Revisjon av boligpolitikken i Norge

 

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/boligmarkedet/sv-valen-slaar-alarm-etter-boligpris-eksplosjonen-den-norske-droemmen-knuses/a/23758948/

 

Etter å ha lest artikkelen, vil jeg heller si at man må heller legge til rette for mer innovasjon, og skape mer arbeidsplasser. Ikke rasere det man har bygget opp for å sikre menneskelige forhold, slik som høyresidens strategi går ut på. Man bør unngå at for mange starter med "yrker" som Uber o.l. der alle er sin egen lykkes smed. Arbeidsmiljøloven bør være sterk og streng.

 

Problemet er i stor grad høye boligpriser, ikke krav til egenkapital. Egenkapital er et must, om vi skal greie å holde låneveksten i sjakk. Synker prisene, så synker egenkapitalkravet også. I dag er derimot økende andel kreditt, et vell så stort problem som boligprisene i seg selv.

 

Jeg synes det virker smart å flytte mer av skattebyrden fra inntekt til eiendom, men la å det være et romslig minstefradrag. Ønsker jo ikke å kaste ut barnet med badevannet. En del av bakgrunnen her er boligpriser, men også med tanke på fremtidig offentlige inntekter, når arbeidsledigheten stiger. En tredje grunn er av utjevningshensyn.  

 

Å hugge litt i rentefradraget tror jeg er bra. Null rentefradrag på bolig nr. to og hytter/feriehus, er hva store deler av dagens økonomer anbefaler. Dersom man mener dette fører til økte leiepriser, så får man heller finne tiltak som gjør noe med leieprisene. Økning i leieprisene er dog ikke noe som bekymrer mest, da etterspørselen styres til dels av prisen og betalingsevnen. Å sette opp prisen er ikke alltid like mulig, om man møter betalingsevnens tak.

 

At boliger er investeringsobjekter, er svært uheldig. Her bør -og kan det gjøres noen gode grep. Om målet er selveierdemokrati, så er det ikke interessant med boligbaroner. Det er heller ikke positivt samfunnsmessig at all ledig kapital kanaliseres inn i eiendom. Blir ikke så mye utvikling og innovasjon av det

 

Om det hadde blitt bygget mer, så ville det også hatt positiv påvirkning. Her er det særlig høydekriteriet som jeg vil kritisere. At man knapt kan bygge over seks etasjer i Norges største byer, er et latterlig kriterie. Man kan godt sonere, men sett ikke taket så lavt at det presser byene ut i grøntområdene, eller ut på matjorda. Sentralisering gir billige fellesgoder og infrastruktur, samt lave miljøkostnader.

 

Økonomiske forbrytelser mot menneskeheten

 

http://www.aftenposten.no/okonomi/Afrika-tappes-for-milliarder-av-dollar-gjennom-hemmelige-avtaler-i-skatteparadiser-600619b.html 

Denne typen kriminalitet, fortjener livsvarig fengsel, samt konfiskering av alle eiendeler. Dette er folk som forringer livskvaliteten for millioner av mennesker, i vesentlig grad, og påvirker milliarder. En type kriminalitet som det tas alt for lett på. 

Intoleranse, sofisteri og ekstremisme

 

https://www.secularhumanism.org/index.php/articles/8030 

Det er lenge siden jeg har lest om et så gjennomgående angrep på fornuften. Det er sant som det er sagt; en løgn blir sannhet om den gjentas lenge nok. Når masser er enige i at 2+2=5, og at alle som mener noe annet bør undertrykkes, da vet man at noe er fryktelig galt.

Menneskelige jagerpiloter er allerede utdaterte

 

http://magazine.uc.edu/editors_picks/recent_features/alpha.html 

Ny programvare flyr droner så bra, at de utklasser erfarne jagerpiloter i simulatorer. Billigere, bedre og uten menneskelige kostnader; uten tvil de nye løsningene for luftforsvar.

Enda mer fusjonsnyheter

 

http://www.bbc.com/future/story/20160428-the-secretive-billionaire-backed-plans-to-harness-fusion?ocid=fbfut

 

Av og til så ser man bilder fra enorme maskiner brukt innen fysikken, om man blir usikker på om det er en faktisk maskin, eller noe klipt ut fra en sci-fi-film. Denne gangen er det ikke bare maskinens utseende som er som hentet fra sci-fi, men også hva den skal gjøre. Artikkelen har et kort klipp som demonstrerer hva som er intensjonen, men det får det hele til å virke enda mer fiksjonelt.

Artikkelen tar for seg en rekke selskap, som kjemper om å mestre fusjon, med en rekke forskjellige metoder og tilnærminger. Fremskritt innen teknologi har fått folk til å finne frem, gamle planer som i sin tid ikke var teknisk mulige. Nå som teknologien her tatt igjen visjonene, er det på nytt mulig å forsøke.

Måten teorier og teknologi løper side om side, og muliggjør hverandre, er ganske inspirerende i seg selv. Måten man innen vitenskapen kan "grene ut", for å forsøke forskjellige teorier og metoder, for å nå det samme målet, er også spennende.

Forskjellige metoder som hundrevis av fokuserte lasere, NIF's tilnærming, plasma-kammer i form av tokamaker og stellaratorer, hos ITER og IPP respektivt, og nå denne plasma-kompresjonsreaktoren hos General Fusion. Det er også en liten håndfull andre metoder som testes ut, men som ikke er like offentlig tilgjengelige enda, på dagens stadier.

Så da gjenstår det bare å se hvem som greier å løse gåten først. Penger, berømmelse og nobel-pris, samt mulig en verdensrevolusjon, venter den som lykkes.

Utarming av Afrika

 

http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2016/store-selskaper-tapper-afrika-for-inntekter/

 

Afrika er i stor grad fanget i en ond sirkel. De mangler apparatet for å hindre skattejuks, og de har for dårlige skatteinntekter til å skaffe seg det nødvendige apparatet. Internasjonale selskaper utnytter seg av kontinentets svakheter, og henter ut enorme summer i profitt. Profitten investeres så i finansprodukter, eller tas ut i lønn og utbytte, mot toppen av hierarkiet.

Som artikkelen her viser til, så er dette en virksomhet man har kjent til lenge, men pga skatteparadis og mange lands bidrag til hemmelighold, har man kanskje manglet noen brikker fra hele bildet. Med Panama-papirenes bidrag, har man fått en enda større forståelse for hvor stor grad av utarming man står ovenfor.

Land for land-rapportering, og internasjonale institusjoner for overvåkning, kontroll og rettsforfølgelse, ser ut til å være et behøvd virkemiddel her. Det er helt klart at de fattigste landene, har lite å stille opp med, mot bedriftenes spesialiserte advokater og regnskapsførere.

Slik økonomisk utarmelse, har vist seg å være like destruktivt for en stat, som kolonialisme. Om vi sammenligner et land under kolonistyre, med slavedrift, er mange land nå inne i en periode med føydalisme og leilendinger. Man har bare skiftet ut nasjonalstater med internasjonale selskap.

Om selskapene hadde betalt sin del av kaken, så kunne trolig de fleste land klart seg selvstendig. Uhjelp og bistand kunne vært avskaffet i de fleste tilfeller, på kort tid. Atter en gang ser man et velkjent mønster, hvor noen få, skor seg på flertallet. De fattige landenes innbyggere er offer for utarming, og rike lands skattebetalere finansierer plasteret på såret. 

 

 

Overvåkning; et tveegget sverd

 

 http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/De-siste-overvakingsmetodene-til-Putin-for-a-stoppe-terror-8437537.html#&gid=1&pid=4

 

Overvåkning er et verktøy, og som de fleste verktøy brukes til gode og dårlige formål. Hvorvidt overvåkning er bra, kommer ned til hvordan det gjøres, hvorfor det gjøres, og følgene. Dersom det er for å fange faktisk kriminelle, hindre faktisk terror eller redde folk som har havnet i uheldige situasjoner, så er det stort dett bra. Når det er for å tvinge en befolkning til å føye seg, etter en stadig mer tyrannisk stat, så falmer glansbildet litt.

Jeg er ganske opptatt av at man ikke bør være for negative, til overvåkning som virkemiddel, og at man heller fokuserer på hvorfor og hvordan det gjøres. Gjort rett, kan det være med på å forbedre livene til mange. Gjort feil, så er det oppskriften på mang en dystopi.

Kategorisk sett, er jeg ikke mot autoritære regimer heller, men historisk sett har de ikke veldig mange solskinnshistorier mellom seg. Det er derfor jeg ikke er alt for positiv til at stater som Russland, Nord-Korea, Iran og Kina er foregangsland for sensur og overvåkning.

 

Ateister som prester

 

http://www.christiantoday.com/article/why.atheist.churches.are.parasites.on.true.christianity/84746.htm

 

Jeg må faktisk si meg enig i kritikken her. Selv om jeg ikke er tilhenger av religion, så blir dette dobbelt så falskt. Er man ateist, så kan man ikke påstå at man er kristen, da selv om man liker en del av budskapet, så er kristendom en pakke. Som kritikeren her påpeker, så finnes det fullverdige alternativer for folk som ikke tror på gud. Å kle seg opp i religionens klær, blir da feil.

Når det er sagt, så synes jeg det er et godt tiltak, å ha forsamlinger og møter, hvor verdensaktuelle saker belyses fra et etikkperspektiv. Man har trukket ut de beste delene av religionen, og droppet all overtroen. Dette er en type kultur-byggende foretak jeg kunne støttet. I Norge holder HEF en del lignende tjenester, noe jeg synes er bra.

 

Finanskrisens etterdønnionger for amerikanske arbeidsplasser

 

http://www.nytimes.com/interactive/2014/06/05/upshot/how-the-recession-reshaped-the-economy-in-255-charts.html?action=click&contentCollection=The%20Upshot&region=Footer&module=WhatsNext&version=WhatsNext&contentID=WhatsNext&moduleDetail=undefined&pgtype=Multimedia&_r=0

 

 

En veldig detaljert gjennomgang, av yrker etter finanskrisen. Oversikten er ikke helt perfekt, da den ikke er vektet for andre faktorer, men informasjonen man kan lese ut herfra er interessant. Vi ser at en del næringer aldri kommer seg igjen, pga konkurranse fra andre land, eller at markedene har endret seg. Oljenæringen skyter fart og eiendomsmarkedet stuper. Det siste kan lett forklares med det kunstig høye nivået, som i stor grad var skylden i finanskrisen. 

 

Oversikten viser115,1 millioner av de 116.4 millioner jobber i private sektor. Den tar ikke høyde for arbeidsplasser i offentlig sektor, eller jobber i privat utdanning. 

 

Anbefaler alle å sjekke ut artikkelen, da den inneholder en mer detaljert oversikt, yrkesgruppe for yrkesgruppe.

Konspirasjonsteorier, et substitutt for religion?

 

https://broadly.vice.com/en_us/article/it-was-like-a-cult-leaving-the-world-of-online-conspiracy-theories

 

Psykose, ofte beskrevet som «tap av kontakt med virkeligheten». Dette er noe som slår meg igjen og igjen, når jeg leser den ene ville teorien etter den andre. Forsøker man å diskutere med de, blir man teppebombet av lange youtube-videoer uten faktuelt innhold. Påpeker man dette, tar det ikke lang tid før man blir blokket. Man er da en negativ innflytelse, ikke opplyst eller kjøpt og betalt. All fakta eller forskning, som motbeviser deres påstander er løgner, juks eller bestillingsverk.

Hvordan kan man argumentere mot noen som ikke anser fakta som fakta, men ikke har nok kompetanse til å avgjøre det selv? Personer som holder alle kilder folk ellers regner som solide, som kjøpte, og bare hører på internett-profeter i ekkokamre?

Dette høres for meg, skummelt likt som religion. Sunt er det ikke i alle fall

Tap på tobakksaksjer mot tap påført av tobakk

 

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Milliardene-vi-ma-tale-a-tape-Anne-Lise-Ryel-8439474.html

 

Regjeringens forslag til budsjett på helse- og omsorgsområdet er om lag 174,2 milliarder kroner. Realveksten er om lag 3,2 milliarder kroner, i 2015.

Tobakksrelaterte helseproblemer er en av de desidert største utgiftspostene her, og en av de største årsakene til død og lidelse i Norge. 16 milliarder høres ikke så mye ut da. Særlig ikke om man også regner inn alle midlene staten bruker for å begrense skadeomfanget.

 

 

http://www.sirus.no/skader-og-problemer-knyttet-til-tobakksbruk/

 

Uavhengig av andre faktorer, så må vi trekke en linje i sanden, når det kommer til våre investeringer. Hvor går grensen hvor vi sier "ikke verdt det"? Atomvåpen, narkotika, menneskesmugling, blod-diamanter, terrorfinansiering? Hvor mye er et liv verdt, og kan vi med god samvittighet tjene penger på noe som tar så mange liv? De som klager på dette vedtaket, kan i alle fall ikke klage på Norges våpeneksport.

 

Radikalen Bernie Sanders

 

http://observer.com/2016/04/heres-the-thing-so-many-americans-cant-grasp-about-bernie-sanders/

 

Denne artikkelen tar for seg mange av de samme oppfatningene jeg har omkring Bernie Sanders. Sanders er bare en radikal, i amerikanske øyne. I resten av den vestlige verden, er dette normen.

At amerikanske velgere ikke vet sitt eget beste, ble klart lenge før Donald Trump og Ted Cruz havnet i teten blant republikanerne. En episode som jeg har bitt meg merke i, var når Obama skulle innføre sin helsereform. Det ble da gjennomført en spørreundersøkelse blant uteliggere, og et stort antall av disse syntes det hørtes ut som en veldig dårlig idé. Altså en folkegruppe som har intet å tape, men enormt mye å vinne, ville stemt mot denne reformen. Folk jublet nesten i gatene når man avskaffet arveavgift, selv om innslagsfeltet der var på boliger til over fem millioner dollar. Hvilket segment av den amerikanske befolkningen, har hus til over fem millioner dollar? Hvor stor andel er tjent med dette? Marginalt, men majoriteten jublet.

Fra utsiden av, så fremstår den amerikanske befolkningen som et enigma. De forherliger anti-intellektualisme og religion, og dyrker kjendiser og millionærer som idoler. Om ikke dette er oppskriften på et rike som råtner fra innsiden av, så vet ikke jeg.

 

Religions påvirkning på samfunnet

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Har-religion-negative-konsekvenser-for-samfunnet-Dette-sier-forskningen--Olav-Elgvin-8429671.html

 

En interessant og tilsynelatende vellbegrunnet analyse av religion i samfunnet. Det er jo ikke til å komme i fra at det er en komplisert problemstilling, og denne artikkelen belyser flere studier som stiller religion i et relativt positivt lys.

 

Noe som er viktig for meg, er dog noe som ikke blir berørt her, nemlig ekteheten. Altså er det reelt det som tilbes? I og med det ikke skal mye forskning til for å si det er lite belegg for religionene, så analyseres det her effekten ...på samfunnet, av at millioner av mennesker lever en organisert løgn. Dette er noe som byr meg i mot personlig. På lik linje med f.eks psudo-medisin, uavhengig av om det har positive effekter for de som blir behandlet.

 

Man kan selvfølgelig argumentere for at lykke kan være viktigere enn sannhet, men det har konsekvenser for hva det vil si å være menneske. Er kunstige opplevelser og minner like mye verdt som ekte? Er lykken uvitenhet? For meg, høres dette ut som en billig snarvei.

 

En annen ting som ikke tas opp her, er konsekvensene av at religiøse dikterer lover og regler i samfunnet. Hvilke verdier som legges til grunne når avgjørelser tas. Det sies noe om valgene til enkeltmennesker her, men lite om hvordan dette påvirker mennesker med makt. Det antydes at vellfungerende samfunn, fører til mindre religion, men sies ikke mye om religionens rolle, i samfunnets grad av vellfungerendhet. Når fundamentalt religiøse skal utforme skolepensum, diktere behandlingsmuligheter på sykehus, hva som er akseptabel bekledning eller legning.

 

Alt i alt, så var det anbefalt lesning, inkludert kommentarfeltet.

 

Språkets funksjon, og dets internasjonale verdi

 

http://www.iflscience.com/editors-blog/could-language-barrier-actually-fall-within-next-10-years

 

Språks primære funksjon, er kommunikasjon. Språk har mange andre funksjoner og verdier, men det ble skapt for kommunikasjon. De fleste andre verdiene til språk, kan fylles av andre løsninger, men ingen kan erstatte språk når det kommer til kommunikasjon.

Jeg vil derfor argumentere for at det som gjør språk bedre til kommunikasjon, i de fleste tilfeller da er et gode. Selv når dette går på bekostning av andre ting, så er det verdt det. Å bli kvitt språkbariærer vil trolig gjøre underverker for forståelse mellom land, kulturer og etnisiteter. Redusere rasisme, forenkle integrering, forbedre sosial mobilitet, gjøre arbeidsmarkedet smidigere og gjøre forskning både enklere og mer tilgjengelig.

Det å lære seg et annet språk, er veldig bra for hjernen, da det både tilbyr intellektuell trening, samt utvider hjernes perspektiv. Flere språk gir et større vokabular, og hjelper med å utrykke seg. Noen språk egner seg til lyrikk eller poesi, andre til taler eller offentlige dokumenter. Språk er ofte knyttet til historie, kultur og identitet. Kort sagt har språk flere funksjoner og verdier enn kommunikasjon, men poenget mitt står enda, at det er kommunikasjon mellom personer, og på tvers av tid, som er dets formål.

Artikkelen tar for seg automatiske oversettere, og at selv hvor bra de blir, så vil de trolig aldri erstatte menneskers evne her. Selv om det er naivt og jeg ikke tror det stemmer, så bommer det litt på målet, da alternativet er enten å ikke forstå i det heletatt, eller å bruke flere år på å lære seg språket bedre enn datamaskinene. Noe som ofte krever å bo i områder hvor språket prates over lang tid. Alt i alt, er det relativt store personlige invester som skal til å mestre et språk. I dag er det i alle fall en god håndfull språk som prates av flere millioner. Å mestre alle disse språkene er totalt urealistisk, så da sitter man igjen med et hovedspråk og toppen to ekstra språk man kan forholdsvis godt. Ellers er nivået dårligere enn datamaskinene. Ikke ideelt uansett.

Hva jeg ser som et mer realistisk scenario, er at antallet språk reduseres. Hver dag forsvinner språk og dialekter, og etterlater en hverdag hvor flere greier å kommunisere. Språk har verdi, men ikke så verdifullt som å kunne gjøre seg forstått. I en perfekt verden, kan alle prate med alle, og bare tanken på noe annet, vil virke fullstendig latterlig. Dialekter vil nok forekomme, så lenge vi har subkulturer og geografiske miljø, men disse vil motvirkes av sosiale media, globalisering og internasjonale kanaler. Dataspill, bøker, filmer, forskning og nyheter bryr seg lite om grenser, hverken kulturelle eller nasjonale, og slik er det bør være. Å kunne mer enn ett språk, bør være en hobby, ikke noe man behøver for å snakke med et annet menneske.   

 

Nytt om kald-fusjon

http://www.aftenposten.no/kultur/Er-dette-losningen-pa-alle-vare-energiproblemer-8415109.html

 

Det vitenskapelige miljøet har lenge vært skeptisk og avvisende ovenfor kaldfusjon, med god grunn. De sensasjonelle funnene har vært mange, men når de har blitt ettergått, har de stort sett vist seg å være hule. Mange ønsker å være den som kan skilte med oppdagelsen, og innkassere nobelprisen, noe som ikke nødvendigvis skaper de sunneste utgangspunktene for bruk av den vitenskapelige metode. Forskningsmiljøenes viktigeste valuta er troverdighet. Å være en forsker uten troverdighet, er i praksis en dødsdom. Du får ikke midler, og du får ikke publisert. Man har dermed skapt en situasjon hvor seriøs forskning i gråsoner er knyttet til høy personlig risiko. Når det da er mye vitenskap som taler mot kaldfusjon, blir det veldig vanskelig å overbevise noen om det motsatte, uavhengig av den faktiske forskningen. Det er ikke bare vanskelig forskning, men det blir også vanskelig å få mulighet til å gjøre selve forskningen.

Nå har det i de siste årene vært publisert stadig flere nyhetsartikler og akademiske papirer, som rokker ved det gjeldende bildet. Kritikken har blitt svakere, og resultatene tydeligere. Innrømmer gjerne at jeg er tekno-optimist, men vil si at det er på vei til å bli vanskelig å ikke tro noe skjer. Dagens kritikk koker stort sett ned til "det er ikke mulig" og blank avvisning, heller enn at eksperimentene blir ettergått og avvist på bakgrunn av faktiske feil. For all del, det er ikke alt som skal behøves motbevises igjen og igjen, som f.eks en del av kritikken mot vaksiner, evighetsmaskiner og lignende. Når det dog fremlegges ny data, så fortjener det en ny runde med sjekking.

Teknologien utvikler seg stadig raskere. Nye redskaper, teorier og materialer blir tilgjengeliggjort hvert år nå, og hva som nylig var umulig, trenger ikke lenger være det. Nylig ble en annen umulighet fremlagt for etterprøvelse; RF resonant cavity thruster, bedre kjent som EM-Drive. Kjent fysikk sier det ikke skal fungere, men foreløpige målinger sier det fungerer. Her også sliter man med å få anerkjente forskere og vitenskapelige miljøer til å bekrefte eller avkrefte. Man er også i fare for at ingen seriøse instanser, tør legge frem bekreftelser på teknologien, i frykt for å få ryktet sitt ødelagt. Heldigvis er det i dag muligheter å få kontakt med likesinnede via internett, og man kan komme ganske langt i prosessene før man må gå offentlig, noe som bedrer sjansene for at slik gråsone-fysikk, faktisk blir forsket på.

En verden med "gratis" strøm er vanskelig å se for seg, men vil uten tvil være et gode for folk flest på sikt. Det vil nok føre til store omveltninger, både med tanke på store multinasjonale selskaper, men også med tanke på nasjoner. Norge, Saudi Arabia og Russland, er bare noen av nasjonene som henter inn en stor del av inntektene sine via energiproduksjon. Faller behovet for kull, olje, gass eller vannkraft bort, vil det påvirke mange liv, men det kan være en pris verdt å betale.

 

Saudi Arabia og islamsk tolkning

http://www.thedailybeast.com/articles/2016/02/29/the-american-quran-pissing-off-the-saudis.html

Jeg anser ikke religion som noe sunt, men en mer balansert tolkning av religiøse tekster, er et skritt i riktig retning. Islam har de siste 40-50 årene vært den religionen, som har vært mest knyttet til ekstremisme og terror. Mange trekker derfor slutningene at islam er verre enn andre religioner, mtp vold, drap og øvrige holdninger. Mye tyder dog på at det er tolkningene og propagandaen de siste årene, som har bidratt til dette, ikke religionen selv (i alle fall ikke i større grad enn øvrige religioner).

Om man ser på den muslimske verden rundt år 1000, så ser man i stor grad en mye mer progressiv verden, enn blant de kristne. Skikkelser som Saladin (1137-1193), fremstår som rene fyrtårnet, sammenlignet med vestlige religiøse skikkelser, i sin samtid. Islamske og arabiske vitenskapsmenn står for mye av bevaringen av arven fra romerne og grekerne, når deres sivilisasjoner gikk tilbake. Islamske skoler var i perioder kjent for sin forståelse av matematikk, astronomi og mekanikk, og tiltrakk seg vitenskapsmenn av alle typer. Naboer med forskjellige religioner, kunne leve side om side.

Historisk sett, kan mye av dagens situasjon spores tilbake til en håndfull hendelser i midtøsten. Vestlige stormakter som blander seg inn i midtøsten, som ved Storbritannias bidrag med å styrte Shaen i Iran, USA's bruk av mujadiner mot Sovjet i Afghanistan, Israels behandling av Palestinere, og Saudi Arabias statlige spredning av wahhabisme. Det siste eksemplet er nok det som har gått mest upåaktet, men som trolig har bidratt i minst like stor grad som de øvrige. Deres ekstreme tolkning, og i stor grad monopolisering av quranen, har gjort at den jevne muslim, stort sett får fundamentalisme presset i seg, uansett hvor de går for religiøst påfyll. Saudi Arabia finansierer bøker, skoler, moskeer, misjonering og lignende institusjoner, og alt drypper av deres giftige tolkning. Det har lenge funnets sunnere tolkninger, men denne bidrar med å være mer tilgjengelig. At teokratene frykter denne versjonen, vises godt i deres fraråding av boken. 

Gjør mot andre, som man ønsker andre skal gjøre mot deg

http://www.scientificamerican.com/article/rude-behavior-spreads-like-a-disease/

Denne artikkelen viser en effekt, motsatt av hva man får fra smilekurs. Det er ikke bare humør som smitter, men også oppførsel. Vi har lenge sett at barn av voldelige foreldre, ofte ender opp som voldelige selv. Samme med personer som har vært utsatte for overgrep i barndommen. At slike traumer setter spor, er stort sett akseptert, men at små ting, skal ha en tilsvarende effekt, var ikke like opplagt. Etter å ha lest artikkelen, virker det litt intuitivt, men det tror jeg mest er fordi man kjenner seg igjen i situasjonene som er beskrevet.

Er det noe man bør lære av saken, så er det at vi mennesker har et behov for å være mer selvbevisst. Vi har en masse evolusjonær bagasje, som forsøker å legge føringer på hvordan vi oppfører oss. Denne programmeringen fra naturens side, er noe som trekker oss mot naturtilstanden, og er noe vi bør motarbeide. Om vi greier å være bevisste på hvordan vi ter oss, så kan man oppnå en selvforsterkende effekt, som alle kan nyte godt av. De fleste vet hvordan det er i chat eller kommentarfelt; når først noen kommer med negative kommentarer, så smitter det over på de andre, og hele greia kan ende opp som en giftig flamewar.

Ved å se litt større på budskapet her, så kommer man over i noen litt skremmende implikasjoner; sensur og samfunnsstyring. At tv-programmer og kjendiser med negativ oppførsel, er dårlige forbilder, er ikke en overraskelse, men er det i en slik grad at man burde legge noen føringer her? Vi ser at autoritære regimer har forsøkt å styre befolkningen sin med propaganda i mange år. Hvor går grensene? Nylig innførte Kina og Russland føringer på en hel rekke ord og konsepter, for offentlig tv. Det er jo ikke sunt for et samfunn, på samme måte som at hele "safe space"-bevegelsen ikke er bra for universitetene.

Denne problemstilling tror jeg ikke lett kan løses top-down. Eneste måten her, er mer selvbevissthet, mer rasjonell tenkning og mer utdannelse og oppdragelse, noe som uansett ville løse mange problemer. Hvordan vi får til det, derimot, er jeg ikke så sikker på.

Norge og kristendommen

http://www.dagbladet.no/2016/03/18/nyheter/kristendom/religion/innenriks/43572974/

Norge som kristent land, døde egentlig for mange år siden, det er bare ikke alle som har fått det med seg enda. Parti som Krf klynger seg enda til utdaterte verdier, og religiøse konsepter prakkes enda på massene, som ikke lenger ønsker dem. Til tross for dette, så synker andelen religiøse år for år. Antallet humanister øker, og flere anser seg som ateister, agnostikere, tvilere eller ikke-religiøse. Jeg synes det er positivt, at nå folk flest, har lagt forestillinger om mytologiske skapninger bak seg, og ikke lar magi og overtro styre livene deres. 

Kritikk av økonomifaget

http://www.dn.no/magasinet/2016/02/26/2043/Profil/oppgitt-over-virkelighetsfjernt-konomifag

Da jeg studerte samfunnsøkonomi, så var det en del elementer som irriterte meg, og denne boken oppsummerer de fleste av dem. Faget er ment å være et fag som adresserer virkelige problemstillinger, men har endt opp som en historieløs abstrakt. Man sitter igjen med et inntrykk, av at det er bedre å ha regnet rett, enn å komme frem til det rette svaret.

Ikke bare ignoreres andre retninger innen faget, men man legger til grunne håpløst urealistiske antagelser, og overser enorme svakheter i modellene. Etterpå sitter man igjen med en type "one size fits all" fomula. Det som fungerer bra for USA, fungerer sikkert like bra for Angola. Det som fungerte bra for 50 år siden, fungerer sikkert like bra i dag. Osv.

At mye av det virket drevet av ideologi, var også relativt klart. Ikke nødvendigvis bevist fra forelesernes side, men de var jo tross alt indoktrinert i faget fra før, så de var jo allerede investert i  retningen det hadde.

Faget har mye bra, og er fremdeles svært relevant, men om det skal bli faktisk anvendbart, så må det et lite paradigmeskifte til. Fagkritikk, kildekritikk og et mer historisk perspektiv, er bare noen av tingene som må inn i faget. Det må slutte å sammenligne seg med naturfagene, og innse at det er et humaniora-fag.

https://radikalportal.no/2016/02/28/flukten-fra-virkeligheten-okonomien-og-okonomifaget-i-krise/

Å kunne se verden fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, regner jeg som svært verdifullt, men jeg er glad jeg fikk tatt noen andre fag enn bare samfunnsøkonomi på universitetet, slik at jeg kunne akta faget fra avstand. Jeg anbefaler helt klart å ta et par historiefag, om så bare for å lære om metodikk.

De usikre elementene ved døden

http://flowingdata.com/2016/01/05/causes-of-death/

Selv om det er rimelig sikkert at vi alle skal dø, er årsaken mindre sikker. Artikkelen over har laget en enkel og oversiktlig, til og med dynamisk oversikt over de vanligste dødsårsakene, over tid. Etter å ha sett grafen, så kan man jo tenke at LSD er en betydelig årsak, men den gang ei.

Datasettet er basert på amerikanske tall, så det er ikke alt som er like overførbart, men den gir likevel en pekepinne på hvordan en dør i vestlige land. Det er interessant å se hvordan de forskjellige innsatsfaktorene påvirker resultatet, og hvor treffende det er for en selv.

Er borgerlønn løsningen når alle er arbeidsledige?

 

http://www.curiousapes.com/youll-have-to-choose-sooner-than-you-think-basic-income-or-dystopian-slavery/

 

Jeg ser mange argumenterer for at borgerlønn, er løsningen på alle problemene med den fjerde industrielle revolusjonen. På mange plan er jeg enig i argumentasjonen, siden folk må ha penger, selv uten jobb. Uten penger vil man raskt få situasjoner med sivil ulydighet, eksplosiv kriminalitet og ende opp i en failed state, eventuelt i et militært fascist-styre. Alle senario som udiskutabelt er lite ønskelig.

Problemet jeg, og mange andre kommer tilbake til, er at det ikke er noen gode modeller som forklarer hvordan dette skal finansieres. Joda, man kommer til å kutte store deler av dagens trygdeordninger, og joda, reduksjonen i byråkratiet kommer til å spare inn en masse penger, men det er ikke nok.

 

"I 2015 er statens samlede inntekter beregnet til 1329 milliarder kroner og samlede utgifter til 1199 milliarder kroner. Lånetransaksjoner er ikke medregnet i tallene. Holdes også petroleumsvirksomheten utenom, er inntektene 987 milliarder kroner og utgiftene 1161 milliarder kroner. "

Med en befolkning på 5.207.689 personer ved inngangen av 2016, vil 20.000 kr pr pers, hver måned, bli nesten1250 milliarder kroner. Altså nesten hele det norske statsbudsjettet. Om man trekker fra de under 16 år, så er man fremdeles oppe i 1010 milliarder kroner i utgifter til borgerlønn alene. ikke bærekraftig

Når alle er uten jobb, så vil vi ikke lenger få inn inntektsskatt eller arbeidsgiveravgift. Om folk ikke har penger, så får man ikke inn hverken merverdiavgift eller avgifter. De eneste som da kan beskattes er bedrifter og de med formue, og bedriftene ønsker man jo ikke beskatte, siden det er de som skaper de få arbeidsplassene som er igjen. Om ikke formuende personer skal betale for borgerlønn til alle i landet, så må vi finne en annen løsning på problemet vårt.

I dag er økonomien, og i stor grad samfunnet, bygd opp rund systemer som anses som Keynesianisme. Altså at det er sirkulasjon av penger som skaper velstand. Jo raskere sirkulasjon, jo mer velstand. Når pengene slutter å sirkulere, eller i alle fall bremses kraftig opp, så taper alle.

Alt annet likt, så skulle man tro bedriftene ville tjene masse på denne utviklingen, altså færre utgifter pga automatisering, samt færre ansatte. Da kan mer av overskuddet brukes til utvikling og utbetaling av overskudd. Dersom staten kjøper seg opp i bedriftene, så vil staten kunne være mottaker av overskudd, som igjen kan utbetales som borgerlønn. På denne måten holdes pengemengden i alle fall i bevegelse.

En annen faktor, vil være prisreduksjon. Med færre kostnader, vil prisene reduseres gitt at det er konkurranse i markedet. Om vi da regner med at utgiftene for personer halveres, er fremdeles 505 milliarder en stor post, men da ikke veldig mye større enn dagens 419 milliarder til folketrygden.

Ideologisk sett har høyresiden vært motstander av at staten skal eie bedrifter, men ikke vært kategorisk motstander av borgerlønn. Er derfor spent på hvordan dette skal løses i fremtiden.

At staten kjøper seg massivt opp som langsiktig aksjeeier, kommer derimot til å ha en effekt på aksjemarkedet. Om de ikke kontinuerlig kjøper og selger, vil volatiliteten i markedet roe seg en del, og trolig skape lavere vekst på børsen. Dette burde ikke være et problem, da mye av børsen verdiutvikling er fiktiv, presset av spekulasjon og bobler. Med en roligere utvikling, vil forhåpentligvis veksten være mer reell, og ikke så påvirket av kraftige korrigeringer.

 

Håper å se noen reelle beregninger på dette snart, da det er som artikkelen sier, på vei til å bli for sent.

 

Bitcoins. a bit too small-scale?

 

https://www.technologyreview.com/s/600781/technical-roadblock-might-shatter-bitcoin-dreams/

 

Selv om denne artikkelen sikkert ikke vil være nådestøtet, for bitcoin-drømmen, så begynner problemene å hope seg opp. Det er for lite antall "penger", stater greier ikke å bestemme seg for om de skal forbys, eller tillates. Om de tillates, så vet man ikke om de skal regnes som valuta eller verdipapirer. Og nå sier MIT at volumet av transaksjoner, trolig ikke kan skaleres opp nevneverdig.

Noe av problemene kan nok løses, noe av seg selv, annet etter hard arbeid. Bunnlinjen blir dog, at selv om akkurat dette forsøket på en kryptovaluta har gitt masse god informasjon og ideer, så er ikke dette valutaen som kommer til å ta over verden. Mulig at andre eller tredje-generasjon har en sjanse, men bitcoins har jeg ikke troen på. 

 

Saudi Arabia og politisk insolvens.

 

http://www.theatlantic.com/international/archive/1857/11/saudi-arabia-collapse/463212/?preview=PfoXioca1_iHQ9_7TgFj5JtnX7I

 

De fleste er kjent med at Saudi Arabia er den av vestens allierte, som trolig har flest svin på skogen. Et forkastelig regime med en forkastelig ideologi, og en forkastelig holdning til menneskerettigheter. Til nå har de sluppet billig unna pga olje, strategisk beliggenhet og politiske ferdigheter.

Nå er Abdullah død, og hans arvtager mangler mange av hans politiske egenskaper. Oljeprisen er på sitt laveste på mange år. Regionen er i kaos og ringvirkningene kan kjennes langt utenfor Midtøsten. Saudis sponsing av terrorisme, har lenge vært en pris deres allierte, har vært villige til å akseptere. Spørs om dette er på vei til å endre seg nå.


 

Dårlig økonomi merkes nok godt i et land, der politisk stabilitet har vært kjøpt for penger. Om landet greier å reformere seg ut av denne krisen, eller om de vil ende opp som Irak, vil tiden vise, men er det noe vi bør ha lært av tiden etter 9/11, så er det at forkastelige regimer ofte er å foretrekke fremfor kaos. Et kort regimet enda kan finne på å spille, er å starte en krig for å flytte fokuset bort fra situasjonen innenriks. Både Yemen og Syria er kandidater, og man kan ikke se bort fra deltakelse i kampen mot IS.

En ting er i alle fall klart, og det er at dagens situasjon vil endre seg, og at det trolig vil skje i løpet av 2016-2017.

Algoritmer som CEO

 

http://www.mckinsey.com/global-themes/leadership/manager-and-machine

 

Med fremveksten av algoritmer, bedre bruk av Big Data, og smartere A.I., så ser vi at flere jobber blir automatisert. Som regel er det de tunge, kjedelige og repetitive oppgavene langt nede i næringskjeden, som blir skiftet ut. Nå ser det dog ut til at teknologien, begynner å ta igjen stillinger høyere oppe i næringskjeden, og selv ikke CEO'er eller styremedlemmer i større bedrifter kan føle seg for trygge.

Artikkelen går relativt dypt til verks, og tar opp mange interessante problemstillinger. Hva er de unike egenskapene hos mennesker, som ikke kan simuleres av en komplisert nok datamaskin? Samtidig har datamaskinen muligheten til å veie enorme mengder fakta og verdier opp mot hverandre, samtidig som de sjekker trender og markeder i samtid.

 

Jeg tror mange bedrifter av litt størrelse, vil være tjent med å innføre en lærende algoritme, som et observerende styremedlem, så snart som mulig. Dette vil gjøre at de tidligere enn andre aktører kan begynne å høste gevinster fra systemets avgjørelser og råd.

 

Blockchain

 

http://www.aftenposten.no/kultur/Her-er-maskinen-som-vil-gjore-tillit-overflodig-8364279.html

 

De fleste kjenner nå til Bitcoins, den digitale kryptovalutaen. Betalingsmidlet som stort sett brukes av kriminelle, til å utveksle varer og tjenester, på internetts mørkere kroker. Det som nå er et Buzz-ord i mange software-selskap, er systemet som Bitcoins bygger på; Blockchains.

Artikkelen her går bra igjennom hva som er de viktigste punktene hos Blockchain-teknologien. At dette kommer til å gjøre et relativt stort inntrykk på markedet, er uten tvil hos meg. Om den jevne forbruker kommer til å merke så mye, er mindre sikkert. Selskap jobber nå på spreng, for å være først uten med salgbar teknologi. Jeg tror patenter basert på teknologien, kommer til å bli uhyre verdifull, og at de fleste systemer som har med utveksling av informasjon eller verdier, samt offentlig informasjon, vil ta i bruk denne teknologien innen få år.  

 

3D-printing av hus, og Norsk teknologisk etterslep

 

http://www.aftenposten.no/okonomi/Ditt-neste-hus-kan-bli-3D-printet-8362569.html

 

"Hva skal vi leve av etter oljen?" Spørsmålet stilles oftere og oftere. Svaret er som regel i området av "Kompetanse," "Teknologi" eller "Nyvinning." Dette er jo tross alt felt som Norge har et komparativt fortrinn på, med vår høyt utdannede befolkning, moderne infrastruktur og høy grad av teknologiske løsninger.

Det ser dog ut til at det blir med ordene. Når det kommer til å satse på ny teknologi, er det overraskende lite engasjement. Ikke mange år siden, takket Norge nei til å være partner i et samarbeid med Sør-Kora, knyttet til utvikling av mag-lev. Forskning på thoriumskraft er knapt en budsjettpost. Vi har bra forskningsmiljø, men det bevilges relativt lite sammenlignet med tilsvarende land. Og nå leser man at næringene ikke ønsker å ta i bruk ny teknologi, i frykt for at det kommer til å gå på bekostning av ansatte. Det kommer sikkert til å gå bra, når hele næringen blir outsourcet til land med den teknologiske kunnskapen. Gikk bra for luddittene.

Om vi skal leve av teknologi, så må vi starte å fokusere på teknologi. Oljeprisen stuper, fremtiden lar seg ikke vente på.  

 

"The end of Moore's law"

http://www.nature.com/news/the-chips-are-down-for-moore-s-law-1.19338

 

Et interessant innblikk i situasjonen, knyttet til utvikling av micro-chiper. Både fra et fysisk, økonomisk og praktisk synspunkt.

Det er nok for mye penger i utviklingen av teknologi, til at den stopper opp, men jeg ser helt klart at det er på tide med et paradigmeskifte. 

 

Four fundamentals of workplace automation

http://www.mckinsey.com/business-functions/business-technology/our-insights/four-fundamentals-of-workplace-automation

Gradvis utskiftning vil på sikt skape veldig mye ledighet. Roboter vil gjøre det meste av fysisk arbeid, AI og algoritmer vil gjøre det meste av tenkearbeid. Big Data vil sørge for at folk er fornøyd med arbeidet som blir levert.

Arbeidsoppgaver hvor det fortsatt vil være etterspørsel etter menneskelige arbeidere, vil fort begrense seg til oppgaver som krever menneskelig interaksjon, eller hvor sentimentalitet skaper etterspørsel etter håndverk.

Et punkt som nylig ble nevnt, men som jeg ikke har tenkt så mye over, er at mange komponenter som brukes innen elektronikken, er begrenset av resursknapphet. Dette kan nok initialt begrense utbredelsen av roboter, men selv her er det løsninger. De sjeldne mineralene er tilgjengelig i store mengder i rommet, og rom-gruvedrift er på vei til å ta av. At det vil være en ressursknapphet i fremtiden, trenger ikke være tilfellet. Det andre alternativet, er at man finner alternative resurser til komponentene. Når prisene på materialene går opp, så vil insentivene til å finne alternativer øke. Datamaskinenes økende regnekraft, vil trolig være til hjelp med å identifisere alternativer. Om kvantedatamaskinene blir en realitet, kan man se for seg et stort hopp innen materialforskningen.

At det vil være billigere å ansette mennesker, til å gjøre jobber maskiner kan gjøre, har jeg problemer med å se for meg.

Hellige skrifters opphav

 

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Det-du-ikke-visste-om-Bibelen--Andreas-Wahl-Blomkvist-8350553.html

 

Hvor pålitelig er religiøse tekster egentlig? Er de virkelig en guds ord til menneskeheten, fylt med overmenneskelig visdom? Mye som tyder på at det ikke er tilfellet.

 

Om man ser bort fra alle de magiske hendelsene, overnaturlige vesen og mystiske umuligheter. Om man ser bort fra alle beskrivelser av verdenomspennende hendelser, andre sivilisasjoner ikke har lagt merke til. Om man overser direkte kopieringer fra eldre religioner, plagiat av andre skrifter og direkte løgner. Dårlig håndarbeid, politiske agendaer hos forfattere og andre endringer. Hvor mye hellig bok sitter man egentlig igjen med?

Hvordan kan millioner ha tillit til en slik bok? Hvordan kan millioner av mennesker leve sine liv, diktert av en slik tekst? Det er det virkelige miraklet.

 



Demokrati i praksis

http://www.nytimes.com/2015/01/27/us/politics/kochs-plan-to-spend-900-million-on-2016-campaign.html?_r=0#_ga=1.157663354.1106019779.1378422959

 

Winston S. Churchill sa at "Demokrati er den verste av alle styreformer, med unntak av alle andre." Verden ser ikke ut til å ha motbevist ham enda. Demokrati er en drakamp, hvor man er heldig om det trekkes i riktig retning. Retningen styreformens deltakerne trekker i, er basert på en mengde forskjellige faktorer, mange helt irrasjonelle, for å gjøre det hele ekstra vanskelig.

Det er tre store faktorer man relativt fort blir klar over. Først og fremst at politikere er ofte mer interesserte i å mele sine egne kaker, enn å gjøre jobben sin. Det inkluderer å bli valgt, gjenvalgt og å sikre seg etter de er ferdige som politikere. Det andre man legger merke til, er at enkelte større aktører har betydelg å vinne eller tape på politikken som føres, og derfor legger seg mye borti hvem som blir valgt og politikken som bestemmes. Tredje faktoren, er velgerne. Jo større en stat er, jo mindre makt har det enkelte individet. Dette fører til en kronisk følelse av maktesløshet og politikerforakt.

Politikerforakten gjør det også vanskeligere for politikerne å bry seg om velgerne sine. Man har sett en mengde tilfeller hvor revolusjoner har vært utført av idealister, men som fort distanserer seg fra sine undersåtter. Det heter seg at makt korrumperer, men makt fremmedgjør også.

Om man kombinerer disse faktorene, så ser man fort et ubehagelig mønster, og ett av demokratiets største problemer. Demokratiet skal være til for folket, men folket er ikke interessert. De setter seg ikke inn i sakene, deltar i synkende grad ved valg og store deler av befolkningen er misfornøyd uansett hva som vedtas på grunn av dette. De store aktørene derimot nyter masse innflytelse, men handler som regel bare i sin egen interesse, noe som også ofte er kortsiktig profitt. Man ender altså opp med at det er de store aktørene, som forsøker å legge føringer for demokratiet.

Man kan i artikkelen over se et grotesk eksempel i praksis. En gruppe superrike, skal bruke like mye som begge de rådende partiene til sammen, for å påvirke valget slik de ønsker. Med et budjsett på ca 7.900.000.000 kr, så vil de nok ha brukbart med påvirkningskraft.

Lobbygrupper og propaganda er normen, politisk interesse blant folket er ved et lavmål, og politikere får kjeft uansett hva de gjør. Velkommen til demokratiet.

 



Quranens inspirasjon

Foto: Kallestad, Gorm (SCANPIX)

 

http://www.side3.no/dette-er-de-jvligste-tingene-som-star-i-bibelen/3423176720.html

 

 

Det er lett å fordømme ISIS (Daesh) for grusomhetene deres. Det er lett for oss vestlige land å fordømme muslimske land, for deres middelalderske skikker. Man skal dog ikke glemme inspirasjonen for disse elendighetene. Muhammed skal ha funnet inspirasjonen til sin egen mytologi, etter å ha tilbrakt tid med kristne eremitter. For all del, begge bøkene er skrevet ut fra sin samtid, men dette er bare enda et bevis, på at det ikke er en kjærlig gud som er kilden.

Mange poengterer at det nye evangeliet, er det som gjelder for kristne, noe som er greit da det gamle stort sett er en serier overgrep. Men dersom man sjekker litt etter, så ser man fort flere passasjer hvor Jesus poengterer at de gamle reglene gjelder, som f.eks i Matt. 5;17 (Bergprekenen). Boken er for øvrig full av motsigelser, så om man leter, kan man alltids finne en rettferdiggjørelse for sine meninger der.

Min anbefaling er å se hele greia som det er; en bok skrevet for ca 1300 år siden, basert på muntlige overføringer fra en kult. En mytologi på lik linje med de øvrige, og Jahve en skapning på lik linje med Odin, Zevs, Ra og An.  

Den fjerde industrielle revolusjon

https://www.dn.no/grunder/2016/01/06/1858/Roboter/frykter-nye-klasseskiller

 

Denne artikkelen tar opp et tema jeg lenge har tenkt på, og mener er blant de viktigste temaene som omhandles for tiden. Uten at dette problemet løses, vil verden bli trolig ende opp som en dystopi. 

 

Et par ting de ikke tar opp, men som til dels er kjernen i utfordringen, er hastigheten forskjellige ting skjer i. Hvorav den teknologiske utviklingen, og den hastigheten teknologien overtar arbeidsplasser, er eksponentiell, så er hastigheten for menneskelig omskolering relativt konstant. Eventuelt svakt lineært.

Tiden fra en arbeidsoppgave blir erstattet av teknologi, til nye arbeidsoppgaver dukker opp, synker noe, men ikke så raskt som nye arbeidsoppgaver erstattes av teknologi. Før eller siden vil vi nå et punkt, hvor nye arbeidsoppgaver øyeblikkelig kan erstattes med teknologi. Vi må akseptere at mesteparten av alle oppgaver, før eller siden vil gjøres av teknologi, og at alle nye oppgaver også kan utføres av teknologi. Vi er på vei til å bli utdatert, med tanke på arbeidsoppgaver i alle fall.

 

Artikkelen nevner også at produksjonen ikke ser ut til å øke nevneverdig, selv med lavere kostnader og mer effektiv teknologi. Jeg synes ikke det er rart på noen måte, da produksjon i stor grad er styrt av etterspørsel. Uansett hvor effektive man er til å lage burger, så vil ikke volumet gå opp, om ikke etterspørselen også stiger. Da er det bare kostnadene og sysselsettingen som går ned, og gitt konkurranse, prisen. Om standard økonomisk teori stemmer, så vil reduserte priser drive etterspørsel opp, men selv her er det grenser. De fleste produkter og tjenester har en avtakende verdi. Har du først spist ti store hamburgere, så har du kanskje ikke like lyst på en til. 

Endringen av skattesystemet er dog en spennende tanke. Jeg vil argumentere for at samfunnets oppgave, er å dekke grunnleggende behov, samt trygghet, velferd og like muligheter til sine innbyggere. Dette oppnås ikke om de fleste innbyggerne ikke greier å skaffe seg jobbe eller inntekt. Samtidig vil ikke staten kunne dekke disse behovene ved dagens system. I dag kommer ca halvparten av statens inntekter fra arbeidere, på en eller annen måte. Da inkluderer jeg mva, siden det i hovedsak er folk som bruker inntekten sin.

 

Man kan dog ikke diskutere beskatning, uten først å diskutere inntekt. Uten inntekt vil statens innbyggere, måtte avhenge av offentlige overførsler. I praksis en form for borgerlønn.

 

 

 

Disse offentlige overførslene vil diktere levestandarden for de fleste, da kun de med jobb, vil ha en inntekt som kunne overskride dette. Denne levestandarden må derfor kunne dekke utgifter til husly, mat, strøm og lignende, samt en økonomisk fleksibilitet til å gi livskvalitet. Personer uten jobb har tross alt mye ledig tid, og denne tiden vil trolig forvaltes dårligere dersom de har få valg. Dette slutter jeg på bakgrunn av korrelasjonen mellom kriminalitet og fattigdom. Billigere for staten å betale seg bort fra kriminalitet til å begynne med.

Det å flytte fokuset for beskatning, over fra inntekter til eiendeler, virker som et lurt grep, da knapt noen vil ha inntekt lengere. Med eiendeler regnes her både hus, eiendom, formue og lignende. Innslagsfeltet for beskatning, i samarbeid med borgerlønnen, vil sette levestandarden for de fleste. Det vil ikke være noen vits å sette dette innslagsfeltet så lavt at den påvirker de med lav levestandard, så det må trolig være rimelig høyt. Hvordan dette skal regnes ut, samt følges opp, kommer til å være utfordrende. Få ting er i dag registrert, og verdien av mange ting er flytende. Hus, bil, eiendom, aksjer, bankinnskudd og lignende, er blant de få tingene som relativt greit å få en oversikt over.

Når det gjelder de som enda har lønn, eller en annen form for inntekt i penger, goder eller tjenester, kan man de har en betydelig inntekt. Dette siden de er så u-unnværlige for bedriftene, at de enda ikke er erstattet av teknologi. Alternativt er vedkommende bedriftseiere eller rentenist. Unntakene vil være enkelte tjenester der det foretrekkes mennesker, eller produksjon hvor håndarbeid er foretrukket. Trolig et marginalt felt, økonomien totalt sett.

Beskatning av bedrifter vil trolig være som i dag, med unntak av arbeidsgiveravgift, som har mistet sin funksjon. Det øvrige må skaffes via andre statlige inntekter. Arv vil være en god kandidat, men også miljøavgifter og avgifter på kostnadsskapende aktiviteter, som røyking og konsum av rusmidler. Å sørge for at ikke alt overskuddet blir kanalisert ut av staten, vil bli en like viktig del som selve beskatningen.

Et slikt regime må fases inn sakte, så jo før man starter, jo bedre. Den teknologiske veksten akselererer hver dag, så vi får mindre handlingsrom jo lengere vi venter.