Visualisering av flyktningekrisen

http://www.marketwatch.com/story/the-refugee-crisis-captured-in-one-staggering-animated-graphic-2015-10-28?dist=afterbell

Få ting hjelper til med forståelse som visualisering. En animert visualisering fungerer enda bedre. Her ser man flyktningebevegelsen over en tid, og hvilken påvirkning Syriakonflikten har hatt. 

Det viktigste man har, når man skal ha en mening om noe, er fakta. Det andre man trenger, er forståelse. Nå skal det sies at denne fremstillingen skaper et inntrykk av en voldsom oversvømmelse, noe som ikke nødvendigvis gir et helt riktig bilde, men det gir et relativt inntrykk av omfanget over tid. Folk i de berørte områdene har nå penger og informasjon nok til å flykte fra konflikter i landene sine. Hva vi er vant til, er at de er for fattige og/eller har for lite kunnskap, til å flykte til vesten. Vi er vant til å mota noen få hundre, og se på de øvrige tusenvis i flyktningeleirer.

Om dette er den beste løsningen, skal jeg ikke uttale meg om, men jeg forstår flyktningene. Er ikke noe stor sannsynlighet for et bra liv i en flyktningeleir, på grensen til et område med flere stridene parter, som attpåtil ikke respekterer vanlige regler for krig eller menneskerettigheter.

Konspirasjoner eller inkompetanse i finans

http://www.dn.no/magasinet/2015/10/23/2126/Finans/-krakket-i-2008-handlet-ikke-om-grdighet-det-var-verre

Med fare for å kaste sten i glasshus her, så vil jeg våge å påstå at kompleksiteten i finansbransjen, er større enn hva de fleste mennesker er i stand til å håndtere. Om man i tillegg tenker på at en del av aktørene bare har fokus på kortsiktig profitt, er moralsk uinteresserte og i en bransje med betydelig konkurranse, så ser man fort konturene av en ulykke som venter på å skje.

Jeg har tidligere kritisert økonomifaget for å ha et for snevert syn på hva som er relevant. Mange økonomer regner faget sitt som et naturvitenskaplig fag, hvor man bare trenger en god nok matematisk modell for å beskrive markedene. Flere avfeier det menneskelige elementet. Modellene forholder seg bare til mennesker som nyttemaksimerende, rasjonelle individer, med full informasjon. Noen modeller er kanskje litt mer nyanserte, men dette er kjernen. Det tas ikke høyde for at noen gjør dumme avgjørelser, basert på variable utenfor modellen, eller pga dumskap.

Har ikke mye tro på konspirasjonsteorier. Det er helt klart en del korrupsjon i bransjen, da det i mange land nesten legges opp til det, gjennom deregulering og lite gjennomsiktighet. Vi har hatt flere store avsløringer knyttet til prissamarbeid og juks, men å kalle det noe mer enn korrupsjon, svindel og juks blir feil. Grunnen til at ting bryter sammen, tror jeg har mer med at menneskene ikke greier å se konsekvensene av sine handlinger.

Ingen middelklasse. Igjen.

 

http://www.dcclothesline.com/2015/10/21/goodbye-middle-class-51-percent-of-all-american-workers-make-less-than-30000-dollars-a-year/

 



 

I middelalderen hadde man, forenklet sett, to klasser; Adelen og resten. De aller fleste var leilendinger, altså personer som i praksis jobbet for andre, i bytte mot husly og noe inntekt. Det eksisterte ikke noen middelklasse. Man var enten styrtrik eller fattig.

USA, og andre deler av vesten, som Storbritannia, ser ut til å gå tilbake til dette konseptet. Antallet jobber som gir en brukbar lønn, er på vei ned, og staten kutter i tilbudene til de mindre bemidlede. Prisen på skolegang går opp, og industri flyttes til land som utnytter sine arbeidere. Virker som en bra oppskrift. Som en bonus er det nå flere hus som står tomme i USA, enn det er hjemløse.

Samtidig når økonomisk ulikhet nye høyder. De rikeste 0,1% av den amerikanske befolkningen, har nå mer verdier enn de 90% "fattigste". Jeg skriver fattigste i parentes, siden det er absurd å bruke det termet om 90% av et lands befolkning. 90% er normen. Dette er situasjonen Piketty beskriver i boken Capital in the Twenti-first Century. Trickle-Down fungerer ikke, og å handle som om det gjorde det, er skadelig for økonomien. Når man ikke lenger har en middelklasse, så vil etter hvert hele det indre markedet kollapse. Da må staten på banen for å hindre opptøyer og sult. Staten vil også slite, da mye av statens inntekt kommer fra å skattelegge middelklassen, både via inntektsskatt og merverdiavgift. Uten en middelklasse, og med økende utgifter, så må staten enten hente inntektene sine en annen plass, eller den vil gå konkurs. Ganske opplagt hva som må gjøres, og det vil være bra om de gjør det før halve landet står i flammer.

 

 

 

http://www.theguardian.com/business/2014/nov/13/us-wealth-inequality-top-01-worth-as-much-as-the-bottom-90

 

 

Det er bare et spørsmål om tid, før vi begynner å se de første opptøyene. Folk som har lite å tape, men mye å vinne, vil skylde på the 1% og myndighetene. I et land med så lite tiltro til myndighetene, og med så mye våpen, skal det ikke mye til nå før bålet er i gang.

 





Organdonasjon; muligheten til å redde liv, etter døden

 

https://organdonasjon.no/faq-kategori/1-hvordan-hvorfor-bli-donor/

 

Jeg er organdonor og oppfordrer alle andre til å bli det. Det er få ting som koster så lite, og samtidig kan gjøre så mye godt. Utvekslingsraten i lykke er nært uendelig. Du mister ingen ting, og flere andre får livet i gave.

Vi har fem forskjellige organer som kan doneres bort, og dobbelt opp av to av dem, så totalt syv. Lever kan i tillegg deles opp i enkelte tilfeller, og bidra til ytterligere lykke. Man kan også donere bort andre deler, som ikke er like livsviktige, som hud, hornhinne, ryggmarg, benvev og lemmer. Da redder man ikke liv, men "bare" bidrar vesentlig til å forbedre noen andres livskvalitet.

 

De aller fleste har eller vil ha, en person i sin familie eller omgangskrets, som vil behøve organdonasjon. Det kan være pga kols, hjerteproblemer, kreft, medfødte problemer etter skader. Anbefaler alle å forsøke å sette seg inn i en slik situasjon, og reflektere over hva det betyr for en mottaker av et organ. Hva det vil bety for vedkommendes familie og venner. Den forskjellen man kan gjøre. Eventuelt utfallet av at vedkommende ikke får hjelp. Så gange dette med syv.

Jeg ser at flere organisasjoner er mot en mer tvungen politikk for organdonasjon, og at argumentene deres er holdbare nok, men jeg synes det er trist at så mange liv går tapt, eller står på vent, i køer for å få reservedeler andre ikke lenger trenger.

I fremtiden vil nok dette behovet dekkes med kunstige deler, eventuelt vil de eksisterende delene fikses. Inntil da dør folk i tusenvis, av årsaker som kunne vært unngått om folk bare reflekterte litt over det hele. Man har ikke behov for organene sine etter ens død.  

 



Who Watches the Watchers

 

http://www.policefoundation.org/body-worn-camera-study-by-executive-fellow-chief-tony-farrar-is-published-in-scientific-journal/?gclid=CjwKEAjwv8iwBRC35-_e8aPqwCESJAB8khP9s_yN0t0hT_cb0MP_UllKjLDkgyILe034ZqcKa-UKghoCm_Tw_wcB 

Det sies at makt korrumperer, og politi har makt. Det beste middel mot korrupsjon, er gjennomsiktighet. Basert på de to utsagnene kan man trekke den slutning at gjennomsiktighet i politiet, vil redusere antallet problemsituasjoner.

Det er selvfølgelig ikke helt sort/hvitt. Det er mange gode argumenter mot denne typen overvåkning. Denne typen filming gir ikke et helt objektivt bilde av hva som skjer. Ikke alle ønsker å bli filmet, hverken politi, mistenkt, offer eller tredjepart. Det kan føre til risikosituasjoner. Osv. Men tallene i prøveperioder taler for seg selv. Drastisk nedgang i misbruk av makt og feilaktige klager.

http://www.policeone.com/police-products/body-cameras/articles/7790682-Poll-Results-Cops-speak-out-about-body-cameras/

Mange politifolk er redde for at de skal bli holdt til urealistiske standarder pga kameraet, men jeg har en noe annen opplevelse. Når jeg går inn i en butikk som er video-overvåket, og jeg har varer i baggen, er jeg trygg på at jeg ikke vil bli tatt for nasking, siden butikken passivt beviser at jeg ikke har tatt noe. Slik vil det være for politiet også. De kan nå handle mer i gråsoner, siden de i ettertid kan fremlegge bevis på at de handlet rett i situasjonen. De kan til og med forklare hva de gjør, hvorfor de gjør det, samtidig som de gjør det.

Mye av reglene politiet har, er for å hindre misbruk av makt og sørge for rettferdig behandling. Med et slikt kamera kan man redusere byråkratiet, og gi enkeltpersonene mer handlingsfrihet. Kameraet sørger for ryggdekning.

Norsk politi skal nå lansere et lignende fireukers prøveprosjekt. Spent på resultatene.

http://www.dagbladet.no/2015/10/05/nyheter/innenriks/politi/kamera/uniform/41365743/

En verden uten humaniora

 

http://www.theguardian.com/higher-education-network/2015/sep/25/japans-humanities-chop-sends-shivers-down-academic-spines?CMP=share_btn_fb 

Humaniora er et enormt felt. Studie av alle former for historie, språk, litteratur, juss, økonomi, kultur, filosofi, etikk, estetikk, arkitektur, arkeologi osv. Alt som ikke regnes som naturvitenskaplig eller samfunnsvitenskaplig, er humaniora. Å si at dette er uviktig i samfunnet, er utrolig naivt. Det er rett og slett et tegn på at man ikke forstår feltets innhold eller viktighet. Ut over å fortelle oss litt om oss selv, så er dette ting som hjelper et samfunn fungere. Det lar folk forstå hva man kommuniserer om, på tvers av land og kulturer. Det forsøker å optimalisere lover og håndheving av dem. Det er underholdning og reklame, kunst, sport og alt relatert. Det er rett og slett en veldig stor del av livet.

Det er ikke matte, men det er vel så viktig som matte. Man kan argumentere med at man ikke skal fokusere på humaniora, fordi det ikke gir en direkte gevinst til samfunnet, men ikke bare er det feil, humaniora tilbyr også veldig mye indirekte til samfunnet. Prøv å finn et stort selskap uten egen juss-avdeling, eller et land hvor underholdning ikke er en milliardindustri. Man bruker humaniora i alle HR-avdelinger, PR-avdelinger og om man skal optimalisere produksjon på en arbeidsplass, gitt at det er mennesker til stedet. Prøv å finn arbeidsplass uten mennesker.

At man nå ser en bevegelse i mange land, som Storbritannia og Japan, hvor man fjerner en slik viktig hjørnesten, til fordel for kortsiktige gevinster, tyder på at de som styrer har hatt behov for mer humaniora.

Våpen og drap

http://www.vox.com/2015/8/24/9183525/gun-violence-statistics

Stort sett er et hvert tapt liv, er en tragedie. Et liv kan gå tapt på mange måter, men drap som kunne vært unngått, er blant de mest tragiske. Enda verre blir det når det er unge liv. Individer med hele livet foran seg, og familier rundt seg.

Det er derfor man bør gjøre alt man kan for å begrense drap. Forskning og empiri viser at å redusere tilgangen til våpen er en god innfallsvinkel. Det virker kanskje intuitivt at bare lovlydige vil følge en slik nedarmering, og at man dermed bare oppnår en skjevfordeling av våpnene, men erfaringer tilsier noe annet. De fleste som dreper med våpen, er faktisk folk som ikke ville fått tilgang til våpen. Personer med mentale problemer f.eks. De fleste skolemassakrene f.eks gjort med lovlig kjøpte våpen. Enten egne våpen eller familiens våpen. Det er overraskende få drap gjort med ulovlige våpen.

http://mobile.nytimes.com/2015/10/03/world/americas/australia-britain-canada-us-gun-legislation.html?referer=http%3A%2F%2Fm.facebook.com

Flere land har kommet til fornuften og gjort noe med lovverket sitt. Man har så sett i ettertid at dette har fungert. At amerikanerne ikke greier å se dette, kan bare oppfattes som en manglende evne til å forstå realiteten. Fornektelse. Og det er trist at så mange liv må gå tapt fordi noen ikke greier forstå konsekvensene av sine valg

De er pro-life, men pro våpen. Forstå det den som kan.

 

http://www.vox.com/2015/10/1/9437187/obama-guns-terrorism-deaths