grad et uønsket onde i samfunnet, og det bringer med seg en masse negative ringvirkninger, men det er fremdeles det mindre av ondene.

Nattmat på byen

 

https://www.nattogdag.no/2015/11/kebaben-tvinges-ut-av-sentrum-vi-mister-kunder-ma-si-opp-ansatte-og-kaste-mat/ 

Politiet argumenterer for at å stenge alle spisesteder, samtidig som alle skal hjem fra byen, er en bra måte å få ned kriminaliteten på. Jeg har problemer med å se resonnementet her. Greit, å få fulle folk hjem og i seng, virker logisk som en måte å redusere krangling på. Problemet er at når alle uteplassene stenger samtidig, og man ikke har noe måte å porsjonere folk utover, så ender man opp med sultne folk i taxi-kø og sultne, slitne folk på nachspill. Ingen av delene høres ut som en god løsning. Taxi-næringen og natte-ravnene har til og med sett problemet, i den grad at de har startet med kaffe og vaffel/kjeks i taxi-køen, for å få folk til å roe ned. 

Jeg kunne tenkt meg å sett de empiriske studiene, eller i det minste rapportene politiet baserer sine uttalelser på. Stort sett ikke negativ til erfaringer fra de som kjenner hvor skoen trykker, men dette virker ikke logisk. Om dette reduserer slåssing på byen, så kan jeg ikke se noe annet enn at det øker vold på nach. Mulig det er mindre rapportering av denne type vold, og at det er hva de bygger saken sin på, men alt i alt har jeg liten tro på at dette er noe positivt for noen parter.

Urettferdighetene innen næringslivet er en ting, men dette er kjipt for de som er på byen også. Selv jeg som avholdsperson kunne tenkt meg en god burger/babb, etter flere timer uten mat. Hjemme kan jeg selvfølgelig fyre opp en frossenpizza, men det er ikke noe vi anbefaler fulle folk å gjøre.

Alt i alt, så virker dette på meg som en oppskrift på mer slåssing i taxi-køen, mer slåssing på nach, mer husbranner nattestid, samt mindre variert og levende byliv nattestid. Baklengs inn i fremtiden. 

Designerbarn er ikke nødvendigvis Eugenikk

Bilde: frenchfry - deviantart

 

http://www.theguardian.com/sustainable-business/2015/nov/03/designer-baby-pgd-would-you-edit-your-unborn-child-genes-more-successful?CMP=fb_gu

 

Ordet designer-barn er stort sett ødelagt i den moderne diskursen. Det drypper av nazi avlsprogram og kalde sorteringssamfunn. De rike vil bli perfekte, langtlevende supermennesker, mens resten av menneskeheten sitter igjen med sorte-per. Alle de gode jobbene vil gå til individene med de beste genene, og DNA-profiler levers inn sammen med CV og karakterkort. Dette er den store frykten, og frykt er hva som selger i media, så da er det dette media publiserer.

I stedet for å fokusere på de enorme godene, et slikt paradigme kunne bidratt med. Jeg tenker i første omgang på det rent fysiske, og da igjen primært på det preventive. Menneskeheten er i dag plaget med en mengde arvelige lidelser, mange som er kroniske eller dødelige. Noen av disse lidelsene er tydelige fra fødselen av, andre er bare faktorer for økt risiko senere i livet. Alzheimer, flere typer kreft, cystisk fibrose, hjerteproblemer, Huntingtons, hyperkolesterolemi og så videre. Listen er lang.

Kostnadene for samfunnet pr individ er ofte store, både i form av støtte, men også i form av tapte ressurser. Kostnadene for individet er ofte altomfattende, og til dels det samme for individets nærmeste. Slik jeg ser det, er det en plikt å begrense omfanget av slike lidelser, så kan man fokusere på en god lovgivning for de øvrige problemstillingene etterpå. Det er alternativet som er moralsk forkastelig; å kunne hjelpe, men velge å ikke gjøre det. En del religiøse skriker ut, om hvor ille det er å spille gud. Den type argumentasjon faller på sin egen urimelighet. Hvordan noen kan verdsette myter høyere, enn barn lenket til rullestoler, er for meg uforståelig.

Skulle man mot formodning havne i et samfunn hvor genetikken er viktig, så er det opp til myndighetene å forme en lovgivning som tar hensyn til dette. Det vil trolig bare være en overgangsfase, da alle vil ha gode gener på sikt, siden de er arvelige. I noen land vil de rike være først ute, men i land med gode helsesystem, så er det ønskelig fra statens side at alle får dette tilbudet, både av etiske grunner, men også økonomiske grunner. Reduserte utgifter, og økte skatteinntekter. En sunn kropp er også ønskelig fra bedrifters side, siden de kan jobbe mer, lengre og med færre sykedager. Stort sett alle har noe å tjene på at dette blir utbredt, selv om det ikke virker slik fra medias side.

En god film som berører tematikken, er Gattaca fra 1997, selv om den også maler et relativt dystopisk bilde. Anbefales om man greier å se litt dypere i filmens budskap. 

Livets kunnskap

 

http://www.dagbladet.no/2014/10/30/kultur/meninger/ideer/helgekommentaren/lordagskommentaren/35998645/

 

Kunnskap er så mye mer, enn bare noe man har for å gjøre en oppgave. For å modnes som menneske, er det viktig man har gjort seg en spekter av erfaringer, og har forutsetningene til å lære fra de. Mye av kunnskapen vi har, er andre personers erfaringer. Disse erfaringene har de, og kanskje mange flere, så brukt masse tid på å analysere og reflektere rundt, slik at vi kan skumme fløten av toppen. Vi får servert essensen av tusenvis av menneskers erfaringer, slik at vi kan bygge på dette når vi gjør våre egne erfaringer.

Se for seg en situasjon der man er i skogen, og et tre faller over. For den den kunnskapsløse, så er det bare et tre som faller over, men for en biolog, fysiker eller dikter, kan dette by på en hel bredde av innsikt. Falt treet over pga sin alder, skade eller parasitter? Falt det pga været, hvordan oppførte det seg i fallet? Passer det inn i en ironisk kontekst, var scenen poetisk eller grasiøs? Hvilke tanker og følelser sitter man igjen med etterpå? Kunnskap er et lys man bærer i et mørkt loft. Des mer kunnskap, jo mer av loftet ser man når man beveger seg rundt.

Jeg merker med meg selv, at kunnskap gjør mitt liv bedre, rikere og dypere. Det lar meg reflektere og se nyanser jeg trolig ikke hadde kommet frem til på egen hånd. Det lar meg se og oppleve mer, enn bare det som er på overflaten. Det lar meg ha rikere samtaler med personer, og å humre over livets øyeblikk av absurditet, ironi eller tilfeldigheter. Å forså noe i dybden gir meg en rikere og bedre opplevelse. Mer selvtillit og mer mestringsfølelse.

Kunnskapen man trenger for å tjene penger, er det rene minimum man må ha for å overleve, alt ellers er det man har for å leve. 

Åpenhet vedrørende lønninger

 

http://www.theguardian.com/lifeandstyle/2015/nov/01/how-much-do-you-earn?CMP=fb_gu

 

 

Hemmelighold av lønn er svært utbredt. Både på store og små arbeidsplasser, og på tvers av arbeidsgivere og yrker. Hvilken pris man setter på seg selv, eller hvilken pris andre setter på deg, er svært personlig. I jantelovens land merker man, at man ikke ønsker å stikke seg frem positivt, samtidig som det er skammelig å tjene lite. Vi er for lik lønn for likt arbeid, samt lik lønn mellom kjønn, men er lite villig til å gjøre det som skal til for å gjennomføre dette. De fleste er negative til de åpne skattelistene, og de færreste ønsker å gå ut med lønnstallene sine. Paradoksalt.

Dette gir arbeidsgivere en stor fordel i lønnsforhandling, og gjør det enklere å presse lønninger ned for de som ikke er gode til å forhandle. Det er også med på å hindre oss i å stille spørsmål omkring de som tjener absolutt mest, og løfte opp de som tjener absolutt minst.

Jeg skjønner det oppleves som ubehagelig å blottlegge seg. Det at ingen gjør det, gjør det vanskeligere for de som ønsker det. For å ikke fremstå som en hykler, legger jeg her ut min egen lønning. Etter lønnsoppgjøret i 2015, så har jeg en årslønn på 459.385,00 kr, før skatt. Jeg har en midt på treet jobb, i en av Norges største regionbanker. Vi har en del goder i form av pensjon og forsikring, samt en del behagelige vilkår, siden jobben er en IA-bedrift (Inkluderende Arbeidsliv) og samarbeider godt med fagforeningene. Har dog ingen bonusordninger, som bankene er så "kjente" for. Lønnslippen er ikke alt. men den er et godt utgangspunkt for å forhandle om resten.

Vil oppfordrer alle til å være åpne om sine lønninger, til kollegaer og bekjente. Post gjerne årslønn/timelønn i kommentarfeltet, med noen ord om jobben.