lørdag 19. mars 2016

Saudi Arabia og islamsk tolkning



Jeg anser ikke religion som noe sunt, men en mer balansert tolkning av religiøse tekster, er et skritt i riktig retning. Islam har de siste 40-50 årene vært den religionen, som har vært mest knyttet til ekstremisme og terror. Mange trekker derfor slutningene at islam er verre enn andre religioner, mtp vold, drap og øvrige holdninger. Mye tyder dog på at det er tolkningene og propagandaen de siste årene, som har bidratt til dette, ikke religionen selv (i alle fall ikke i større grad enn øvrige religioner).

Om man ser på den muslimske verden rundt år 1000, så ser man i stor grad en mye mer progressiv verden, enn blant de kristne. Skikkelser som Saladin (1137-1193), fremstår som rene fyrtårnet, sammenlignet med vestlige religiøse skikkelser, i sin samtid. Islamske og arabiske vitenskapsmenn står for mye av bevaringen av arven fra romerne og grekerne, når deres sivilisasjoner gikk tilbake. Islamske skoler var i perioder kjent for sin forståelse av matematikk, astronomi og mekanikk, og tiltrakk seg vitenskapsmenn av alle typer. Naboer med forskjellige religioner, kunne leve side om side.

Historisk sett, kan mye av dagens situasjon spores tilbake til en håndfull hendelser i midtøsten. Vestlige stormakter som blander seg inn i midtøsten, som ved Storbritannias bidrag med å styrte Shaen i Iran, USA's bruk av mujadiner mot Sovjet i Afghanistan, Israels behandling av Palestinere, og Saudi Arabias statlige spredning av wahhabisme. Det siste eksemplet er nok det som har gått mest upåaktet, men som trolig har bidratt i minst like stor grad som de øvrige. Deres ekstreme tolkning, og i stor grad monopolisering av quranen, har gjort at den jevne muslim, stort sett får fundamentalisme presset i seg, uansett hvor de går for religiøst påfyll. Saudi Arabia finansierer bøker, skoler, moskeer, misjonering og lignende institusjoner, og alt drypper av deres giftige tolkning. Det har lenge funnets sunnere tolkninger, men denne bidrar med å være mer tilgjengelig. At teokratene frykter denne versjonen, vises godt i deres fraråding av boken. 

Gjør mot andre, som man ønsker andre skal gjøre mot deg


Denne artikkelen viser en effekt, motsatt av hva man får fra smilekurs. Det er ikke bare humør som smitter, men også oppførsel. Vi har lenge sett at barn av voldelige foreldre, ofte ender opp som voldelige selv. Samme med personer som har vært utsatte for overgrep i barndommen. At slike traumer setter spor, er stort sett akseptert, men at små ting, skal ha en tilsvarende effekt, var ikke like opplagt. Etter å ha lest artikkelen, virker det litt intuitivt, men det tror jeg mest er fordi man kjenner seg igjen i situasjonene som er beskrevet.

Er det noe man bør lære av saken, så er det at vi mennesker har et behov for å være mer selvbevisst. Vi har en masse evolusjonær bagasje, som forsøker å legge føringer på hvordan vi oppfører oss. Denne programmeringen fra naturens side, er noe som trekker oss mot naturtilstanden, og er noe vi bør motarbeide. Om vi greier å være bevisste på hvordan vi ter oss, så kan man oppnå en selvforsterkende effekt, som alle kan nyte godt av. De fleste vet hvordan det er i chat eller kommentarfelt; når først noen kommer med negative kommentarer, så smitter det over på de andre, og hele greia kan ende opp som en giftig flamewar.

Ved å se litt større på budskapet her, så kommer man over i noen litt skremmende implikasjoner; sensur og samfunnsstyring. At tv-programmer og kjendiser med negativ oppførsel, er dårlige forbilder, er ikke en overraskelse, men er det i en slik grad at man burde legge noen føringer her? Vi ser at autoritære regimer har forsøkt å styre befolkningen sin med propaganda i mange år. Hvor går grensene? Nylig innførte Kina og Russland føringer på en hel rekke ord og konsepter, for offentlig tv. Det er jo ikke sunt for et samfunn, på samme måte som at hele "safe space"-bevegelsen ikke er bra for universitetene.

Denne problemstilling tror jeg ikke lett kan løses top-down. Eneste måten her, er mer selvbevissthet, mer rasjonell tenkning og mer utdannelse og oppdragelse, noe som uansett ville løse mange problemer. Hvordan vi får til det, derimot, er jeg ikke så sikker på.

Norge og kristendommen




Norge som kristent land, døde egentlig for mange år siden, det er bare ikke alle som har fått det med seg enda. Parti som Krf klynger seg enda til utdaterte verdier, og religiøse konsepter prakkes enda på massene, som ikke lenger ønsker dem. Til tross for dette, så synker andelen religiøse år for år. Antallet humanister øker, og flere anser seg som ateister, agnostikere, tvilere eller ikke-religiøse. Jeg synes det er positivt, at nå folk flest, har lagt forestillinger om mytologiske skapninger bak seg, og ikke lar magi og overtro styre livene deres. 

tirsdag 1. mars 2016

Kritikk av økonomifaget



Da jeg studerte samfunnsøkonomi, så var det en del elementer som irriterte meg, og denne boken oppsummerer de fleste av dem. Faget er ment å være et fag som adresserer virkelige problemstillinger, men har endt opp som en historieløs abstrakt. Man sitter igjen med et inntrykk, av at det er bedre å ha regnet rett, enn å komme frem til det rette svaret.

Ikke bare ignoreres andre retninger innen faget, men man legger til grunne håpløst urealistiske antagelser, og overser enorme svakheter i modellene. Etterpå sitter man igjen med en type "one size fits all" fomula. Det som fungerer bra for USA, fungerer sikkert like bra for Angola. Det som fungerte bra for 50 år siden, fungerer sikkert like bra i dag. Osv.

At mye av det virket drevet av ideologi, var også relativt klart. Ikke nødvendigvis bevist fra forelesernes side, men de var jo tross alt indoktrinert i faget fra før, så de var jo allerede investert i  retningen det hadde.

Faget har mye bra, og er fremdeles svært relevant, men om det skal bli faktisk anvendbart, så må det et lite paradigmeskifte til. Fagkritikk, kildekritikk og et mer historisk perspektiv, er bare noen av tingene som må inn i faget. Det må slutte å sammenligne seg med naturfagene, og innse at det er et humaniora-fag.


Å kunne se verden fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, regner jeg som svært verdifullt, men jeg er glad jeg fikk tatt noen andre fag enn bare samfunnsøkonomi på universitetet, slik at jeg kunne akta faget fra avstand. Jeg anbefaler helt klart å ta et par historiefag, om så bare for å lære om metodikk.

De usikre elementene ved døden



Selv om det er rimelig sikkert at vi alle skal dø, er årsaken mindre sikker. Artikkelen over har laget en enkel og oversiktlig, til og med dynamisk oversikt over de vanligste dødsårsakene, over tid. Etter å ha sett grafen, så kan man jo tenke at LSD er en betydelig årsak, men den gang ei.

Datasettet er basert på amerikanske tall, så det er ikke alt som er like overførbart, men den gir likevel en pekepinne på hvordan en dør i vestlige land. Det er interessant å se hvordan de forskjellige innsatsfaktorene påvirker resultatet, og hvor treffende det er for en selv.