Private fenglser og insentivproblemer

 

http://www.huffingtonpost.com/2013/09/19/private-prison-quotas_n_3953483.html

 

 

Høyresiden er en stor tilhenger av å privatisere offentlige tjenester, blant andre fengselstjenesten. Ikke bare synes jeg det er etisk problematisk å la private institusjoner fengsle andre personer, men også ser jeg store problemer med insentivene her. Et fengsels mål, må å være tomme til enhver tid. Altså at ingen begår handlinger som gjør at de havner i fengsel, og at ingen som havner i fengsel kommer tilbake dit. For samfunnet er et fengsel en utgift, både økonomisk og sosialt. Det er et nødvendig onde. For et privat fengsel blir dette motsatt. All deres økonomiske gevinst kommer fra at det er personer å fengsle, at de er der så lenge som mulig, og at de gjerne kommer tilbake.

Om man i tillegg kan tjene penger på de innsatte som gratis arbeidskraft, så har man dobbelt insentiv til å holde på fangene.

Enkelte fengsel har også fremforhandlet avtaler for å sørge for å være fulle til en hver tid. Da overfører de insentivproblemene til staten i tillegg. Den dagen det er dyrere for staten at folk er fri og lovlydig, enn at de er kriminelle innsatte, så har verden virkelig et problem. Nå har vi også et sett med frihandelsavtaler som skal gjøre det enklere for private selskap, å saksøke stater om de lager lover som demper inntjeningen til selskapene (som TTP og TISA)

 

 

John Oliver har et bra innslag om dette på Last Week Tonight, hvor han belyser en del av problemene.

https://www.youtube.com/watch?v=_Pz3syET3DY



Droner i hverdagen

 

http://www.engadget.com/2015/08/27/north-dakota-cops-will-be-first-in-nation-to-use-weaponized-dron/



Bruk av droner er ikke noe ille i seg selv. Det er bare ett av mange verktøy teknologien har gitt oss. Og som alle andre verktøy, så kan de brukes til både godt og ondt. Militærets bruk av droner er som regel det eksemplet som dukker opp raskest. Da særlig amerikanernes dronebruk. Der brukes de til å bombe tett og udiskriminerende, og har derfor gitt droner et ufortjent dårlig rykte. De som fortjener det dårlige ryktet er politikerne og lovmakerne, som legger opp til den dårlige kontrollen. Det er ingen som kritiserer bombe-team for å bruke droner til å desarmere bomber, eller kloakkarbeidere for å bruke droner i tilstoppede rør.

Til bruk i politiet kan jeg ikke se store problemer med bruk av ikkedødelige varianter under gatejakter, eller mot folk som potensielt kan skade seg selv eller andre. Droner med nett f.eks virker jo som en kjempeplan. Til overvåkning og inspeksjon, bør man la droner underlegges samme regelverk som lignende teknikker. Telefonovervåkning eller husransakelse blir da de nærmest beslektede strategiene. Her må man se pragmatisk på det, og ikke la seg bli styrt av fordommer.

En skremmende tanke i informasjonssamfunnet

 

http://www.politico.com/magazine/story/2015/08/how-google-could-rig-the-2016-election-121548#.Vd_j10r3aK0

 

 

Mennesker baserer sine avgjørelser på inntrykk og erfaringer, så hva skjer om noen, eller noe, kan kontrollere en stor andel av hvilke input man får? Dette er problemet som Descartes slet med, og som vi alle møter til en viss grad gjennom media. De fleste media har en vinkel på sakene sine, og er i enkelte tilfeller ren propaganda. Vi ser at flere konflikter i dag, er like mye med kontroll av informasjonsflyten, som med kuler og krutt. Russland og Kina fører an løpet med å kontrollere media som tv, radio og aviser, samt kraftig sensur av øvrige media. Usa og vestlige land gjør det også, men noget mer subtilt. Ingen kan f.eks si at Fox News er en objektiv og redelig kilde til informasjon.

Men hva skjer om man ikke en gang vil være i stand til å finne annen informasjon, enn den andre ønsker du skal finne? Når alle søk på nettet ender opp med saker av en bestemt vinkling? Man ender opp med en situasjon hvor man tror at ens mening er sin egen, men basert på et feilaktig grunnlag. Dette er hva statistikk ofte får kritikk for. Tallene man ser er som regel riktige, men arrangert på en slik måte at de frembringer et bestemt budskap.

Dersom vi en dag ender opp med å overlate styringen av land, budsjetter og politikk til en datamaskin, vil jeg tro at vi alle vil være fornøyde, da den kommer til å kontrollere alle våre informasjonskilder. Vi vil alle få skreddersydd informasjon, som forteller oss akkurat hva vi behøver å høre, for å være fornøyde. Det vil på mange måter være et utopi, men det vil samtidig være som i filmen Matrix, et hult skall. Om en person, eller en gruppe personer, oppnår samme kontroll, kan det være opp mot umulig å bestride. Trolig vil det være opp mot umulig å finne ut. Den ultimate konspirasjonsteorien. 1985 kan gå og legge seg. Et samfunn kontrollert på en slik måte, vil være som den ultimate kriminelle handlingen; en situasjon alle er fornøyde med, fordi ingen vet bedre. En virkelighet som er umulig å definere som utopi eller dystopi  

 



Enda en utfordring med autonome kjøretøy

http://www.bbc.com/future/story/20150824-what-may-be-self-driving-cars-biggest-problem?ocid=fbfut

I dag har vi autopilot innebygget i fly og skip. Begge typer er kjøretøy som stort sett beveger seg i et åpent medium. Det er lite svinger i himmelen og få hindre på det åpne havet. Om autopiloten må kobles ut, så er det få faktorer piloten må oppfatte før vedkommende kan reagere. På veiene er dette dessverre ikke tilfellet. Møtende biler, barn i trafikken eller veiarbeid kan alle komme rundt en hver møtende sving. Hvordan man skal løse dette er en stor utfordring. Jeg tror rett og slett at vi må utvikle teknologien til et punkt, hvor det ikke er situasjoner hvor autopiloten må kobles ut. Alternativ to, er at vi må akseptere at det vil gå ille i enkelte situasjoner, så lenge at den totale mengden ulykker går ned. det mest sannsynlige scenariet er nok en mellomting. Så lenge man får ned oddsen for slike situasjoner, til et akseptabelt nivå, så blir nok kjøretøyene godkjente. Ingen form for transport er 100% trygge. Man kan falle på asfalten og dø, selv om man bare er ute og går.

Halve poenget med autonome biler, er at man skal kunne fraktes selv om man ikke kan kjøre. Om det kreves 5-7 års kjøreerfaring og kontinuerlig oppmerksomhet, så er det ikke lenger en autopilot, men en kjøreassistent. Det er i og for seg greit. Vi har flere slike systemer i moderne biler i dag. Systemer som forsøker å holde deg på veien, systemer som forsøker å holde deg våken og systemer som prøver å passe på avstanden til andre kjøretøy. Anti-spinn, ABS-bremser og ryggeassistenter. Mulig at autopilotene blir innført gradvis, og at man først kan ta en lur i bilen etter at systemene har fått mange års erfaring på veiene. Dette er nok et system som må ha en lang beta-periode. Uansett så tror jeg at det bare er et spørsmål om tid før disse systemene tar over.

Indoktrinering i barneskolen

http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=9907

Barn er veldig lette å forme. I de tidlige årene lar de seg lett påvirke, og voksne autoritetspersoner har sterk påvirkningskraft. På skolen, en arena for læring, har man da et ansvar for å ikke indoktrinere barn, med hva som i beste fall burde være et valg. Religion er et valg, men ved å legge frem religiøs litteratur og teologi, som om det var sant, fratar man barn valget. Når forkynningen foregår i samme arena som det skal læres fakta, så gjør man en dobbel synd. Man presenterer religiøse fortellinger som om det var fakta, noe som er ille, men samtidig ved å likestille det med øvrige fag på skolen, forvitrer man validiteten til det andre man lærer på skolen. Unger kan ende opp med å likestille bibelhistorier med faktisk historie. Det er en oppskrift på barn som ikke tror på evolusjonsteorien, men som heller tror på syndefloden. 

Barn bør få de beste forutsetningene i livet, og det gjør de ved å lære kritisk tenkning, før de utsettes for tanker som man bør være kritiske til. Skolen, og da særlig barneskolen, bør være en arena uten politikk og religion. Kritisk tenkning, ærlighet og menneskeverd er gode nok verdier. 

Vekst i en overgangsfase, før automatisering

 

http://www.theguardian.com/business/2015/aug/17/technology-created-more-jobs-than-destroyed-140-years-data-census?CMP=fb_gu 

 Neo-luditter er redde for at teknologisk utvikling skal ta fra oss jobbene; og med god grunn. Jobber som bare kan utføres av mennesker kommer til å bli en mangelvare i fremtiden, men inntil da er ikke dette hele sannheten. Vi ser at samfunnet i dag automatiserer eller effektiviserer en masse jobber. De fleste har til felles at de er tunge, repetitive eller farlige yrker. Men samtidig skapes en masse yrker, som IT-medarbeider, data-ingeniør og grafisk designer. Alt i alt ser det ut til at det skapes flere arbeidsplasser enn som forsvinner. Dette er jo gode nyheter, på en måte.

Metadata viser dog et litt annet bilde. Her ser vi at de fleste jobber kan overtas av teknologi på sikt, og at det er en lagg mellom et yrke forsvinner, til det oppstår nye yrker. Samtidig ser vi at perioden mellom at et yrke forsvinner, til at det nye yrket også forsvinner, reduseres. Altså at selv om nye yrker skapes ved at gamle yrker fases ut, så vil også de nye yrkene fases ut etter hvert. Disse generasjonene kommer med kortere og kortere mellomrom. Tiden for oss å finne på nye yrker synker ikke i samme takt. Teknologisk utfasing vil altså ta oss igjen, og på et tidspunkt vil det ikke bli skapt nye yrker, raskere enn at teknologien kan overta dem. Mennesket vil bli isolert til å ta yrker de vil ta av ønske (som f.eks innen kunst og omsorg), heller enn at det er et behov for oss.

Samtidig ser vi, blant annet av artikkelen over, at de fysiske jobbene som krever lite utdanning, er de jobbene som forsvinner først. Dette er bare enda et varsko om at vi må sørge for at folk ikke havner i bakleksa når det kommer til utdanning. Kunnskap, tilpasningsdyktighet og kompetanse er de nye musklene, så da må vi sørge for at befolkningen har de kvalitetene de trenger, for å henge med i yrkeslivet.

Saudi Arabia og ateisme

 

http://iheu.org/saudi-arabias-new-law-defines-atheism-as-terrorism-bans-all-criticism-of-government/ 

At et religiøst fundamentalistisk land som Saudi Arabia, ikke er veldig positiv til ateisme, er ikke noe nytt. Nå er det dog offisielt at ateisme, til og med ateistiske tanker, regnes som terrorisme. De har selv definert hva de regner som terrorisme, og det er så bredt at så og si alt kan regnes som det, men de har gått langt for å sørge for, at alle former for ateisme faller inn under bestemmelsen.

Dette er bare enda et tegn på at de ikke har noe begrep om hva terrorisme faktisk er. Hele denne loven er et hån mot menneskerettigheter. Man skulle tro at et religiøst fundamentalistisk land, med barbariske og middelalderske lover basert på sharia, ikke kunne håne menneskerettighetene mer, men joda. Bare en bonus at de i dag sitter i FN's menneskerettighetsråd. En plass som de aktivt bruker til å fordømme andre lands brudd.

Videre er alle former for kritikk av styret, staten eller dets ledere også regnet som terror. Det er faktisk nok at noen er i kontakt med en kritiker, noen som er medlem av en regimefiendtlig organisasjon, eller skriver/publiserer noe som kan tolkes som illojalt, så er man terrorist. Kineserne har i det minste guts nok til å kalle slike for fiender av staten, ikke terrorister. Begrepet her er vagere enn selv amerikanernes begrep.

Vel, nå er vi i alle fall 100% sikre på at jeg ikke vil besøke landet.

En av vitenskapens hellige graler: Fusjonsreaktoren

 

http://www.iflscience.com/physics/lets-all-get-cautiously-excited-about-fusion-power-breakthrough

Jeg tilstår lett at jeg er en tekno-optimist. Jeg har stor tro på at det meste av problemer i verden kan løses med vitenskap. Energibehov er et problem som burde være enkelt, men ikke er det. Fusjon har lenge virket som et godt alternativ, så fort vi kommer oss forbi en del tekniske utfordringer. Og å komme oss forbi tekniske utfordringer er bare et spørsmål om tid. Gigaprosjektet ITER, eller det militære NIF, forsøker begge å løse problemet. En mengde forsøk er gjort opp gjennom tiden, og nesten like mange har blitt avslørt som fiaskoer. Noen har dog ikke fått undersøkt maskinene sine godt nok til at man kan være sikre, men det i seg selv er ikke noe godt tegn. E-Cat er et slikt eksempel.

http://www.wired.co.uk/news/archive/2015-02/06/cold-fusion-reactor

Også mer seriøse aktører som Lockheed Martin har fusjonsreaktorplaner de mener skal fungere. Deres CFR skal være klar mellom 2019 og 2024 i følge presseskriv.

Alt av nyheter omkring fusjon skrives med store bokstaver. Det er enten en løsning rett rundt hjørnet, eller så er det en artikkel som tar for seg alle grunnene til at man umulig kan få det til å fungere. Jeg forholder meg forsiktig positiv til det er framlagt sikre bevis, men dette er på top 10 listen over ting jeg ser frem til.

Verdig minstelønn

 

http://e24.no/jobb/wal-mart-ansatte-raser-etter-loennsoekning/23502438
 

Jeg er en sterk tilhenger av en fornuftig minstelønn. Dette av mange grunner. For det første fortjener mennesker en brukbar lønn i bytte mot sin arbeidstid. Spiller ingen rolle hva de gjør, eller hvilken bakgrunn de har, tid er penger. Et samfunn som ønsker lykkelige borgere og gode familieforhold, er nødt til å sørge for, at folk greier å fø familiene sine og samtidig ha råd til å tilbringe tid med dem. Så lenge land har noen form for anstendighet, så er det sikkerhetsnett som hindrer folk i å dø av sult, men dette er da en kostnad for staten. Ved å sette en brukbar minstelønn, skyves kostnaden over på næringslivet. De vil igjen skyve kostnaden over på forbrukerne i form av høyere priser. Forbrukerne kan så stemme med lommeboken sin, og tvinge bedriftene til å konkurrere på pris. Siden lønninger ikke er noe de så kan senke, må kuttene tas andre plasser, som f.eks i utbytte eller lederlønninger. Prisveksten vil uansett bli fordelt på både fattige kunder og på kunder med mer solid økonomi, og ikke merkes nevneverdig. Bedriftene får også et insentiv til å være innovative, heller enn å ta den enkleste løsningen.
 

Når husholdninger har større inntekter enn overlevelsesminimum, så kan de legge av penger. Disse pengene kan gå til investeringer, heller enn bare til konsum. Folk får da råd til å utdanne seg, utbedre lite effektive løsninger, og ta tak i problemer før de vokser seg for store. Dette er noe Thomas Robert Malthus har poengtert i sin analyse av fattigdomsfellen. Han argumenterte for at det er bedre noen har en bra økonomi, og noen en dårlig, enn at alle har en passe dårlig økonomi. Dersom alle har en passe dårlig økonomi, så vil ingen ting endre seg. Dersom noen derimot har en bra økonomi, så kan de på sikt dra med seg opp de dårligere stilte også.

Høyere lønn vil også redusere behovet for å ta opp kostbar gjeld. Bare en reduksjon av denne typen gjeld, vil i praksis være en reallønnsvekst i seg selv. Å redusere gjelden i økonomien burde være et offentlig mål, da den økte risikoen i samfunnet ikke er bra. Det forsterker lavkonjunkturene drastisk og kan være ødeleggende under økonomiske kriser.

 

Færre fattige, betyr mindre offentlige kostnader i form av trygd og subsidier. Dette kan igjen føre til lavere skatt, noe alle ville satt pris på.

Mer solid økonomi betyr også at de vil bruke mer penger, noe som igjen er til det beste for bedriftene. Dette er en av hovedargumentene til Keynes økonomiske teori, noe som er grunnlaget for det meste av moderne økonomi, og f.eks New Deal. Økt sirkulasjon gir en boost til økonomien, siden det er en del multiplikatoreffekter til stede. Det betyr at for hver penge brukt, så vokser økonomien med mer enn den brukte summen. Det verste vi kan gjøre, er å la pengene havne utenfor sirkulasjon, som ved å plassere de i store formuer.
 

Ytterligere vil jeg påpeke at fattigdom ikke nødvendigvis er et veldig bra insentiv, til å få seg en dårlig betalt jobb. Det er bare et insentiv til å skaffe seg penger. Når potensiell inntjening ved kriminelle løsninger, er betydelig høyere enn lovlige løsninger, så er det et insentiv til kriminalitet. Ingen er tjent med det. Ofrene opplever dette negativt både økonomisk og psykologisk. Det er kostbart med fengsel og politi. Materielle skader må betales for, penger som kunne gått til forbedring, heller enn repprasjon. Summen av dette er vesentlig større enn en økt lønning eller trygd.
 

Nå ser vi også at modernisering, automatisering og effektivisering vil fjerne mange av lavtlønnsyrkene. Det er viktigere enn noensinne å gi de ansatte midlene til sosial mobilitet, så man slipper å ende opp med enorme samfunnsmessige kostnader.

Det viktigste argumentet mot minste lønn, er at arbeidere ansettes ut i fra tilbud/etterspørsel. Når lønningene er lave, så vil flere bli ansatte. Dette er et argument jeg ikke kjøper. Ingen bedrifter bør ansette flere enn de har behov for, uavhengig av lønnsnivå. Det kalles skjult ledighet, og er et tegn på dårlig effektivitet i samfunnet. Så vil sikkert noen si at det er bedre alle fattige blir ansatt og får en dårlig lønn, enn at noen ikke får en lønn i heletatt. Til de vil jeg bare referere til Malthus. På lang sikt er det den dårligste løsningen, siden folk bare vil bli holdt fanget i fattigdomsfellen. Greier ikke bedriftene betale en fornuftig minstelønn, så driver de rett og slett for ueffektivt, og bør legge ned.

Den glemte minoritet

 

http://www.dagbladet.no/2015/08/07/nyheter/drap/blogger/bangladesh/40515460/ 



http://www.youthkiawaaz.com/2015/03/avijit-roy-killed/

Å være minoritet er som regel ikke enkelt. Folk deler andre mennesker inn i inngrupper og utgrupper. Inngruppen fylles med nære venner, familie, likesinnede og personer man har mye til felles med. Religion, nasjonalitet, etnisitet osv. Alle som ikke faller inn i den gruppen er i utgruppen. Naturen har så skrudd oss sammen på en slik måte at vi beskytter inngruppen og angriper utgruppen. Det som står i mot dette instinktet er rasjonalitet. Hjernen forteller deg at folk trenger ikke være ille, bare fordi de er annerledes.

Jeg vil her hovedsakelig dele fremmedfiendtligheten inn i fire kategorier. Rasisme, nasjonalisme, eugenisme og theisme. Mulig ikke de to siste begrepene passer helt, men det er får duge. Rasisme går på de som har annen hudfarge, etnisitet, rase. Nasjonalisme går hovedsakelig på nasjonalitet eller kultur. Eugenisme går da på de med genetiske avvik. Og til sist, theisme, som går på religion eller tro. For argumentasjonens del.

Når det kommer til theisme, så er det, som i de andre kategoriene, mange grupper å velge mellom. Tro er divers. Innen hver eneste trosretning, finner man et utall av under-retninger, avstikkere og utbrytere. Men de har i det minste en ting til felles, de har en tro. Den katolske kirken har til og med samarbeidet med iranske prester om en bok mot Darwin.

Når man diskuterer religion og forfølgelse, så har man eksempler som japanernes behandling av kristne, muslimer og kristne under korstogene, jødenes forfølgelse i store deler av den moderne tid, og nå muslimers dalende popularitet blant andre folkegrupper. En gruppe derimot som ofte overses, er ateistene. Samfunnet har lenge, og ofte, vært så fiendtlig mot ateistene, at de har måtte utgi seg for å være troende. Mange trossamfunn så ikketroende som en større trussel enn andre troende. Den absolutte fienden. De ble like ofte brent på bålet som hekser og lignende.

I dag er ateisme på fremmarsj. De har blitt mer høylytte. Krever like rettigheter og påpeker alle feilene, ved å ha samfunn eller system som bygger på tro. Noe som fremdeles ikke gjør de populære. Dette gir så utslag i drap på profilerte ateister. Den siste tiden har man sett en rekke angrep og drap utført av religiøse fanatikere. I samme tiden ser man regjeringer som skyver sakene under teppet, eller aktivt kjemper i mot ateisters rettigheter. Når det sto på som verst rundt karikaturstriden, så man den ene regjeringen etter den andre, svikte denne minoriteten, og menneskerettigheten de hadde underskrevet å forsvare. Ytringsfrihet veier ikke like tungt som religiøses evne til å bli støtt.

Nå er det en strid rundt homofiles rettigheter, tidligere har det vært de fargede og kvinners rettigheter. Jeg spår at ateisters, -jeg vil ikke si rettigheter, men likebehandling, som vil stå som tema. Når verden beveger seg enda ett hakk fremover, og kaster av seg enda ett lag med feiloppfatninger og overtro.

Verdien av en direktør

 



 

http://edit.aflcio.org/Corporate-Watch/Paywatch-2014

 

 

Jeg skulle likt å vite hvordan de setter prisen på direktører eller CEO'er i store selskap. Hovedsakelig i det store utland, og da særlig i USA. Der tjener en gjennomsnittlig CEO 300-400 ganger mer enn en median-arbeider, og 700-800 ganger mer enn en minstelønns-arbeider. I 2013 var ett eksempel på CEO-lønn 1372 ganger høyere enn minstelønnen.

Hvilken kompetanse er det som gjør at disse folkene er verd så mye av firmaets kapital? Hva gjør at det er mer lønnsomt å ansette en av disse, heller enn 1300 arbeidere? At det er underskudd av CEO-emner har jeg vanskelig å tro. I følge de økonomiske teoriene de samme folkene sverger til, vil slike lønninger få tilbudet av CEO-emner til å eksplodere. Like vell ser ikke det ut til å ha noen innvirkning på lønnsnivået.

De store forskjellene skapes av to faktorer; høye lederlønninger og lave arbeiderlønninger. USA skiller seg der negativt ut, selv sammenlignet med land de kan sammenlignes med for øvrig, som Canada (206 til 1, Storbritannia (84 til 1) eller Japan (67 til 1). Til sammenligning har Norge en rate på 58 til 1. Dette er altså forholdet mellom gjennomsnittlig CEO (toppsjef) og en gjennomsnittlig arbeider. Tallene stemmer fra MacLeans. Dersom det var den unike kompetansen til topplederen som var grunnlaget for den høye lønnen, så skulle man i alle fall tro at lønningene toppsjefene i mellom var like, men det stemmer heller ikke. USA drar fra der også. Med god margin.

Men hvem skal kjøpe varene deres, når ingen arbeidere har råd til dem? Dette er ikke bare grovt morals kritikkverdig, det er heller ikke økonomisk bærekraftig. Fortsetter denne trenden, vil vi få en repetisjon av den franske revolusjonen, hvor adelen endte med hoder på påler. Alternativt ett nytt Nord-Korea, hvor folket er for kuet til å gjøre noe. Begge senarioene er ønskelig å unngå, så la oss håpe det innføres noen lover som begrenser disse håpløst ineffektive og forkastelige, lønnsforskjellene og bonusordningene. 

 

En klar beskjed om å legge til rette for utdanning

Det produseres en mengde litteratur om temaet, men det er ikke mye fokus på det blant politikerne. Endringen i demografi og arbeidsmarkedet vil komme raskt, og det landet som er best forberedt vil få et stort fortrinn over de øvrige.

Automatisering, effektivisering, digitalisering og lignende bevegelser gjør flere og flere jobber overflødige. Det er primært blant de uten utdanning, eller i ensformige yrker dette går raskest. I andre enden ser vi en økende etterspørsel etter høyt utdannede, kreative og løsningsorienterte personer. Gjerne med tverrfaglig bakgrunn. Dette betyr at man kommer til å få en overflod av arbeidere med kompetanse som ikke etterspørres, økt etterspørsel etter folk med masse utdanning, og en kake som vokser.

Den åpenbare løsningen er å sette i gang langsiktige programmer som er myntet på å ta i mot den overflødige arbeidskapitalen, og la de utvikle seg til å bli ettertraktet igjen. Dette må selvfølgelig også gjelde for nyutdannede og personer underveis i utdanningsløpet. Her må staten være proaktive og ikke la folk havne i en evig mølle på NAV.

Eksempler på tiltak kan være: Opptak flere ganger i året, flere forelesere og lærere, men mindre klasser. Flere kreative fag, mer oppfølging, flere tema og typer fag. Gjerne tverrfaglig program eller trainee-løsninger. Mer skreddersøm, i den forstand at man utnytter hver enkelts potensiale. Go'fot-teori som det hetes. Fremtidsrettede fag med fokus på behov som vil oppstå i nær fremtid. Flere lærlingeplasser eller systemer for å gi folk arbeidserfaring. Økonomisk støtte under omskolering og videreutdanning, da mange ikke kan betale for barn/hus/bil o.l. på stipend alene. Og selvfølgelig må disse tiltakene være gratis for de det gjelder. I praksis vil det jo bare være i stedet for arbeidsledighetstrygd, men vil gi vesentlig bedre utbytte i fremtiden. Mitt inntrykk av dagens NAV-program er bare å få folk i arbeid, uavhengig av hva det er, uavhengig om det betyr at vedkommende er tilbake på NAV innen året er omme.

Dette ser dyrt ut, men det vil 60-80% arbeidsledighet også være. Arbeidsledighetstrygd er dyrt nok i seg selv, på toppen av dette vil vi se økning i kriminalitet og rus. Bedre å komme dette i forkjøpet. Effektiviseringen og kutt i kostnader gjør at mange næringer vil ha svært høyt overskudd. Dette fordeles på ledelsen og aksjonærene i større grad en noen sinne. Om vi skal unngå et samfunn hvor gapet mellom fattig og rik overgår alle dystopier, må man trolig gjøre noe med fordelingen. Mer av statens inntekt må komme fra toppen, og mindre fra bunnen. Alt i alt vil statens utgifter og forpliktelser øke, men endringene vil samtidig gjøre at kaken vokser, så alle får mer. Men bare om vi handler i tide.

http://www.bbc.com/future/story/20150805-will-machines-eventually-take-on-every-job?ocid=fbfut

Braille Smartwatch

Jeg er lit svak for teknologi som gjør livet enklere eller bedre. Om det er teknologi som hjelper personer med en eller annen form for handicap, så er det en bonus. Å bli blind er en av de tingene jeg håper å slippe. Så mye av verden vi omgir oss med er visuell. Media, kultur, natur og selvfølgelig tilgjengelighet er alle i dag, i stor grad, visuelt orientert. Det arbeides en del med teknologi for å fikse synet, enten ved proteser eller behandling, men inntil det er i orden, må vi ty til andre hjelpemidler. Denne klokken er et slikt hjelpemiddel. Håper den forbedrer livene til mange.

 

http://www.iflscience.com/technology/south-korean-tech-company-announces-worlds-first-braille-smartwatch



Hvorfor det er så viktig med vitenskapelig belegg

Man kan bli forbløffet over hvor mye vi gjør, eller lar andre gjøre, uten at det har noe vitenskapelig belegg. De siste dagene har det vært en del skriverier omkring kiropraktorer. Som det er med andre alternative helbredelsesformer, så er det en del som sier de her bra utbytte av å dra til kiropraktor. Det samme hører man om homeopati, akupunktur, healing, kopping, ørelys, tarmskylling, sølvvann og bønn. Den største forskjellen er at kiropraktorer ofte anses som en faktisk behandler. De har beskyttet tittel og flere års skole innen anatomi, så hvorfor skulle de ikke det? Grunnen er at det ikke finnes noe dokumentert, vitenskapelig belegg for at behandlingen fungerer. Ved å behandle et stort antall pasienter, og sammenligne med kontrollgrupper i blindtester, kan man ikke se at behandlingen gir noen effekt ut over placebo. Behandlingen gjør altså ikke noe for kroppen til de syke.

Fremdeles drar folk til behandling, og i noen tilfeller lar de barn bli behandlet. Det er flere tilfeller hvor dette har endt med at barnet har død eller tatt alvorlig skade, som resultat av denne behandlingen. For meg blir det veldig dumt å bruke penger på slike ting, særlig om det dreier seg om offentlige midler. Skattepenger som kunne vært brukt til vesentlige bedre formål.

Artikkelen jeg linker til her, tar for seg flere lignende tilfeller, hvor folk har benyttet seg av behandling uten vitenskapelig belegg. At den sier at "udokumenterte behandlinger har ført til noen av de verste katastrofene i medisinens historie", er ikke tull, og dette dreier seg ikke om ting vi kaller alternativ medisin en gang. Artikkelen kunne lett ha vært lengere, og tatt med vaksinemotstandere, flåttsmittet borreliose eller kiropraktikk.

 

http://www.dagbladet.no/2015/07/14/kultur/meninger/kronikk/debatt/medisin/40133430/





Kunnskap utenfor menneskelig fatteevne

Vi mennesker er gode til å klappe oss selv på ryggen og skryte av hvor smarte vi er. Våre overlegne sinn, er jo hva som skiller oss fra dyrene. Vi kan gjøre avansert matte, kunst, partikkelvitenskap og reise til andre himmellegemer. I forhold til de fleste andre skapninger, er intellektet vårt nok ganske imponerende.

I andre enden av skalaen har man forskjellige religiøse. De kommer til stadig med utsagn om hvordan universet og guder har planer for oss alle, og at disse er utenfor vår fatteevne. I samme kategorien kommer et knippe forfattere som H. P. Lovecraft, som beskriver ting i lignende termer. Ubeskrivelig, utenkelig og galskapbringende.

Ved å lese boken, eller se en av filmatiseringen av Flatland: A Romance of Many Dimensions, kan man begynne å skjønne hva det vil si å ha konsepter utenfor vanlig fatteevne. Som å forklare konseptet farge til en blind, eller fornuft til en ekstremist. Det er mange ting som er umulige å forklare, men en del krever bare gode sammenligninger. Flatland for eksempel, gjør en god jobb i å hjelpe folk forestille seg, hvordan 4-dimensjonale (romdimensjoner) objekter ville sett ut i tre dimensjoner.

Vitenskapen har mange slike konsepter. Kvanteteori, strengteori, uendeligheter og romtid, blant annet. Noen konsepter er til og med så fremmed for det menneskelige sinn, at det har drevet forskere til vanvidd, galskap og selvmord. Vi er nok smarte skapninger, men litt ydmykhet har ikke skadet noen.

 

Denne dokumentaren passer rett inn i denne sammenhengen, og tar for seg fire forskere som utfordret matematikken, og som ente i galskap eller død.

http://topdocumentaryfilms.com/dangerous-knowledge/

 

Samtidig må man jo selvfølgelig linke til en av filmatiseringene av Flatland. Den kan være litt rar til å starte med, men anbefales på det varmeste.

 

https://www.youtube.com/watch?v=eyuNrm4VK2w