søndag 24. mai 2015

Bakgrunn for dagens situasjon i Israel

Dette er en av de dokumentarene som virkelig er verdt å se. Bare beskrivelsen av dokumentaren bør få alle, relativt samfunnsbeviste, til å se den.

"Historien om den israelske interne sikkerhetstjenesten fortelles gjennom intervju med seks tidligere ledere av den israelske sikkerhetstjenesten Shin Bet"

Her er folkene som har utformet kursen som Israel følger den dag i dag.  De forteller om sin motivasjon, om sine erfaringer og om hva de føler om dagens situasjon. Nøkterne greier som er i stand til få folk til å endre hvordan de ser på konflikten.

Dokumentaren The Gatekeepers er en av mine all-time favoritter og anbefales på det sterkeste
  

Hellas og den økonomiske krisen

Forløpet og etterspillet til den økonomiske krisen, som slo ut i full bloms i 2008, er like interessant som selve krisen. Det har foregått et svært kompleks spill på et høyt nivå, med mange penger inne i bildet. Hva man sitter igjen med, er et inntrykk av at det sjelden er et langsiktig perspektiv på det som gjøres innen finans, at det er lite fokus på det store bildet og at alle smutthull utnyttes for det de er verdt. Der det ikke er store nok smutthull, bryter man rett og slett loven.

En gang var det medias rolle å grave i slike saker, finne ut hva som lå bak og avsløre korrupsjon. Dessverre selger ikke dyptgravende journalistikk aviser, så der er det nå stort sett bare kjendissladder og sport. Heldigvis dukker det opp gode dokumentarer som dekker slikt, en gang i blant.

Dokumentaren The trail of the Troika, anbefales på det varmeste, for alle med et snev av interesse for samfunnsøkonomi, stormaktspolitikk eller finanskrisen.

 



Dagens status innen kvantekomputere

At det ikke foreligger noen klare vitenskapelige bevis for at D-Waves maskin, fungerer som lovet, er ganske trist. At man ikke gir opp av den grunn er derimot svært lovende. Kvantedatamaskiners evner til å takle optimaliseringsproblemer og andre tunge regneoppgaver, har et enormt potensiale, så håper på snarlig gjennombrudd. Er også spent på hva dette vil bety for datasikkerheten i fremtiden, da slike maskiner kan regne seg frem til et hvert passord på et øyeblikk, gitt at passordsystemet ikke her tatt forhåndsregler.
 


lørdag 23. mai 2015

Dødsdømt pga foreldres religion

At dette i heletatt er noe som skjer, er horribelt. Muligheten til å nekte barn livsviktig behandling, på grunnlag av noens tro på overnaturlige krefter, sier noe om hva vi som samfunn prioriterer. Er vi virkelig ikke kommet lengre? Kjønnslemlestelse og rituell omskjæring er andre tilfeller hvor foreldres religion, påtvinger barn permanente endringer. Det er ikke noe snakk om hva barna vil ønske når de vokser opp. Om de vokser opp. Leser stadig vekk om barn som sulter i hjel, eller dør av demonutdrivelse pga gale foreldre. Nå er det mange som har død eller fått permanente skader av at de ble nektet vaksiner. Det er ille nok når voksne lar elendighet skje med seg selv, men dypt tragisk når det går ut over uskyldige barn. Man leser til og med om tilfeller hvor barna er gamle nok til å forstå hva som skjer. Altså at de er på vei til å dø, fordi foreldrene deres er mentalt syke, og at staten sitter passivt og lar det skje. Det er nesten som å lese om heksedoktorer i usiviliserte deler av verden, som kutter deler av levende barn, for å bruke i ritualer og trolldom. Med all informasjonen som er tilgjengelig i dag, så skulle ikke slikt vært mulig å skje. Men det skjer altså. På grunn av dogmatisk tenkning, lar vi dette skje. Absurd

 


Cyber-eyes?

Øye-implantat som gir deg super-syn? Høres veldig sci-fi ut, og en god dose for-godt-til-å-være-sant. Men det hindrer ikke i å være en spennende ide. Kan ikke skryte av synet mitt, og linser/briller er et hærk. Den største grunnen til at jeg ikke har tatt laser-operasjon, ut over at det er dyrt, er at man ikke kan garantere å slippe linser eller briller i etterkant. Synet blir som regel kraftig forbedret, men ikke nødvendigvis perfekt. I tillegg er det mulig for øynene å endre seg etter operasjonen, så selv om man har fått supert syn, så kan man like vel ende opp med å trenge hjelpemidler om noen år. Kommer til å følge utviklingen her.
 


Tilrettelegging for ikke-motorisert transport

Lett å se at vi mennesker har behov for mosjon, og særlig i vesten. Fedme utvikler seg til å bli et større problem enn sult, i store deler av den rikere verden. All forskning støtter opp om at mosjon gir bedre helse og lengre, sunnere liv. Det blir da viktig å gjøre det lettere for folk å mosjonere. Da tenker jeg ikke på å gjøre selve mosjoneringen lettere, men å tilrettelegge slik at å mosjonere blir lettere. Det er ganske tydelig i dagens samfunn at det er hektisk og at tidsklemma presser på. Folk higer etter effektivitet, men også komfort. Å gjøre ikke-motorisert transport raskere, vil gjøre det til et mer attraktivt alternativ for mange, men jeg tror egentlig det vil være vel så interessant å lage sykkelstier som er fri for regn og snø. Isfri kjørebane er svært relevant for noen med bare to hjul.
 


Automatisering frigjør ressurser

Som oftest når man diskuterer automatisering, så er det snakk om å automatisere arbeidsoppgaver gjort av lavt utdannede. Denne artikkelen tar for seg arbeidsoppgaver utført av teknikere og ingeniører. Merkbar toneforskjell her, hvor folk er trygge på at de kan tilpasse seg nye arbeidsoppgaver, og dra nytte av den øvrige automatiseringen. Ikke noen ludditter her altså. Det er kanskje forståelig, siden de fortsatt kan arbeide med og rundt roboter, heller enn å helt å bli erstattet av dem, slik en del fabrikkansatte blir.



 

fredag 22. mai 2015

Selvberging

Får inntrykket fra mange, at det er så lett å være selvberget med mat. Bare å dyrke litt på si, så slipper man butikker og alt det prakket. Så jeg prøvde å gjøre noen raske overslag over hvordan dette kunne gjøres. Tar da utgangspunkt i en daglig diett på 2500 kalorier. Jeg ser da ikke på øvrig ernæring, proteiner eller slikt, bare på kaloriene. Jeg påpeker også at dette er basert på rask googling, så 2-3 sider på data. Ikke regn dette som noe bra forskning.

Gulerot: 410 kalorier pr kg
Eple: 522 kalorier pr kg
Rødbeter: 434 kalorier pr kg
Tomater: 179 kalorier pr kg


Egg: 156 kalorier pr kg

Tydelig at det kan være litt hardt å overleve på grønnsaker alene.

Tørket mais: 3650 kalorier pr kg
Hvete: 3390 kalorier pr kg.

Dette ser ut til å være mer effektiv måte å få i seg daglig kalori-inntak. Så da ser man på hvor mye land som skal til for å dyrke ett års forbruk av hvete. Etter litt googling, så fant jeg noen estimater. Ett av dem sa at man måtte ha ca 2,9 kvadratmeter pr kg hvete. Det vil si at man må ha ca 780 kvadratmeter med hveteåker, for å fø en person i ett år. En liten fotballbane godkjent av NFF, kan være så liten som 6400 kvadratmeter (64x100m). En slik kan altså fø ca 8 personer.

Hvor mye vann man trengte var ikke så enkelt å finne, men laveste estimat, var 500l pr kg. Om man lever i et område med lite nedbør: opp til 2000l pr kg. Altså mellom 182'500l og 730'000l vann må til for å produsere ett års forbruk av hvete, til èn person.

Konsentrert matproduksjon

Det har alltid vært områder med matmangel i verden. Ofte har disse plassene vært de tørrere plassene, hvor det er vanskelig å dyrke mye selv. I dag bor over halvparten av verdens befolkning i urbane regioner. Menneske tettheten stiger drastisk. Det betyr at matforbruket i byene øker tilsvarende. Dersom vi skal ha muligheten til å fø på en voksende verdensbefolkning, så må matproduksjonen øke. Dyrkbar mark er en mangelvare og en trussel mot natur og skog. Samtidig skal mye av maten fraktes til byene, som gradvis blir lengre og lengre borte. En løsning, som både effektiviserer, sparer landjord og kan kutte fraktkostnader, er å benytte seg av flytende gårder. Svært mange av verdens millionbyer ligger relativt nært kysten. Ved å anlegge slike gårder, kan man forhåpentligvis få ned kostnader, både i kroner og i forhold til naturen. Hvordan det går i fall storm eller orkan, sier artikkelen dog ikke mye om.





Religiøs tilknyttning kan virke som en pakke-deal

Denne artikkelen tar for seg sammenhengen mellom forskjellige trosretninger i USA, og deres ståsted i forhold til evolusjon og klimaendringer. Interessant lesning, da det ikke var så sorthvitt som man skulle tro. Vært spennende å se en tilsvarende graf for andre land. Spørsmålet i seg selv er vesentlig mer kompleks enn hva det virker som, særlig da økonomiske og politiske interesser spiller en stor rolle i amerikansk religion. Politikere frir til religiøse grupper for stemmer, og til næringslivet for penger. Ville vært overrasket om ikke næringslivet ønsket å påvirke større velgerbaser, for å indirekte påvirke politikken. Men det til side, så er det fremdeles en stor sammenheng mellom hvor ekstrem religiøs retning man følger, og hvor lite åpen man er for vitenskaplige teorier. Den biten er ikke overraskende.




onsdag 20. mai 2015

Humanoria og universitetets funksjon i samfunnet

Jeg har alltid ment at kunnskap har en verdi i seg selv, ut over hva den kan brukes til. Det å utdanne seg er å åpne sinnet og la seg modne. Enkelte kaller det en dannelsesreise, noe jeg selv har erfart. Det å lese og forstå hva tidligere tenkere har gjort, lar en erfare noe de kanskje har brukt lang tid på å komme frem til, slik at man kan jukse seg til en bredere oppfatning. Her har ikke bare kunnskapen en verdi fordi man kan noe, men også fordi man står bedre rustet for å lære mer, ta til seg nye inntrykk og gir en erfaring man ikke kunne fått på annet vis.

Praktisk kunnskap har en enorm verdi i forma av at den kan brukes til å skape noe. Mye av humanioraen derimot brukes på å skape seg selv.

Det er trist å se en del av den utviklingen som skjer innen forskning, hvor forskere deler opp resultatene sine for å få publisert flere papirer, til tross for at forståelsen av forskningen kanskje går tapt. Over hele verden blir det dyrere å studere og enkelte skoler selger navnene sine som CV-matriale, heller enn en læringsinstitusjon. Jeg leser om folk som får inflytelsesrike stillinger, ikke fordi de er glupe, med fordi de har gått på en kjent skole. Verste sorten er nå man kan kjøpe seg plass, kjøpe seg karakterer og kjøpe seg papirer. Ikke en slik lege jeg kunne tenkt meg å bli behandlet hos.

Å heve kunnskapsnivået i samfunnet må være et mål i seg selv. Bare det å gjøre folk i stand til å vurdere andre standpunkter enn sine egen, eller å benytte seg av kryssfaglig kompetanse, vil økt levestandarden til de rundt seg. Et utdannet samfunn, er et sunt samfunn.






Optimalisering av byarealet via teknologi

Et voksende problem i byer er plassmangel. Parkeringsplasser tar masse plass. Ikke er de pene heller, vanskelige å finne frem i og notorisk utsatt for kriminalitet. Hvem har ikke blitt frastjålet en sykkel eller bil parkert på et offentlig sted? Løsningen er å overlate det hele til en underjordisk robotgarasje. Blir like imponert hver gang jeg leser om denne løsningen.







Samme gjelder for sykler.


Problemer rund realisering av kunstig intelligens, på menneskelig nivå

Stephen Hawking, Elon Musk og Bill Gates er alle nervøse for hva som skjer den dagen A.I. se på oss som likeverdige, eller oss overlegene. Problemstillingen er litt den samme som med selvreplikerende nanoroboter, som var den store skrekken tidlig på 2000-tallet. Hva om vi ikke greier å kontrollere det vi skaper? Den klassiske Frankenstin-fortellingen. Filmen Ex Machina tar opp litt den samme problemstillingen. Hvordan kan vi sikre oss mot det vi skaper? Dersom de er intelligente nok, så kan de finne på å skjule det fra oss, til de har ervervet seg nok ressurser til at vi ikke kan stå i mot dem. Et hvert hinder, vi er smarte nok til å legge i veien for dem, er de smarte nok til å komme rundt. Vi har heller ingen konsept om hvordan moral eller etikk vil spille inn. Vi er tross alt resultater av vårt miljø, historie og natur. En A.I. vil trolig ikke ha den bagasjen, for ikke snakke om at den vil tenke radikalt anderledes enn oss. Utfordrende tanker.

Problem nummer to, er når vi blir utkonkurrert i arbeidslivet. I Matrix: Second Renaissance, ser vi et potensielt utfall av at A.I. utkonkurrerer menneskene, som svarer med vold. Noe som menneskene igjen blir utkonkurrert på. Det utopiske scenarioet er dog at vi havner i et overflodssamfunn, hvor mat, strøm og det meste ellers er gratis. Et slikt samfunn har sine egne utfordringer. Hvordan skal verdiene fordeles? Enkelte ting vil nok aldri miste sin verdi, som f.eks lokasjon.





Vekting av arv og miljø

Hva som spiller mest rolle for et individ, har vært tema for mang en diskusjon. Greit å se at noen har gjort en såpass omfattende undersøkelse. Som forventet kom de fram til det samme svaret som jeg lenge har antatt. 50/50. Selvfølgelig er det forskjell fra egenskap til egenskap, men jevnt over er det 50/50.


tirsdag 19. mai 2015

Effektiv feilsøking

Denne måten å jobbe på, har jeg troen på. Har sett mange eksempler på hvor dette fungerer og tror det både er bra for sikkerheten, og billigere for næringen. Man må selvfølgelig ha noe inn-house kontroll, men få ting slår en åpen konkurranse med belønning.
 

En ny gullalder for antibiotika?

Antibiotika er uten tvil noe av det viktigste innen medisin. Dette legemidlet redder utallige liv hvert år, og er nesten grunnlaget for mye av det som gjøres av arbeid på sykehusene. Dessverre ser det ut til at overbruk, misbruk og dårlig bruk av stoffene, nå har ført til at flere og flere bakterier opparbeider seg resistans. Dette gjør at bakterier vi har fnyst av i tiår, igjen kan ta liv. Dette problemet har to løsninger, ut over å fikse bruken av antibiotikum. Enten må man videreutvikle stoffene man har, slik at de igjen blir effektive. Alternativ to, er å finne nye, som bakteriene ikke har opparbeidet seg resistans mot. Dette har sett lite utvikling, siden den finansielle modellen ikke er alt for bra, men har nå begynt å plukke opp fart. Jeg krysser fingrene for en snarlig løsning, da jeg er lite interessert i å dø av lungebetennelse eller diare.


 

søndag 17. mai 2015

Trygge på veien, på tross av juridisk gråsone

Det er forfriskende å se at Googles selvgående biler, i det minste kjører trygt. I tillegg til ikke å selv være skyld i en eneste ulykke i testperioden, så har de dokumentert en masse tilfeller som underbygger deres teori; at det er menneskene som er de største faren i trafikken.
 


lørdag 16. mai 2015

Hva kommer etter et samfunn uten kontanter?

Denne artikkelen tar for seg et spennende tankeeksperiment. Hvordan en verden vil være uten kontanter, har vi en rimelig klar formening om, men denne artikkelen tar det ett skritt lengere, ved å fjerne innskuddsbankene og lar staten skatte beholdningen din direkte. Ser i kommentarfeltet at dette ikke var en intuitivt positiv positiv løsning. Ikke overraskende. Alle tenkte da på sin egen pengebok og sin egen makt over den, ikke på det store bildet. Om en slik løsning kan booste økonomien i hele verden med 2-3% og i større grad hindre boom/bust-sykluser, så er det et enormt løft for alle. Som med alt annet har et slikt system fordeler og ulemper. Utfordringen blir å kartlegge hvilken side som er størst, og om positive faktorer utveier de negative i en slik grad at det er verdt å gjøre en endring i dagens system. Å kvitte seg med kontanter er i alle fall en bra start.
 

Overvåkningssamfunnet

Å være overvåket, må være ett av de mest vage uttrykkene som brukes i media for tiden. Hva vil det si å være overvåket? I dag er det meste av livet vårt nedført en eller annen plass. Fordelt over offentlige arkiver, legejournaler og facebook. Banker, telefonoperatører og kamera på bensinstasjonen. Stort sett alt vi foretar oss havner i ett eller annet register. Mange føler et ubehag ved dette. At "folk" kan vite alt man foretar seg. Men sannheten er at all informasjonen ligger fragmentert og spred, lagret på en disk eller arkiv som er lite tilgjengelig og aldri slås opp dersom det ikke er eksplisitt behov. Ordet Big Data brukes en del om dagens samfunn, men det overskygges av Informastion Overload. Noen sa en gang, at for å overvåke halve befolkningen, så må den andre halve befolkningen gjøre det. Det du gjør etterlater spor, og gitt nok tid, penger og ressurser, så kan man pusle sammen et ganske komplett bilde, men lett er det ikke. Det er noe vi ser i form av uløste saker hos politiet. Selv med alle ressursene de råder over, så greier ikke de å benytte seg av all informasjonen som eksisterer. Det beste forsvaret mot overvåkning, virker nesten å være andre folk. Som dyr, som finner beskyttelse i flokken, så er det med oss. Alt vi gjør drukner i alt de andre gjør.

Når det kommer til den aktuelle artikkelen, så er det en blandet pose drops. Jeg har ingen tro på at et slik system kan fungere som foreslått, men at det kan tilby mange fordeler. Ulempene vil trolig bli like mange. Hadde vært spennende om man kunne satt opp en testgruppe. Jeg har selv planer om å få en brikke med mine medisinske data. Jeg kan knapt huske min egen blodtype eller hvilke vaksiner jeg har tatt, så i fall jeg skulle havne i en ulykke eller være ubevist, så ønsker jeg at leger skal være i stand til å hente ut denne informasjonen. Informasjon om min forsikring kan også være gunstig å ha slik tilgjengelig, i fall jeg skulle forulempe i utlandet. At jeg er organdonor er også viktig leger får kunnskap om raskt, slik at ingen ting går til spille. Chippene burde være read-only, bortsett fra med bestemt utstyr og ha svært høyt nivå av sikkerhet, men åpne for at folk selv kan bestemme hvilken informasjon som var tilgjengelige i de. Samme med GPS-sporings-aspektet. Kjekt å ha på når man skal på fjellet eller havet, men kanskje ikke ønskelig om man skal delta i aktiviteter mot voldelige regimer. I dag fyller mobiltelefonen og facebook mange av disse funksjonene, men greit å få det inn i et mer robust og gjennomsiktig format. Interessant debatt


Oversikt og statistik over drap, på verdensbasis

Denne siden gir et raskt inntrykk av hvor menneskeliv er lite verdt. Den tar hovedsakelig for seg drap som følge av kriminell handling, ikke krig, ulykker eller sult og sykdom. Virkelig verd en titt.

 


mandag 11. mai 2015

Alternativ narkotikapolitikk

Min holdning til rus og russtoffer, er at de er et onde i samfunnet. Skadelig både for individer, familier, samfunn og nasjoner. De bidrar til avhengighet, fysisk og psykisk skade, kriminalitet, overdoser og drap. For min del ville verden vært en bedre plass uten.

Når det er sagt, så er kjenner jeg at forbud ikke ser ut til å fjerne problemet. Å minimere skadene av stoffene synes da å være det beste alternativet. Mange har vært skeptiske til en liberalisering av ruspolitikken, men jeg tenker at det er vanskelig at det lar seg bli verre enn det det er i dag, med overdoser, mørketall og organisert kriminalitet. Narkotikaen finansierer en svart økonomi, som ender i slaveri og terrorfinansiering. Organisert kriminalitet overlapper ofte flere typer kriminalitet, så  trafficking, smugling, våpen, vold, utpressing, tyveri, heleri og andre typer er tjent med fortjenesten ved narkotika. De samme kanalene brukes og mye av miljøet er det samme. I tillegg til de direkte skadene organisert kriminalitet medfører, så har du ringvirkninger som svart arbeid og konkurransevridning. Om det å oppheve forbudet, fjerner store deler av grunnlaget for denne industrien, så vil det trolig veie opp for ganske mye av skadene selve narkotikaen gjør. Forhåpentligvis hjelper det også med å fjerne folk fra skadelige miljø.

Når jeg tenker legalisering, så tenker jeg ikke frislipp. Bare at det ikke skal være kriminelt å bruke, og at tilbudet skal være styrt av staten. Det må fremdeles være noen barrierer, som f.eks aldersgrenser og slikt, som ved tobakk og alkohol. Noen stoffer er mildere enn andre, og kan sikkert selges over disk hos "rus-polet", men andre bør fås via apotek, etter samtale med fastlege.




søndag 10. mai 2015

Konkurransevridende fravær av beskattning

Det er høys besynderlig at enkelte selskap kan sno seg unna beskatning. I Norge har vi flere aktører som har samme inntektskilde som Facebook og Google, men som ikke greier sno seg unna skatten. Det vil si at de har dårligere vilkår for å drive næringsaktivitet. Kan ikke tenke meg til en eneste grunn til at noen få, kjempestore, aktører skal nyte godt av en slik særbehandling. Her bør lovverket tilpasses, slik at inntekter skapt i Norge, beskattes i Norge. Om man tjener penger pga norks infrastruktur og norkse skattebetalere, så er det bare rimelig at man fører litt tilbake til samfunnet som gir deg mulighetene. Om så bare for å hjelpe til å bevare de samme mulighetene for fremtiden.


Om man ikke liker sannheten, så erstatt den med en religiøs tekst

Tenk om det var så enkelt i fysikk eller matte. Hadde man en ligning man ikke likte, så var det bare å erstatte den med et bibelvers. Ikke nok med at loven er teit, den bygger på feil premiss også; vi stammer ikke fra apene, men har felles opphav med dem.

Blir denne loven innført, så er det et fyrtårn for hvorfor religion er skadelig for menneskeheten. Man kan ikke bare bytte ut skolepensum med eventyr, bare fordi man ikke liker hvordan verden fungerer. Jeg liker ikke å lese om slavehandel i historiebøker, så her trengs det nok litt bibelvers igjen. Håper bare at de får en muslimsk lærer, eller enda bedre; en satanisk. Da skal man se loven bli trukket tilbake asap.


 


Realpolitikk i Russland

Å se hvordan Russlands politiske sfære integrerer religion, er som å se en historiefilm. De fleste europeiske kongehusene i middelalderen hadde sterke bånd til kirken, rett og slett fordi det hjalp dem å holde på makten. De religiøse lederne gav de kongelige legitimitet. Det samme skjedde i Norge, når vikingehøvdingene lot seg kristne. Det var sjelden fordi de ble frelst, men det var veldig kjekt at noen sa de var valgt av gud til å styre. Slikt fikk man ikke gjennom åsatrua. Russlands modell ligger ganske nært den kinesiske modellen. De har også hatt en periode med religiøst forbud, men ser nå ut til å ha omfavnet konfusianisme som "statsreligion", da det fremmer kinesiske verdier. De religiøse lederne der vet godt, at de bare sitter med jobben, så lenge de ikke går på tvers av kommunistpartiet. På denne måten har begge disse landene etablert en strategi, hvor man fremmer nasjonalistiske verdier, via religiøse kanaler, i tillegg til sine øvrige. Man kan nok si at USA har gjort noe av det samme med kristendommen, men der har det hele tiden vært en grasrotbevegelse. "God bless America" er ikke noe amerikanske ledere sier for å fremme amerikansk nasjonalisme, men for å appellere til amerikanske religiøse, som ofte er nasjonalistiske. Ugreit er det i alle tilfeller synes jeg.

 


Begavede barn, i et forsurende miljø

Mitt inntrykk av norsk skole, er at det er en del opplegg for å hjelpe barn som sliter faglig, men lite for de som overpresterer. At de som sliter får hjelp er viktig og bra, men synes det er synd dette går på bekostning av de begavede. Det er nok flere som sliter, enn de begavede. Mer synlige er de nok også, samt at det er en utbredt tanke at flinke folk klarer seg selv. Resultatet er ofte som beskrevet i artikkelen her, at begavede må late som om de er dummere, blir utagerende eller faller utenfor. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men mer enn nok til at det er gjeldende. Noe som er like trist som de individuelle skjebnene, er det tapte potensialet. Alle de bidragene til vitenskapen, som aldri blir realisert, fordi de ble nødt til å repetere mattestykker, i stedet for å lære mer. Vi har et like stort ansvar med å hjelpe de med mye potensiale, som de med lite. All ære til de som bidrar på denne fronten.






lørdag 9. mai 2015

Edruelig om selvstyrte biler

At det er utfordringer knyttet til automatisk bilkjøring, er det få som er uenige i. Det spørs om teknologien enda har et stykke å gå, før den er robust nok til alle utfordringene. Mulig det må legges inn teknologi i veibanen, som kan hjelpe sensorene i bilen. Kan se for meg at man blander inn et pulver i asfalten, som bilene kan gjenkjenne uavhengig av snø, is, sørpe eller tuneller. Det hjelper ikke med en del av de andre problemene dog. Flere og bedre sensorer kan bidra på noen felter, smartere biler, på andre. Mener fremdeles at det er det juridiske som er det største problemet. Kan hende man ender opp med en situasjon, der det er masse problemer, men at så lenge den totale mengden drepte, eller skadede, går ned, så er det akseptabelt.



 
 


fredag 8. mai 2015

Upopulære forskjeller

Det finnes noen ting som er helt innlysende. Bare fordi noe er intuitivt, så trenger det ikke stemme, men ofte så gjør det det. Hva årsaken er, kan derimot være mindre opplagt.

Likestillingssaken er ett slikt tema. Her debatteres det om det er forskjell mellom kvinner og menn, om det er genetiske forskjeller eller om det er kulturelle forskjeller, om det er lik lønn og så videre. Mitt utgangspunkt har alltid vært at det er forskjeller mellom kjønnene. Forskjellene er både genetiske og kulturelle. Om man ser litt på hvordan kjønnene er i forskjellige kulturer og i forskjellige tidsaldre, så virker dette tydelig. Jeg er en stor forkjemper for likestilling og feminisme. Med det mener jeg altså feminisme i ordets rette forstand, ikke noe Third wave-greier eller militant ottar-tolkning, men leksikonets versjon. Like muligheter uansett kjønn, lik lønn for likt arbeid, gitt like vilkår osv. Debatten i dag virker dessverre å stadig bli mer polarisert. Det er da ganske friskt å lese en velformulert artikkel som tar for seg kjønnenes lønnssituasjon, på godt og vondt. Det er forskjell på oss, og det tror jeg vi bare må akseptere. Det er forskjell innad i kjønnene også, men statistikkens tale er klar.

På samme måte vil jeg også påstå at vi må tørre å se fakta i øynene, at det er genetiske forskjeller mellom folkegrupper som har forskjellig etnisk opphav. Asiater, europeere og afrikanere har ikke en identisk genetisk bakgrunn. Dette kommer godt til syne når man skal tilpasse medisiner på et individuelt nivå. Da fremkommer det trender som ikke er populære, men skal man ha optimal effekt av legemidler, så må man tilpasse seg terrenget, uansett hvordan man ønsker kartet skal se ut. Som men forskjellene mellom kjønnene, vil jeg påpeke at det ikke er noen bakgrunn for å si at noen er bedre enn andre, bare at vi er forskjellige. Mennesket er komplisert, og ett hvert individ har en egen plassering i standardfordelingen. Genene våre er bare deler av kortene vi blir tildelt, så ingen skal settes i boks av den grunn.

Det eneste jeg virkelig savner i denne artikkelen, er en god kildehenvisning. Nå har ikke jeg det heller for mine påstander, så skal ikke klage for mye.


 


Terraforming earth

Jeg velger å se på hele denne greia, som muligheter til å effektivisere eksisterende teknologi, eller utvikle ny. USA er heldigvis et land med tilgang på både kapital, teknologi og kompetanse. Forhåpentligvis utvikler de en løsning som fattigere land også kan benytte seg av. For ikke å snakke om teknologi vi kan bruke når vi skal bosette oss andre plasser i universet. Siste nytt er jo at det trolig finnes halvflytende blandinger av vann og salter, rett under overflaten på Mars. Der er det jo ikke mye sollys å benytte seg av heller, så man må finne en mer effektiv måte å skille vann og salt enn fordamping i alle fall. Det er i motgang det går oppover.


 


Endring i måten vi gjør veibygging på

Norsk veistandard har lenge vært noe man har klaget over i Norge. Mangt og mange har fått skylden, men nå blir det i alle fall en endring. Om ikke annet, så vil dette gi grunnlag for å evaluere hva som er beste måte å gjøre utbyggingen på. Jeg tror dette initiativet har en del positive sider og noen mindre positive sider, og er spent på å se hvordan de løser utfordringene når de først kommer i gang. For øyeblikket synes jeg det er litt lite konkret på bordet, til å danne meg et endelig standpunkt.


 
 
 
I saken nevnes det at det har vært en debatt om dette tidligere. Verdt å sjekke ut
 

Fremtiden; en verden uten penger

Vel, en verden uten fysiske penger i alle fall. Selv i et post overflodssamfunn, vil det nok være behov for penger. Om vi noen sinne havner i en situasjon med bare digitale penger, er jeg heller ikke sikker på. Til det er det for stort gap i datasikkerhet og for store forskjeller mellom utviklede land og de mer fattige landene. Teknologien vil nok være på plass om noen få år, til at enkelte land kunne fått det til, men så lenge det er turister og immigranter, så vil det nok være en del behov for fysiske penger. Eldre-argumentet dør ut av seg selv, men turister vil nok fortsette å være til stedet. Å åpne for at noen typer næringsvirksomhet kan slippe å være tvungen til å ta i mot kontanter, kan være en god løsning dog. En mulighet er f.eks at det kun er bedrifter under en viss størrelse som er unntatt fra regelen. På den måten kutter man i utgiftene til bedrifter i etableringsfasen, uten at man påvirker for mange potensielle kunder.



 


Brain Boosters

Jeg tror ikke det er veldig mange år igjen før vi får integrerte systemer i hjernen, som lar oss utvide våre eksisterende talenter og tilegne oss nye. Først blir det nok snak om silikonbrikker eller noe lignende, men etter hvert kanskje organiske brikker. Alternativt kan det være en genterapi som lar hjernen utvikle seg på en mer gunstig måte. Kanskje nano-roboter som stimulerer deler? I mellomtiden har vi disse relativt lite testede kjemiske pillene. Nikotin, koffein og typer av amfetamin. Er mest interessert i langvarige løsninger selv. Det og at løsningene jeg benytter er trygge. Her trengs det nok mer forskning


 


torsdag 7. mai 2015

Alderdommens åk

Hvordan hadde verden sett ut om Leonardo da Vinci, Isac Newton og Albert Einsten fremdeles levde blant oss i dag? Hvor mye hadde samfunnet spart om vi ikke ble syke og skrøpelige på våre eldre dager? Pensjon hadde ikke vært et tema, og de fleste av oss hadde endt opp i en situasjon med egen-eid bolig. Døden hadde nok fremdeles vært en stor del av kulturen vår, da krig, sykdom, sult, ulykker og drap fremdeles ville ha sørget for at vi ikke levde for evig. Tror at befolkningene hadde regulert seg selv, så lenge levestandardene hadde vært akseptable.






tirsdag 5. mai 2015

Etterdønningene etter Norwegian-saken

Vi ser nå en bevegelse i arbeidsmarkedet. Ansatte blir sagt opp, så hyret igjen gjennom bemanningsselskaper. De har stort sett faste jobber, men ikke noe oppsigelsesvern, kan i liten grad påvirke lønnen sin selv, har ikke sykedager, goder eller noe av det man forbinder positivt med å ha en fast jobb. Arbeidsgiver har ingen forpliktelser eller risiko, og kan maksimere overskudd på bekostning av arbeiderne. Dette er slik det var før fagforeningene. Dette var det som inspirerte Marks og kommunismen. Utnytting av arbeidere, og ansvarsfraskrivelse.

Om man ser på samfunnet i et litt større bilde, så henger alt sammen. Samfunnet er der for å hjelpe folk å overleve og trives. Jobber fyller flere roller i samfunnet. De er der for å stille etterspørselen etter en vare eller en tjeneste, og for å sørge for inntekt til arbeiderne, slik at de kan kjøpe varer og tjenester. Arbeiderne bytter sin tid (arbeidskraft) i mer livide midler, i form av penger. Dette både for pengene, men også for at varer og tjenester skal være tilgjengelige i samfunnet. Arbeiderne er spesialisert til forskjellige arbeidsoppgaver og funksjoner. Noen produserer, noen administrerer, andre tar økonomisk risiko og stiller kapital til rådighet, i stedet for arbeidskraft.

Problemer oppstår når store deler av arbeidsstyrken havner i en situasjon, hvor de bytter bort sin arbeidskraft mot noe av for liten verdi. Da produseres det varer og tjenester, men som ikke denne store delen av arbeidsstyrken har mulighet til å benytte seg av. Man kan nok argumentere for at dette utjevnes ved at varene og tjenestene blir billigere, men empiri viser at man heller får en økene ulikhet, hvor noen få får mer og mer kjøpekraft, som ikke brukes. Og et større antall personer får mindre og mindre kjøpekraft. Til slutt oppfyller ikke lenger samfunnet sin funksjon, da majoriteten ikke lenger kan overleve eller trives ved å oppfylle sin del av samfunnskontrakten. De vil da være tjente med å bryte kontrakten.

Dette er nok et ekstremt senario, men det illustrerer hva som skjer i et samfunn om reglene legger til rette for store ulikheter. Forskning viser at det ikke er ønskelig samfunnsmessig, eller økonomisk. Noen få kan nok tjene på det, men samfunnet som helhet taper.

 

Tro og rasjonalitet

Etter mang en diskusjon med religiøse, troende eller alternative personer, så har jeg nesten gitt opp å overbevise noen. Det er som å overbevise noen at vann er vått, når de er overbeviste om at det ikke er det. Ting som på meg virker helt innlysende, er umulig for noen å forså eller akseptere. Vanligvis rasjonelle, oppegående folk, kan plutselig bli overbeviste at mytologiske skapninger styrer hverdagen vår og at alt skjer av en grunn. Svada blir plutselig likestilt med vitenskap og ting man har hørt om på et forum på internett er like gjeldende som godt dokumentert forskning. Jeg vet ikke lenger helt hvordan jeg skal forholde meg til dette, da jeg er overbevist om at psykoser er usunt, og denne verdensomspennende aksepten for psykosedrevne kulturer, er direkte skadelig for menneskeheten. Både på kort og lang sikt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi:
Psykose (fra det greske ψυχή «psyke», for sinnet / sjelen, og-ωσις «-osis», for unormal tilstand) betyr en unormal tilstand av sinnet, og er en psykiatrisk betegnelse på en mental tilstand som ofte beskrives som «tap av kontakt med virkeligheten». Personer som lider av psykose, blir beskrevet som psykotiske.
Mennesker som opplever psykose har ofte hallusinasjoner eller vrangforestillinger, personlighetsforandringer og tankeforstyrrelser. Avhengig av alvorlighetsgrad vil dette føre til uvanlig eller merkelig oppførsel, samt vansker i omgang med andre, og med gjennomføring av daglige gjøremål.
 
 
 




Sionismen i Israel

Israel-Palestinakonflikten er en historie om en spiral ned i mørket. Jeg har ingen tro på at dagens parter tror på en fred. De Israelske styresmaktene ønsker et rent jødisk Israel, og ser at de er på vei til å få viljen sin. De må bare tåle noen få sivile tap, internasjonal fordømmelse og blod på hendene. De sivile tapene er tross alt minimale, den internasjonale fordømmelsen er bare ord og blodet vasker de bort med tanker om at de ofrer seg for en sak de tror på. Palestinerne er vår tids amerikanske indianere. De har blitt løyet til og fordrevet, nå bor de i små reservater, og all aggresjon fra deres side ender i massive og kollektive hevnaksjoner. De er fratatt hjem, infrastruktur og muligheten til å brødfø seg selv. At ikke samtlige har blitt selvmordsbombere overrasker meg; de har tross alt lite å tape. Den mest pragmatiske løsningen vil være å gi opp. Søke om israelsk statsborgerskap og skifte navn til noe jødisk. De er ydmyket og fratatt alt. Det eneste de har igjen er livet, og det har ingen fremtid som palestiner.

 


Religious Trauma Syndrome

Hard core kulter, er vanlige i de fleste religioner. De som er ekstra fanatiske, eller holder til en versjon som er strengere og mer isolerende enn de øvrige. Karismatiske og autoritære ledere, og strenge regler, kontrollerer tilhengerne. Tilhengerne er gjerne født inn i gruppen, eller lurt med i en svak periode. Scientologer, Mormonere og Jehovas vitne praktiserer utfrysing av uønskede elementer, som f.eks personer som forlater troen. For ortodokse jøder eller ekstreme muslimer, så er hele kulturen rundt lagt opp til at man enten er med, eller mot. Å forlate en slik gruppe er tungt og krever ofte hjelp. Selv etter at man har forlatt gruppen kan man slite med ettervirkninger. Både mentalt og sosialt.
 


mandag 4. mai 2015

Når systemet motarbeider forbedring.

Vi har sett slike saker ende opp i media gang på gang. Som oftest ender det med at varslere opplever så mye press og hevn, at de angrer seg for hva de har gjort, selv når det er for å redde liv. Dette er en trussel mot systemet, rett og slett. Jeg kjenner legestudenter som går turnus, som er ikke tør si fra om grove mangler eller feilpraksis, i frykt for å ikke få mer jobb. Man hører om piloter eller sjåfører av tungtransport som vet om brudd på sikkerhetsrutiner og slørv med HMS, men som ikke tør stå frem. Grove overtramp blir tiet i hjel, og fortsetter til den dag i dag. Er dette sykehus man ønsker å bli behandlet på? Fly man ønsker å reise med eller trailere man ønsker å møte på veiene? Motarbeidelse og eller straff av varslere, burde behandles som korrupsjon eller organisert kriminalitet. Det er ikke bare snakk om å bli kvitt en ukultur, men det handler om selvberging. Det handler om å forbedre et system man er en del av, og er avhengige av. All heder til varslerne.






Dunning-Kruger-effekten

Åpne hvilket som helst kommentarfelt på internett, og du vil finne et hav av eksperter. Til felles har de gjerne papirer fra kjente universiteter som "Livets Skole" eller "Livets Harde Skole". Det er mye caps-lock og lite renskriving. De er høyrøstet, lite diplomatiske og stemmer sikkert Frp. Men eksperter i statsvitenskap, historie, biologi og økonomi, det er de. Så heldige vi er for at de har stemmerett.



 


Hvordan religiøse skoler indoktrinerer barn

Hovedformålet med en skole, er å gi alle barn like muligheter til å få en fullverdig utdanning. Indoktrinering i en religion er ille nok i seg selv, men når man i tillegg ødelegger for at vedkommende kan fungere som et vanlig individ i samfunnet, da er det dobbelt så tragisk. Man sørger da for at det er liten sjanse, vedkommende vil få en sjanse til å normalisere seg etterpå. Religionsskoler og trosskoler burde forbys, for den skaden de påfører individer, og samfunnene de er i.


 


lørdag 2. mai 2015

Gradvis overgang til robotisk arbeidskraft

Her har vi enda et eksempel på arbeid hvor mennesker blir erstattet av roboter. Selvfølgelig var det et selskap i Japan som er early adapter. Er spent på hvordan dette fungerer i praksis. Mulig jeg tare meg en natt der, neste gang jeg er i Tokyo. Får meg til å tenke på robotene på St. Olavs Hospital i Trondheim, som henter og kjører skittentøy rundt på sykehuset. Ikke så intelligente, men fungerer bra til å ta over arbeidsoppgaver der det heller ikke kreves mye intelligens.


 
 


Norge etter oljen

Norge er i endring for tiden. Grønn energi er i vinden og oljeprisen har stupt. Hva skal man leve av da, vi med høye lønninger og masse fellesgoder? Artikkelen her peker på nyoppstartede selskap som en viktig innsatsfaktor. Synd at Norge ikke er et veldig vennlig klima for slike. Særlig skattereglene er brutale for små selskap. Håper vi får en endring før det blir litt i seneste laget.




 
Derfor blir jeg litt overrasket når jeg leser at organisasjoner, som jobber for innovasjon og skapelse av arbeidsplasser, må drive nedbemanning.
 


Jeg mener innovasjon er en av de konkurransefortrinnene Norge må fokusere hardt på i de kommende årene. Det jeg derimot ser er at man regjering etter regjering stikker hodet i sanden og bevilger penger til videreutvikling av gammel teknologi. Oljesektoren får massevis av overføringer, selv om de stort sett har hatt overskudd til å greie seg selv. Andre områder hvor vi er helt i front teknologisk sett, så opererer man på gaffatape-budsjetter. Prøveprosjekt på mag-levbane? Gitt til Sverige. Utnyttelse av norske thoriums-forekomster? Ikke så lenge vi har olje.

Satsing på skole er en vits og rom-satsingene våre er marginale. De offentlige budsjettene vil bli svært trange i fremtiden, når utgiftene øker, inntektene synker og oljen forsvinner. Da skal vi sikkert ta opp lån for å finansiere satsing på innovasjon og teknologiutvikling, som først vil gi utbytte 10-15 år frem i tid. Yay til kortsiktige politikere og demokratiet som skaper dem
 


Gruvedrift på månen

Månen er interessant i mange kontekster. Både for vitenskapelige formål og utforskning, men også for høsting av råvarer. Hvor jordens geologiske prosesser, klima og natur har gjort det vanskeligere å nå en del materialer, så ligger det meste oppe i dagen, på månen. I filmen "Moon" gjøres gruvedriften enkelt ved å skufle opp de øverste meterne av overflaten. Både Helium3, dyre metaller og sjeldne jordmetaller er tilgjengelig i relativt store mengder allerede i de første meterne. Nå som romteknologien er kommet dit den er, så er det bare spørsmål om hvem som er aggressive nok. Her viser Kina muskler. Hvor vesten primært bruker våre romprogram til forskning, og skjærer budsjettene til benet, så er Kinas et statlig verktøy for å skape velstand og prestisje for moderlandet.


 
 

Robocop på vei til å bli realitet?

De første stegene for robotisert politistyrke er på vei. Det er dog en stor avstand mellom robotstyrkene i filmer som Chappie og iRobot, og dagens foreslåtte roboter. Men om man kombinerer disse med f.eks DARPA's Atlas, så begynner de å ligne på noe.


 
 
 En kort presentasjon av siste versjonen av Atlas