Det er klart man skal regne folk som uskyldige, inntil det motsatte er bevist, men det skader ikke å ta noen forholdsregler. Man kan ikke forvente at folk forholder seg til lover, regler og normer, om de ikke er klar over dem. Folk fra andre kulturer og land, har selvfølgelig andre oppfatninger om det det meste.
Når det er sagt, så føler jeg egentlig for å ha en slik form for opplæring for etniske nordmenn også. Ikke bare når det gjelder ting som voldtekt og lignende, men også for lov, etikk og normer ellers. Vi har et behov for å sende sterkere signaler om hva som er god oppførsel, og hva som ikke bør aksepteres. Kultur er noe som skapes dynamisk, men det er ikke noe i veien med å forsøke å gi litt normativ veiledning.
Jeg savner en mer normgivende innflytelse i samfunnet for øvrig. Autoriteter som foreldre, skole, politi og stat, virker å være i tilbakegang, når det kommer til normsetting. Jeg savner en sterkere rettesnor for hva som er rett og galt, men uten å danne et moral-politi. Heller en form for grunnleggende oppdragelse, som tar for seg god form og takt. Hva er innenfor, og hva er ikke.
Dette har litt synergier med et annet felt, jeg føler er for dårlig representert i skoleverket, nemlig filosofi. Det er et tema som knapt tas opp i religionsundervisningen eller samfunnsfagene, men som jeg tror mange hadde hatt godt av i ung alder. Jeg tenker da ikke på filosofihistorie, men heller gjeldene teorier og konsepter som selvinnsikt, egenverdi, etikk og moral. Ungdomstiden er en periode med mye psykiske utfordringer, jeg tror et slik fag vil hjelpe mange forme sin identitet, uten at de trenger finne ut alt på egenhånd.
Når det er sagt, så føler jeg egentlig for å ha en slik form for opplæring for etniske nordmenn også. Ikke bare når det gjelder ting som voldtekt og lignende, men også for lov, etikk og normer ellers. Vi har et behov for å sende sterkere signaler om hva som er god oppførsel, og hva som ikke bør aksepteres. Kultur er noe som skapes dynamisk, men det er ikke noe i veien med å forsøke å gi litt normativ veiledning.
Jeg savner en mer normgivende innflytelse i samfunnet for øvrig. Autoriteter som foreldre, skole, politi og stat, virker å være i tilbakegang, når det kommer til normsetting. Jeg savner en sterkere rettesnor for hva som er rett og galt, men uten å danne et moral-politi. Heller en form for grunnleggende oppdragelse, som tar for seg god form og takt. Hva er innenfor, og hva er ikke.
Dette har litt synergier med et annet felt, jeg føler er for dårlig representert i skoleverket, nemlig filosofi. Det er et tema som knapt tas opp i religionsundervisningen eller samfunnsfagene, men som jeg tror mange hadde hatt godt av i ung alder. Jeg tenker da ikke på filosofihistorie, men heller gjeldene teorier og konsepter som selvinnsikt, egenverdi, etikk og moral. Ungdomstiden er en periode med mye psykiske utfordringer, jeg tror et slik fag vil hjelpe mange forme sin identitet, uten at de trenger finne ut alt på egenhånd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar