Man kan her klart se forskjellen mellom de nyere og de eldre modulene. Fint å se at vi beveger oss i riktig retning mtp plass og design. Ser frem til at Bigelows modul blir montert, slik at vi kan få se hvordan den ser ut i praksis. Om bare 10-15 år vil denne stasjonen være utdatert, så da gjenstår det bare å se hva som vil ta plassen dens.
onsdag 29. juli 2015
Interaktivt panorama av den internasjonale romstasjonen
ISS er et av de mest imponerende byggverkene menneskeheten har laget. Ikke bare imponerende i seg selv, men også i forhold til lokasjon og byggemåte. At det er et samarbeid mellom stater som ikke alltid er like gode venner, er en bonus.
Man kan her klart se forskjellen mellom de nyere og de eldre modulene. Fint å se at vi beveger oss i riktig retning mtp plass og design. Ser frem til at Bigelows modul blir montert, slik at vi kan få se hvordan den ser ut i praksis. Om bare 10-15 år vil denne stasjonen være utdatert, så da gjenstår det bare å se hva som vil ta plassen dens.
Man kan her klart se forskjellen mellom de nyere og de eldre modulene. Fint å se at vi beveger oss i riktig retning mtp plass og design. Ser frem til at Bigelows modul blir montert, slik at vi kan få se hvordan den ser ut i praksis. Om bare 10-15 år vil denne stasjonen være utdatert, så da gjenstår det bare å se hva som vil ta plassen dens.
Digital gapestokk
Man ser det jevnt og trutt; folk som blir hengt ut på nett, for å ha gjort eller sagt noe som ikke falt i god jord. Drept en løve, hatt sex med en prostituert eller kommet med rasistiske meninger. I det siste har det også vært en del bevegelse, for å henge ut netttroll fra kommentarfelter og rasister fra lukkede facebook-grupper. Det har vært laget TV av det i Sverige, og radio her i Norge. Man har diverse grupper på facebook, som deler skjermdumper av rasistiske poster og lignende.
Når man leser om at livene til de involverte blir raserte i etterkant, så er ikke det så trivelig. Dumpet av kjæresten, sparket fra jobben og drapstrusler i alle kanaler. Ikke nok med den umiddelbare "straffen", men dette kan vedvare lenge. Man kan bli umulig å ansette, en paria på byen og fortsette å få hat i alle kanaler, mange år etter at ting har roet seg. De fleste av oss er nok enige om at dette ofte er i overkant. Det kan til og med skje at dette rammer en uskyldig, eller en som handlet unntaksvis. Det er ikke greit.
Samtidig så må man tenke litt på det bakenforliggende. Dette er i stor grad lynsjemobber. Borgervern. Situasjoner som oppstår når det vanlige lovverket ikke oppleves å strekke til. Det ønskes å straffe noen som har gjort noe de slipper unna med.
Men mobben er vel et uønsket element i et moderne samfunn, selv om det bare er digitalt. Ytringsfrihet er en rett, enn hvor ubehagelig, og mange andre forkastelige handlinger er ikke forbudt ved lov, selv om det i praksis er forbudt ved norm. Det er lett å si hva som er rett i ettertid, men mindre klart når det står på. Når er nok, nok?
Jeg tror politiet må bli flinkere til å reagere på trusler på nett. Å true med vold eller drap, er ikke greit i noen situasjoner. Og dersom myndighetene ble flinkere til å reagere mot en del lovbrytere, vil samfunnets tillit roe borgervernet. Samtidig bør alle bli flinkere til å tenke seg om når de deler. Det man gjør, har konsekvenser ut over ens egne umiddelbare handlinger.
Når man leser om at livene til de involverte blir raserte i etterkant, så er ikke det så trivelig. Dumpet av kjæresten, sparket fra jobben og drapstrusler i alle kanaler. Ikke nok med den umiddelbare "straffen", men dette kan vedvare lenge. Man kan bli umulig å ansette, en paria på byen og fortsette å få hat i alle kanaler, mange år etter at ting har roet seg. De fleste av oss er nok enige om at dette ofte er i overkant. Det kan til og med skje at dette rammer en uskyldig, eller en som handlet unntaksvis. Det er ikke greit.
Samtidig så må man tenke litt på det bakenforliggende. Dette er i stor grad lynsjemobber. Borgervern. Situasjoner som oppstår når det vanlige lovverket ikke oppleves å strekke til. Det ønskes å straffe noen som har gjort noe de slipper unna med.
Men mobben er vel et uønsket element i et moderne samfunn, selv om det bare er digitalt. Ytringsfrihet er en rett, enn hvor ubehagelig, og mange andre forkastelige handlinger er ikke forbudt ved lov, selv om det i praksis er forbudt ved norm. Det er lett å si hva som er rett i ettertid, men mindre klart når det står på. Når er nok, nok?
Jeg tror politiet må bli flinkere til å reagere på trusler på nett. Å true med vold eller drap, er ikke greit i noen situasjoner. Og dersom myndighetene ble flinkere til å reagere mot en del lovbrytere, vil samfunnets tillit roe borgervernet. Samtidig bør alle bli flinkere til å tenke seg om når de deler. Det man gjør, har konsekvenser ut over ens egne umiddelbare handlinger.

Etiketter:
ekstremisme,
etikk,
etterpåklokskap,
fordommer,
Kultur,
media,
mobbing,
moral,
netthat,
Samfunn,
troll,
verdier,
ytringsfrihet
Cognitive bias: Hvorfor mennesket ikke er rasjonelt
Det hender seg jeg diskuterer politikk. Da kommer man ofte i situasjoner hvor man må argumentere for, eller mot individers frihet til å selv velge hva de vil. Alternativt om staten bør ta valg for individene. De aller fleste ønsker det beste både for individet og samfunnet som helhet, men det er et klart skille mellom de som har mest tro på individer, og de som har tro på autoriteter.
De som mener at det beste er at alle får mest mulig frihet til å velge selv, peker ofte på ting som at alle bør få bestemme over seg selv. At folk kan ta rasjonelle valg basert på preferanser. Ofte er det snakk om hva som er rett, og ideologiske kriterier som frihet, som veier tungt. Her havner ofte liberalistene og anarkistene. Den andre leiren anses i verste fall som tyranner.
Den andre gruppen argumenterer ofte med at staten eller andre autoriteter, som forskere, bør legge det meste av føringer. Autoritetene menes da å være bedre rustet til å ta valgene, på vegner av individene. Dette i kraft av kunnskap, oversikt, tilgang til informasjon og lignende erfaringer. At noen med mye kunnskap om et tema, bør velge på vegner av mange, så alle slipper å sette seg like mye inn i alle temaene. Her havner ofte sosialister og tilhengere av autoritære regimer. Den andre leiren anses i verste fall som egoister.
Selv om jeg er enig med den første leiren, om at ingen har en automatisk rett til å styre over andre, at individuell frihet er viktig for både individ og samfunn, så er det nok den andre leiren som taler mest til meg. Å sette bort deler av kunnskapstilnærmingen er effektiviserende, på samme måte som med Ricardians teori innen økonomi. Vi kan ikke alle være eksperter på alt.
En del av grunnen til at jeg heller mer mot leir to, er at jeg ikke har helt klokkertro på at individet vet best, hverken for seg selv eller andre. Knapt i nuet, tvilsomt i fremtiden. Mye av dette skyldes at jeg ofte observerer at folk gjør dumme ting. Av og til skyldes det mangel på kunnskap, men oftest skyldes det andre ting, nemlig biaser. Det er måten hjernene våre er skrudd sammen fra naturens side. Evolusjonen og livet i villmarken har dyrket frem en del trekk, som fungerte utmerket til å få mennesket til å overleve, dominere og forplante seg. Nå i en ganske anderledes setting, er ikke alle trekkene like ønskelige. Listen over slike trekk er lang. De får oss til å handle og reagere på bestemte måter, som ikke er logiske eller rasjonelle lenger.
Vi er elendige med odds og elendige på å planlegge fremtiden. Veldig enige med oss selv, og våre nærmeste, selv når vi tar feil. Vi tviholder på ideer uansett bevis, lurer oss selv og fokuserer på trivielle saker. Listen er lang. I tillegg til alt dette, så har individene ofte dårlig informasjon. Hvor økonomene opererer med nyttemaksimerende individer med perfekt informasjon, har virkelige mennesker avvikende preferanser og lite informasjon. For meg høres ikke det ut som et bra grunnlag å gjøre noe som helst på. Det er grunnen til at vi har religion, ekstremisme, nettroll, alternativ medisin og neo-liberalister. Det er også sterkt medvirkende til rasisme, fedme, gambling og rusmisbruk.
De som mener at det beste er at alle får mest mulig frihet til å velge selv, peker ofte på ting som at alle bør få bestemme over seg selv. At folk kan ta rasjonelle valg basert på preferanser. Ofte er det snakk om hva som er rett, og ideologiske kriterier som frihet, som veier tungt. Her havner ofte liberalistene og anarkistene. Den andre leiren anses i verste fall som tyranner.
Den andre gruppen argumenterer ofte med at staten eller andre autoriteter, som forskere, bør legge det meste av føringer. Autoritetene menes da å være bedre rustet til å ta valgene, på vegner av individene. Dette i kraft av kunnskap, oversikt, tilgang til informasjon og lignende erfaringer. At noen med mye kunnskap om et tema, bør velge på vegner av mange, så alle slipper å sette seg like mye inn i alle temaene. Her havner ofte sosialister og tilhengere av autoritære regimer. Den andre leiren anses i verste fall som egoister.
Selv om jeg er enig med den første leiren, om at ingen har en automatisk rett til å styre over andre, at individuell frihet er viktig for både individ og samfunn, så er det nok den andre leiren som taler mest til meg. Å sette bort deler av kunnskapstilnærmingen er effektiviserende, på samme måte som med Ricardians teori innen økonomi. Vi kan ikke alle være eksperter på alt.
En del av grunnen til at jeg heller mer mot leir to, er at jeg ikke har helt klokkertro på at individet vet best, hverken for seg selv eller andre. Knapt i nuet, tvilsomt i fremtiden. Mye av dette skyldes at jeg ofte observerer at folk gjør dumme ting. Av og til skyldes det mangel på kunnskap, men oftest skyldes det andre ting, nemlig biaser. Det er måten hjernene våre er skrudd sammen fra naturens side. Evolusjonen og livet i villmarken har dyrket frem en del trekk, som fungerte utmerket til å få mennesket til å overleve, dominere og forplante seg. Nå i en ganske anderledes setting, er ikke alle trekkene like ønskelige. Listen over slike trekk er lang. De får oss til å handle og reagere på bestemte måter, som ikke er logiske eller rasjonelle lenger.
Vi er elendige med odds og elendige på å planlegge fremtiden. Veldig enige med oss selv, og våre nærmeste, selv når vi tar feil. Vi tviholder på ideer uansett bevis, lurer oss selv og fokuserer på trivielle saker. Listen er lang. I tillegg til alt dette, så har individene ofte dårlig informasjon. Hvor økonomene opererer med nyttemaksimerende individer med perfekt informasjon, har virkelige mennesker avvikende preferanser og lite informasjon. For meg høres ikke det ut som et bra grunnlag å gjøre noe som helst på. Det er grunnen til at vi har religion, ekstremisme, nettroll, alternativ medisin og neo-liberalister. Det er også sterkt medvirkende til rasisme, fedme, gambling og rusmisbruk.
Etiketter:
dogmatisk,
ekstremisme,
fakta,
insentiver,
Kultur,
libertarianisme,
moral,
Natur,
politikk,
Religion,
Samfunn
tirsdag 28. juli 2015
Skattedryss over religiøse skoler
Det offentliges bruk av støtte til religiøse skoler er uspiselig. Stort sett mener jeg man heller bør gjøre skoleverket bedre for alle, enn å lage mange varianter. Jeg kan forstå at man har noen alternative pedagogiske løsninger, siden ikke alle er egnet for vanlig skole. Kan også forstå at man ikke ønsker en konkurransesituasjon mellom private og offentlige skoler, om gode lærere. Dette er en lignende situasjon i andre yrker, og alt tyder på at det private betaler bedre og tapper offentlig sektor for flinke folk, til fordel for personer som er villig/kan betale mer for tjenestene.
Religion hører derimot knapt hjemme i skolen, og langt fra som grunnleggende tema i hele skolegangen. Da er det ikke lenger objektive opplysninger, men indoktrinering. At det offentlige bruker millioner på dette er et hån mot alle som er for religionsfrihet, da foreldre kan tvinge sine barn inn i religiøse miljøer, hvor det er vanskelig for dem å få andre innflytelser. At religiøse skoler ikke har noe å gjøre i den moderne verden er en annen sak. Et tredje punkt er det arkaiske ansettelsesforholdet. Er man ateist eller humanist, men samtidig professor innen teologi og pedagogikk, så er man altså ikke ønsket som lærer der. Dine ferdigheter og kunnskaper stiller i andre linje, for personlige meninger knyttet til saker som ikke har noe med å lære barn.
Dette stiller i samme klasse som Krf's sak om økt kristendomsopplæring, i faget om livssyn og religion på skolen. Hadde det vært opp til meg, hadde faget vært fjernet. Det pedagogiske innholdet fordelt på historie og samfunnsfag. Eventyr, dogmer og fordommer hører ikke hjemme i skolen, på annet vis enn å lære om tingene fra utsiden.
Dersom det hadde vært muslimske skoler, med lignende ansettelsesvilkår, så hadde de vært stengt på flekken, og trolig anmeldt for brudd på AML i samme slengen. Her slipper de bare unna pga Krf og hestehandel på tinget.
Religion hører derimot knapt hjemme i skolen, og langt fra som grunnleggende tema i hele skolegangen. Da er det ikke lenger objektive opplysninger, men indoktrinering. At det offentlige bruker millioner på dette er et hån mot alle som er for religionsfrihet, da foreldre kan tvinge sine barn inn i religiøse miljøer, hvor det er vanskelig for dem å få andre innflytelser. At religiøse skoler ikke har noe å gjøre i den moderne verden er en annen sak. Et tredje punkt er det arkaiske ansettelsesforholdet. Er man ateist eller humanist, men samtidig professor innen teologi og pedagogikk, så er man altså ikke ønsket som lærer der. Dine ferdigheter og kunnskaper stiller i andre linje, for personlige meninger knyttet til saker som ikke har noe med å lære barn.
Dette stiller i samme klasse som Krf's sak om økt kristendomsopplæring, i faget om livssyn og religion på skolen. Hadde det vært opp til meg, hadde faget vært fjernet. Det pedagogiske innholdet fordelt på historie og samfunnsfag. Eventyr, dogmer og fordommer hører ikke hjemme i skolen, på annet vis enn å lære om tingene fra utsiden.
Dersom det hadde vært muslimske skoler, med lignende ansettelsesvilkår, så hadde de vært stengt på flekken, og trolig anmeldt for brudd på AML i samme slengen. Her slipper de bare unna pga Krf og hestehandel på tinget.
Etiketter:
ateisme,
finansiering,
gammeldags,
Lov,
politikk,
Religion,
Samfunn,
skole,
utdanning,
utdatert,
verdier,
yrke
søndag 26. juli 2015
Burde stater kunne saksøkes for å beskytte liv, helse og miljø?
Kjenner jeg blir mektig provosert av denne typen avtaler. Her settes selskapers inntjeningsevne, over staters ønske om å berge liv og miljø. Og politikere går med på dette? Altså, om de ikke ønsket å styre, så skulle de aldri ha satt sine ben på stortinget.
Det kommer en flom av slike avtaler nå. Den ene mer råtten enn den andre. Til felles har de, at de alle begrenser staters muligheter til å påvirke næringslivet, og styrker selskaps muligheter til å saksøke stater.
Blir fysisk kvalm av dette. Slik oppførsel fra selskaper har vært skrekkhistorier om utnytting i den tredje verden, og nå ønsker vi å innføre lignende tilstander her? Har noen på tinget fått store overførsler i det siste? Har de tørket seg bak med Grunnloven? Eller er de alle fuckings hjerneskadet?? Kan ikke fatte hvilken egeninteresse politikerne kan ha av dette? De vil jo også bli nødt til å leve i verden de er med på å skape.
Handel er bra, men ikke når det går ut over liv, helse og miljø. Det MÅ finnes måter å regulere dette på, da overskuddsmaksimerende bedrifter i en konkurransesituasjon, hverken kan eller vil regulere seg selv. Dette er ikke en verden vi ønsker å ende opp i.
Hva blir det neste? At selskaper og organisasjoner skal få ha private sikkerhetsstyrker, likestilt med nasjonalt politi og militære? At deres egne lover skal gjelde for deres eiendommer? Er dette på vei til å bli en dystopisk sci-fi-film?
Etiketter:
demokrati,
etikk,
etterpåklokskap,
fremtiden,
korrupsjon,
kriminalitet,
libertarianisme,
Lov,
media,
moral,
penger,
politikk,
Samfunn,
system,
økonomi
lørdag 25. juli 2015
A.I. - Hvordan ligger vi ann, før og etter.
A.I. er på vei, og vi kan nok ikke stoppe denne utviklingen. Alt for mange parter er interesserte i å være først til mølla.
Som tekno-optimist, så har jeg troen på at vi kommer til å komme godt ut av dette. Alternativet er utryddelse, så håper jeg har rett. Nå skal det sies vi ikke vet hvordan en superintelligent kunstig intelligens vi oppføre seg eller tenke. Om den vil være selvbevisst, og hva den vil mene. Mange ser for seg at dens eneste mening i livet, vil være å utføre de oppgavene den var programmert til, men jeg har litt problemer med å tro dette. Vil ikke en selvbevisst entitet som kan tenke abstrakt, filosofere omkring sin egen eksistens? Hva er meningen med livet? Vil den da fortsette å løse oppgaven den var programmert til, eller velge seg egne oppgaver?
Nå er det selvfølgelig flere typer og klassifiseringer av A.I. men den siste artikkelen jeg leste, følte jeg tok lett på dette spørsmålet, selv om artikkelen i seg selv var svært grundig.
Som tekno-optimist, så har jeg troen på at vi kommer til å komme godt ut av dette. Alternativet er utryddelse, så håper jeg har rett. Nå skal det sies vi ikke vet hvordan en superintelligent kunstig intelligens vi oppføre seg eller tenke. Om den vil være selvbevisst, og hva den vil mene. Mange ser for seg at dens eneste mening i livet, vil være å utføre de oppgavene den var programmert til, men jeg har litt problemer med å tro dette. Vil ikke en selvbevisst entitet som kan tenke abstrakt, filosofere omkring sin egen eksistens? Hva er meningen med livet? Vil den da fortsette å løse oppgaven den var programmert til, eller velge seg egne oppgaver?
Nå er det selvfølgelig flere typer og klassifiseringer av A.I. men den siste artikkelen jeg leste, følte jeg tok lett på dette spørsmålet, selv om artikkelen i seg selv var svært grundig.
onsdag 22. juli 2015
Hvordan IKKE gjøre justispolitikk
Sosiale eksperimenter er vanskelige, og ofte etisk tvilsomme. Så da er løsningen å se omkring oss, etter lignende situasjoner som kan studeres. For narkotikapolitikk, justispolitikk, privatisering og en rekke andre saker, hvor det er politisk uenighet omkring hva som fungerer, er det mange gode eksempler å se på. Om man vil se på land som til synelatende har gjort gode valg, kan man se til Nederland. Om man vil se på land som til synelatende har gjort dårlige valg, kan man se til USA. En del av det som gjøre sosiale eksperiment vanskelig, er at det er voldsomt mange faktorer og ukjente, men jeg vil argumentere for at det ikke er vanskelig å trekke noen linjer her.
Privatisering av fengsler er åpenbart en dårlig ide, da man skaper et behov for uønsket adferd. Høye minimumsstraffer for handlinger som ikke skader samfunnet nevneverdig, fremstår som en enda dummere ide. Å la fengslenes funksjon utelukkende være å straffe folk, heller enn å reformere dem; er helt klart lite produktivt. Å stemme Frp, havner i denne gruppen med ideer. På tide at politikerne våre tok avgjørelser på bakgrunn av forskning, heller enn basert på magefølelse og biaser.
Privatisering av fengsler er åpenbart en dårlig ide, da man skaper et behov for uønsket adferd. Høye minimumsstraffer for handlinger som ikke skader samfunnet nevneverdig, fremstår som en enda dummere ide. Å la fengslenes funksjon utelukkende være å straffe folk, heller enn å reformere dem; er helt klart lite produktivt. Å stemme Frp, havner i denne gruppen med ideer. På tide at politikerne våre tok avgjørelser på bakgrunn av forskning, heller enn basert på magefølelse og biaser.
Plantekjøtt
Vi er nok ikke veldig langt unna en fremtid, hvor vi ikke lenger avler dyr for hverdagsmat. Selv om flere land, som tidligere var utviklingsland, nå har en økning i kjøttkonsumet sitt pga økt middelklasse, er det en voksende bevissthet omkring temaet. Industrialisert dyrehold har flere etiske, miljømessige og økonomiske problemer med seg. Man frarøver dyr frihet, og lar de leve korte liv under, til tider, forferdelige forhold. Dyrehold er en av de største faktorene knyttet til metangass, og avskoging for beitemark. Økonomisk sett er det også mye billigere å produsere mat i form av vegetabilske produkter, sopp, alger og insekter. Om man i tillegg greier å produsere kjøtt, uten selve dyret, så tror jeg dyrehold blir redusert til noe eksotisk. Mulig vi vil se hele raser med gårdsdyr bli utryddet, da de ikke har noen vilt-levende ekvivalenter. Kanskje man ender opp med å se Dagros og Dolly i dyrehagen, heller enn på gården.
tirsdag 21. juli 2015
Vitenskapelige instrumenter blir allemannseie
Vitenskapen imponerer til stadig. I dag har mannen i gata tilgang på instrumenter, sensorer og verktøy, vitenskapsmenn bare kunne drømme om, for relativt kort tid siden. Mange mener at vitenskapen i dag begynner å bli så avansert og abstrakt, at vanlige folk ikke kan relatere. Samtidig er det enklere enn noen sinne å ettergå forskningen. Internett og dingser til en rasjonell penge, gjør det mulig for de fleste, om ikke alle, teste forskeres teorier og funn.
Her har vi enda et en byks i teknologi, som lar oss utforske verden i større detalje.
Her har vi enda et en byks i teknologi, som lar oss utforske verden i større detalje.
fredag 17. juli 2015
Når privatlivet blir et ulovlig hinder mot handel
Jeg er nok ikke den første til å rope ut om overvåkning og slikt. Mange synes nok jeg er for liberal på punktet, men selv jeg har mine grenser. En del av de foreslåtte frihandelsavtalene, som i disse dager diskuteres bak lukkede dører, har som mål å fjerne alle hinder for handel. Det inkluderer lover og statlige regler. Når frihandel blir viktigere enn folks helse og privatliv, har man bommet på målet. Målet med handel er å gjøre folks liv bedre, men da kan man ikke rasere fundamentet som gode liv er bygget på.
Denne artikkelen tar opp et godt spørsmål; hva skjer når ikke politikere lager lovene lenger, men næringslivet? Det er en god grunn en del tjenester ikke utføres av det private. Ting som fellesgoder og forvaltning av miljøet, synes å være vanskelig for private aktører å gjøre. Samme når det kommer til å prioritere andre faktorer enn maksimering av overskudd. Da er det nærliggende å tro at private aktører med økonomiske interesser, ikke egner seg godt til å skrive lover.
Denne artikkelen tar opp et godt spørsmål; hva skjer når ikke politikere lager lovene lenger, men næringslivet? Det er en god grunn en del tjenester ikke utføres av det private. Ting som fellesgoder og forvaltning av miljøet, synes å være vanskelig for private aktører å gjøre. Samme når det kommer til å prioritere andre faktorer enn maksimering av overskudd. Da er det nærliggende å tro at private aktører med økonomiske interesser, ikke egner seg godt til å skrive lover.
Etiketter:
demokrati,
etikk,
Finans,
inntekt,
korrupsjon,
libertarianisme,
Lov,
penger,
politikk,
Samfunn,
sikkerhet,
økonomi
Gruvedrift i rommet
Gruvedrift i rommet høres dyrt og tungvindt ut. Mye enklere å holde på her på jorden, tror mange. Realiteten er at å grave enorme hull, bore gjennom fjell, eller på enorme dyp, er voldsomt kostbart, og volumet som tas ut, er relativt lite. Når man sameligner de vanskelige forholdene på jorden, med de vanskelige forholdene i rommet, utjevner ting seg ganske fort. Kan man samtidig vise til at stoffene man er ute etter, ligger relativt tilgjengelig til, bare langt borte, så blir det fort lønnsomt å flytte driften bort fra jorden. Som en bonus, er det ingen miljøvernere i rommet (enda).
Asteroider er det masser av og råstoffene de er laget av, har ikke blitt påvirket av tyngdekraft, være eller geologiske krefter over millioner av år. Man kan altså plukke ut de interessante asteroidene på avstand, og bare ta de som har det man ønsker.
De stegene som tas i disse dager, vil legge grunnlaget for all fremtidig drift i rommet. De vil utvikle teknologi som kan brukes i en hel rekke felt. Plattformer og resurser vil bli gjort tilgjengelig for annen aktivitet, og prisene for inngang i markedet vil synke, noe som gjør kommersialiseringen enklere.
Asteroider er det masser av og råstoffene de er laget av, har ikke blitt påvirket av tyngdekraft, være eller geologiske krefter over millioner av år. Man kan altså plukke ut de interessante asteroidene på avstand, og bare ta de som har det man ønsker.
De stegene som tas i disse dager, vil legge grunnlaget for all fremtidig drift i rommet. De vil utvikle teknologi som kan brukes i en hel rekke felt. Plattformer og resurser vil bli gjort tilgjengelig for annen aktivitet, og prisene for inngang i markedet vil synke, noe som gjør kommersialiseringen enklere.

Etiketter:
forskning,
fremtiden,
future,
infrastruktur,
penger,
romteknologi,
sci-fi,
space,
teknologi,
vekst,
vitenskap,
økonomi
torsdag 16. juli 2015
Korrupsjon; en potensielt dødelig kreft i samfunnet
Det er få ting som er så skadelig for et samfunn som korrupsjon. Det forvitrer tillit, kanaliserer resurser uoptimalt og bidrar til at feil personer løser oppgaver. Om det får slå rot, er det noe som sprer seg. Det er potensielt dødelig for personer som har forventninger om tjenester de kjøper, og de som tjener på dette, er villige til å gå over lik. Når problemet først har slått rot, er det samtidig veldig vanskelig å bli kvitt, siden alle de kriminelle har interesser av at det ikke avdekkes eller opphører. Alle de korrupte jobber for å beholde korrupsjonen, og en av måten de gjør det på, er å innlemme flere i korrupsjonen. Jo flere korrupte, jo vanskeligere er det å bli kvitt det.
Bruer bygget av sertifiserte ingeniører og arbeidsfolk med fagbrev, er ikke det samme som en bro bygget av en gruppe folk uten utdanning. Det samme gjelder nesten alle yrker. Leger, lærere, jurister, rørleggere, elektrikere, brannvesen.
Bruer bygget av sertifiserte ingeniører og arbeidsfolk med fagbrev, er ikke det samme som en bro bygget av en gruppe folk uten utdanning. Det samme gjelder nesten alle yrker. Leger, lærere, jurister, rørleggere, elektrikere, brannvesen.
Etiketter:
etikk,
infrastruktur,
insentiver,
jobb,
korrupsjon,
kriminalitet,
Kultur,
moral,
penger,
Samfunn
tirsdag 14. juli 2015
Nylige milepæler ved utforsking av rommet.
Den siste tiden har det vært flere høyt profilerte forskningsprosjekter som har høstet frukter. Det som slår meg, er hvor viktig det er at disse tingene får rikelig med mediedekning. Både fordi de opplyser, men også fordi de inspirerer. I tillegg er mange av prosjektene multinasjonale samarbeid, pga sine høye kostnader, noe som bidrar til bedre forhold mellom stater.
Nå nylig passerte New Horizon Pluto (14.07.2015), og tok de til nå mest detaljerte målingene av dvergplaneten. Det er første gang vi har sendt noen sonde til dvergplaneten, og sonden vil nå fortsette ut i Kuiper-beltet for andre objekter å undersøke.
12.11.2014 kom Rosetta frem til Churyumov-Gerasimenko, en 3km stor komet, og landet sin sonde, Philae, på overflaten. Landingen var mer eller mindre vellykket og sender statusoppdateringer tilbake til jorden ved ujevne mellomrom.
06.08.2012 landet man Curiosity på Mars. Med sine 900kg, så er det en stor pakke å lande på planeten, og måte det ble gjort på, er nesten like imponerende som hele oppdraget ellers til sammen. Rakettdrevet plattform med vinsj, som senket kjøretøyet til bakken, uten noen styring fra jorden.
Hver og en av disse oppdragene tok år å planlegge, og år å utføre. At de i heletatt er mulige, er på grunn av smarte mennesker, hard vitenskap og samarbeid. Få prestasjoner reflekterer så bra, hva menneskeheten kan få til, om vi forsøker. Det er imponerende og inspirerende. Jeg ser frem til mer av dette
Nå nylig passerte New Horizon Pluto (14.07.2015), og tok de til nå mest detaljerte målingene av dvergplaneten. Det er første gang vi har sendt noen sonde til dvergplaneten, og sonden vil nå fortsette ut i Kuiper-beltet for andre objekter å undersøke.
12.11.2014 kom Rosetta frem til Churyumov-Gerasimenko, en 3km stor komet, og landet sin sonde, Philae, på overflaten. Landingen var mer eller mindre vellykket og sender statusoppdateringer tilbake til jorden ved ujevne mellomrom.
06.08.2012 landet man Curiosity på Mars. Med sine 900kg, så er det en stor pakke å lande på planeten, og måte det ble gjort på, er nesten like imponerende som hele oppdraget ellers til sammen. Rakettdrevet plattform med vinsj, som senket kjøretøyet til bakken, uten noen styring fra jorden.
Hver og en av disse oppdragene tok år å planlegge, og år å utføre. At de i heletatt er mulige, er på grunn av smarte mennesker, hard vitenskap og samarbeid. Få prestasjoner reflekterer så bra, hva menneskeheten kan få til, om vi forsøker. Det er imponerende og inspirerende. Jeg ser frem til mer av dette
Etiketter:
fakta,
forskning,
fremtiden,
optimisme,
romteknologi,
sci-fi,
space,
teknologi,
vitenskap
søndag 12. juli 2015
Pille som forlenger livet med 15%
Det har lenge vært store ord og sensasjonsoverskrifter vedrørende livsforlengelse. Denne pillen ser derimot ut til å være starten på opplegg med dokumenterte resultater, ut over å leve sunt og trene jevnlig. Mulig forsøkene var over en noe kort periode, men de hadde i alle fall relativt stort utvalg. Forventer at man får et bredere grunnlag når all testingen er over. Jeg tror dog at dette bare er det første tilskuddet av sin art. Litt biaset er jeg nok, siden jeg nok, siden jeg selv håper å kunne ta del i eventuelle resultater. Alderdom og naturlig død er bare så gammeldags.
Datasikkerhet, det nye helseproblemet
Dagens samfunn blir mer og mer integrert med teknologi. Man bruker stort sett, en til flere dingser, i hver eneste arbeidsoppgave og fritidssyssel. Dingsene er med oss over alt, og det er stort sett alltid noe oppkoblet mot nettet rundt oss. Jeg velger å si vi har blitt integrert i teknologien, heller enn at vi har blitt avhengige av den. Det blir som å si vi har blitt avhengige av synet eller tomlene. Det er nå nesten en fysisk del av oss.
I nær fremtid VIL teknologien bli en del av oss. Proteser, pacemaker, p-staver og insulinpumper er allerede i bruk. Integrerte brikker for dosering av medisin, kontrollere kolesterol og blodtrykk. Synskorrigerende linser, databrikker for brukergrensesnitt med hjernestyrte proteser, eller databrikker for å gi oss bedre tankekraft eller minne. Nøkler og passord vil vike for innopererte NFC-brikker og vi vil til en hver tid være koblet opp mot nettet.
Da kan vi ikke ha hackere ødelegge moroen. Det er ikke bare for sikkerhetsskyld, men for at samfunnet skal fungere i heletatt. Om autonome biler skal kunne brukes, må de være hacker-sikre. Man kan ikke ha pacemaker og være redd for et datavirus skal ta livet av deg. I fall cyber-krig, kan vi alle ende opp i steinalderen, uten noe sikkerhetsnett, ved trykk av noen knapper. Disse sikkerhetstiltakene er nødt å bli en realitet, dersom vi skal kunne fortsette denne utviklingen.
I nær fremtid VIL teknologien bli en del av oss. Proteser, pacemaker, p-staver og insulinpumper er allerede i bruk. Integrerte brikker for dosering av medisin, kontrollere kolesterol og blodtrykk. Synskorrigerende linser, databrikker for brukergrensesnitt med hjernestyrte proteser, eller databrikker for å gi oss bedre tankekraft eller minne. Nøkler og passord vil vike for innopererte NFC-brikker og vi vil til en hver tid være koblet opp mot nettet.
Da kan vi ikke ha hackere ødelegge moroen. Det er ikke bare for sikkerhetsskyld, men for at samfunnet skal fungere i heletatt. Om autonome biler skal kunne brukes, må de være hacker-sikre. Man kan ikke ha pacemaker og være redd for et datavirus skal ta livet av deg. I fall cyber-krig, kan vi alle ende opp i steinalderen, uten noe sikkerhetsnett, ved trykk av noen knapper. Disse sikkerhetstiltakene er nødt å bli en realitet, dersom vi skal kunne fortsette denne utviklingen.
Etiketter:
Data,
forskning,
fremtiden,
future,
håp,
infrastruktur,
Internett,
pragmatisk,
Samfunn,
sci-fi,
sikkerhet,
system,
teknologi
Fornuftig kinesisk fokus
Kina har to store, relaterte problemer. Skjev fordeling av inntekt og goder, og migrasjon fra landsbygda til byene. Den skjeve fordelingen skaper til dels migrasjonen, men er ikke den eneste grunnen. Kina er et stort land, og lar ikke hvem som helst styre. Sensur av media er en stor greie, og man kan ikke kritisere myndighetene. Dette har ført til utbredt korrupsjon, og da særlig i de fattigeste delene. På landsbygda har tiden stått stille, store deler mangler strøm, telefon og internett. Det er klart de vil inn til byene for å søke lykken. Byene har derimot lite grunnlag til å kunne ta i mot millioner av personer, i alle fall millioner uten utdanning. Mange som ikke en gang kan lese, skrive eller regne. Kina er derfor nødt til å skape verdiskapning i de regionene folk allerede bor. Men for å få til handel eller produksjon, må man ha på plass infrastruktur.
Denne nye silkeveien kommer til å løse mange av problemene nevnt ovenfor. Med en slik handelsfartsåre, vil man kunne ha produksjonslokaler langs veien, tiltrekke seg turister og ta del i et mye større marked, samtidig som man får forutsetningene for teknologisk utbygging. Trolig vil byggingen av veien skape mange lokale jobber i samme slengen. Kanskje ikke direkte knyttet til byggingen, men i alle fall indirekte.
Denne nye silkeveien kommer til å løse mange av problemene nevnt ovenfor. Med en slik handelsfartsåre, vil man kunne ha produksjonslokaler langs veien, tiltrekke seg turister og ta del i et mye større marked, samtidig som man får forutsetningene for teknologisk utbygging. Trolig vil byggingen av veien skape mange lokale jobber i samme slengen. Kanskje ikke direkte knyttet til byggingen, men i alle fall indirekte.
Etiketter:
arbeid,
håp,
infrastruktur,
inntekt,
Integrering,
jobb,
kina,
optimisme,
pragmatisk,
Samfunn,
vekst,
økonomi
fredag 10. juli 2015
Situasjonen i Hellas
Hellas er der de er nå, grunnet en kombinasjon av faktorer. Billige lån de aldri skulle hatt, dårlig økonomisk forvaltning og så økonomisk krise. Hellas har mye av skylden for ulykken sin selv. De valgte å låne penger de ikke hadde forutsetningene for å betale tilbake, for så å bruke midlene på konsum, heller enn investeringer. På bakgrunn av dette sveller økonomien og man får en boble. Samtidig har de mye korrupsjon, både blant politikere og næringslivet. Penger filtreres inn i lommebøker, og lite kommer tilbake til staten i form av skatter, siden sort økonomi er utbredt.
Når finanskrisen slår til for fullt, rakner økonomien. Folk mister jobbene sine, likviditeten går kraftig ned, og staten må ta opp nye lån for å holde landet flytende. Landet har ingen ressurser å tære på, og hvert nytt lån blir en ny stein i sekken. Men lån får de. Så til slutt velter lasset og gjelden kan ikke lenger betjenes. Staten kutter i offentlige utgifter og lønninger. Mange mister jobben (både fortjent og ufortjent). Pensjonene reduseres i flere omganger. Enda mindre penger går ut i økonomien, og det som går ut, kommer ikke tilbake, siden økonomien i stor grad er sort. Landet forsøker å fylle et bunnløst hull, med stadig mindre penger. Det er nå slutt på lånene og siden landet ikke greier å betale som avtalt, så tvinges de til å rasere økonomien sin i enda større grad. Liberalisering kalles det. Slanking av den offentlige sektoren.
Store deler av problemet kunne vært unngått dersom de ikke hadde fått så mye lån til å begynne med. Bankers funksjon er å låne ut penger. De gjør dette mot renter som skal dekke risikoen for at lånetaker ikke kan gjøre opp for seg. Jo mindre sannsynlig lånetaker er til å gjøre opp, jo høyere renter. Dette er til dels for å dekke risikoen, men også til dels for å redusere etterspørselen for lånene. Renten settes gjennom analyse av låntakers økonomi og betalingshistorie. Når franske og tyske banker gir Hellas samme betingelser som Tyskland, så er det noe som skurrer. Joda, de ville nok få en økning i økonomien sin som EU-medlem, og euroen kan ikke vannes ut ved devaluering. Det er til og med trolig Hellas viste frem fabrikkerte regnskap og budsjetter, men alt dette er fremdeles ikke nok til å sette et likhetstegn mellom Hellas og Tyskland. Det ser derfor ut til at grådighet var den avgjørende faktoren for lånetilbudene. Bankene ville tjene mye penger på dette, så lenge landet ikke gikk konkurs, noe de ikke kunne se for seg skje.
Dersom Hellas var en privatperson eller privateid bedrift, så ville de nå vært slått konkurs og lånene avskrevet som tap. Men siden det er et land, er de litt mer begrenset. De kunne trykket penger og betalt seg ut, med de kostnadene det følger, men ikke når de er medlem av eurosonen. De kunne nektet å betale, men får da smake sanksjoner fra EU. Hellas holdes nå kunstig i live, i en tilstand hvor de ikke kan betale for seg, eller komme seg økonomisk, for å betjene en gjeld som bare vokser. Samtidig presses de til å innføre neoliberale reformer, som ikke har noen realistisk forutsetting for å hjelpe.
Jeg kan ikke se noen annen løsning enn at gjelden må kuttes. En nasjon må regnes som "too big to fail", når alternativet er at befolkningen sulter og dør i gatene. Så får man heller ta det som en lærepenge og straffe de som var uforsiktige med pengene til å begynne med.
Når finanskrisen slår til for fullt, rakner økonomien. Folk mister jobbene sine, likviditeten går kraftig ned, og staten må ta opp nye lån for å holde landet flytende. Landet har ingen ressurser å tære på, og hvert nytt lån blir en ny stein i sekken. Men lån får de. Så til slutt velter lasset og gjelden kan ikke lenger betjenes. Staten kutter i offentlige utgifter og lønninger. Mange mister jobben (både fortjent og ufortjent). Pensjonene reduseres i flere omganger. Enda mindre penger går ut i økonomien, og det som går ut, kommer ikke tilbake, siden økonomien i stor grad er sort. Landet forsøker å fylle et bunnløst hull, med stadig mindre penger. Det er nå slutt på lånene og siden landet ikke greier å betale som avtalt, så tvinges de til å rasere økonomien sin i enda større grad. Liberalisering kalles det. Slanking av den offentlige sektoren.
Store deler av problemet kunne vært unngått dersom de ikke hadde fått så mye lån til å begynne med. Bankers funksjon er å låne ut penger. De gjør dette mot renter som skal dekke risikoen for at lånetaker ikke kan gjøre opp for seg. Jo mindre sannsynlig lånetaker er til å gjøre opp, jo høyere renter. Dette er til dels for å dekke risikoen, men også til dels for å redusere etterspørselen for lånene. Renten settes gjennom analyse av låntakers økonomi og betalingshistorie. Når franske og tyske banker gir Hellas samme betingelser som Tyskland, så er det noe som skurrer. Joda, de ville nok få en økning i økonomien sin som EU-medlem, og euroen kan ikke vannes ut ved devaluering. Det er til og med trolig Hellas viste frem fabrikkerte regnskap og budsjetter, men alt dette er fremdeles ikke nok til å sette et likhetstegn mellom Hellas og Tyskland. Det ser derfor ut til at grådighet var den avgjørende faktoren for lånetilbudene. Bankene ville tjene mye penger på dette, så lenge landet ikke gikk konkurs, noe de ikke kunne se for seg skje.
Dersom Hellas var en privatperson eller privateid bedrift, så ville de nå vært slått konkurs og lånene avskrevet som tap. Men siden det er et land, er de litt mer begrenset. De kunne trykket penger og betalt seg ut, med de kostnadene det følger, men ikke når de er medlem av eurosonen. De kunne nektet å betale, men får da smake sanksjoner fra EU. Hellas holdes nå kunstig i live, i en tilstand hvor de ikke kan betale for seg, eller komme seg økonomisk, for å betjene en gjeld som bare vokser. Samtidig presses de til å innføre neoliberale reformer, som ikke har noen realistisk forutsetting for å hjelpe.
Jeg kan ikke se noen annen løsning enn at gjelden må kuttes. En nasjon må regnes som "too big to fail", når alternativet er at befolkningen sulter og dør i gatene. Så får man heller ta det som en lærepenge og straffe de som var uforsiktige med pengene til å begynne med.
Etiketter:
demokrati,
etterpåklokskap,
EU,
finansiering,
Gjeld,
historie,
inntekt,
korrupsjon,
libertarianisme,
penger,
politikk,
Renter,
Samfunn,
skatt,
økonomi
Krisen i Hellas, og foreslått "løsning"
Problemet som Hellas opplever, er at for å betale tilbake gjeld, må
de ha penger å betale med. Sparetiltak gjør at overskuddet øker, men
fører også til en nedkjøling av økonomien generellt, noe som igjen fører
til reduserte inntekter. I sum ser vi at Hellas havner i en ond sirkel,
hvor sparetiltak følges av reduserte skatteinntekter, fulgt av nye
sparetiltak. Hellas må få pusterom til å investere i overskudsskapende,
som infrastruktur og næringsliv, uten å ta knekken på konsumentenes
økonomi, da næringslivet er helt avhengig av konsumenter. Dette jamfør
økonomiske teorier fremsatt av Keynes (sett f.eks ved amerikanernes New
Deal etter depresjonen).
Y = C+I+G+A+(internasjonal handel), er nesten fasit å regne, når det kommer til makroøkonomi.
Y: Kan sammenlignes med BNP
C: Privat konsum (kjøp av varer og tjenester)
I: Investeringer (totale investeringer er også det samme tallet som total sparing)
G: Offentlig konsum (offentlig kjøp av varer og tjenester. Lønn til ansatte f.eks)
A: Inovasjon og teknologisk vekst. Stimuleres ved utdanning og forskning
Internasjonal handel: Summen av salg - kjøp, over grensen.
Ut i fra denne enkle modellen kan man se at Y reduseres ved kutt i G, som det kreves av Hellas. Hellas har ikke penger til å betale tilbake nå, og vil ikke få det ved å rassere økonomien sin. Dette er ikke en bærekraftig politikk. Man må helt klart stille krav til de greske myndighetene, men disse må være myntet på å gjøre økonomien hvit, og få fart på den. Først da kan de få et overskudd, som trengs til å betale tilbake. Modellen er enkel, men dette er hva som undervises i samfunnsøkonomi. Hva de, som utarbeider kriteriene for Hellas, sverger til.
Om målet nå bare er å straffe dagens befolkning/regjering, så kan man sammenligne det med Versailles-traktaten. Historien viser at det var en stor tabbe. Tyske og franske banker sto dessuten i kø for å gi grekerne billig lån, uten å faktisk se på hvor stor risiko det var. Om dette var en privat lånetaker, så hadde allerede bankene måtte avskrive dette som tap. Det er helt klart at den langsiktige løsningen er at gjelden må nedskrives, og at Hellas kan mykne på innstrammingene.
Y: Kan sammenlignes med BNP
C: Privat konsum (kjøp av varer og tjenester)
I: Investeringer (totale investeringer er også det samme tallet som total sparing)
G: Offentlig konsum (offentlig kjøp av varer og tjenester. Lønn til ansatte f.eks)
A: Inovasjon og teknologisk vekst. Stimuleres ved utdanning og forskning
Internasjonal handel: Summen av salg - kjøp, over grensen.
Ut i fra denne enkle modellen kan man se at Y reduseres ved kutt i G, som det kreves av Hellas. Hellas har ikke penger til å betale tilbake nå, og vil ikke få det ved å rassere økonomien sin. Dette er ikke en bærekraftig politikk. Man må helt klart stille krav til de greske myndighetene, men disse må være myntet på å gjøre økonomien hvit, og få fart på den. Først da kan de få et overskudd, som trengs til å betale tilbake. Modellen er enkel, men dette er hva som undervises i samfunnsøkonomi. Hva de, som utarbeider kriteriene for Hellas, sverger til.
Om målet nå bare er å straffe dagens befolkning/regjering, så kan man sammenligne det med Versailles-traktaten. Historien viser at det var en stor tabbe. Tyske og franske banker sto dessuten i kø for å gi grekerne billig lån, uten å faktisk se på hvor stor risiko det var. Om dette var en privat lånetaker, så hadde allerede bankene måtte avskrive dette som tap. Det er helt klart at den langsiktige løsningen er at gjelden må nedskrives, og at Hellas kan mykne på innstrammingene.
Etiketter:
demokrati,
EU,
Finans,
finansiering,
Gjeld,
historie,
inntekt,
insentiver,
korrupsjon,
libertarianisme,
penger,
politikk,
Renter,
Samfunn,
skatt,
verdier,
økonomi
Mulig nytt atombrensel
Få nordmenn kjenner til at vi har atomreaktorer i Norge. Selv om det dreier seg om små forskningsreaktorer, så er anleggene avanserte og forskningen av ypperste type. Nå som Norge har priset seg ut av mye annen industri og produksjon, så er det virkelig tiden for å satse på felt drevet av kompetanse, forskning og innovasjon. I stedet for å kutte i midler til atomanleggene våre, burde man ha bygget et nytt anlegg, for testing av thorium. Her har vi sjansen til å bygge nesten unik kompetanse, på et felt vi allerede er gode på. Som en bonus har fjellene våre massevis av thorium. Forskning på den type atomkraft, kunne vært kombinert med forskning på utvinning og foredling av grunnstoffet, for synergigevinster og økt potensiale for verdiskapning.
For all del, vanlige atomkraftverk som allerede er bygget, blir nok ikke revet med det første. Det er de for kostbare til. Så i mellomtiden er det bra det forskes på bedre typer brennstoff. Mer effekt, og mindre risiko og avfall, høres ut som et verdig mål. At anlegget i Norge velges til å teste, sier mye om anseelsen i utlandet. Ikke noe man burde glemme bort
For all del, vanlige atomkraftverk som allerede er bygget, blir nok ikke revet med det første. Det er de for kostbare til. Så i mellomtiden er det bra det forskes på bedre typer brennstoff. Mer effekt, og mindre risiko og avfall, høres ut som et verdig mål. At anlegget i Norge velges til å teste, sier mye om anseelsen i utlandet. Ikke noe man burde glemme bort
Underjordisk landbruk
Med byer som vokser, økende befolkningstetthet og mulig mangel på ressurser, så er dette et godt alternativ. Denne typen landbruk bruker lite tunge maskiner, lite sprøytemidler, lite gjødning og lite plass. De gjenbruker mesteparten av vannet og slipper ikke ut masse nitrogen. I tillegg er produksjonen nære forbrukerne, kan drives året rundt, uavhengig av været. At vi ikke benytter oss av dette i større grad allerede, er overraskende.
Skal sies at artikkelen er litt misvisende, da det allerede finnes flere slike gårder, bl.a i Japan. Mange typer sopp har lenge vært dyrket under lignende omgivelser.
Skal sies at artikkelen er litt misvisende, da det allerede finnes flere slike gårder, bl.a i Japan. Mange typer sopp har lenge vært dyrket under lignende omgivelser.
Etiketter:
By,
fremtiden,
future,
infrastruktur,
klima,
mat,
Natur,
pragmatisk,
Samfunn
onsdag 8. juli 2015
Hard medisin
I de siste årene, har vi sett en rekke forsøk på å demokratisere land feile. Grunnene til dette er kompliserte, men kan ofte kokes ned til at de ikke har noen kultur for demokrati. Med det, så menes det at de har hatt lengre perioder uten demokrati, eller ikke har erfaringer med demokrati overhode. Demokrati krever også at det er en lojalitet til landet, noe som blir problematisk i områder som domineres av stammer og tette familiebånd. En annen faktor som er avgjørende, er tillit til regjeringen. Dersom landet har hatt korrupte politikere tidligere, så tar det tid å opparbeide tillit på nytt.
Samtidig så har det internasjonale presset for demokratisering aldri vært sterkere. Det har blitt mirakelkuren for alt som kan feile et land. Korrupsjon, fattigdom, krig og folkefiendtlige regimer. Demokrati, når det fungerer, har en del styrker, som gjør det til et velegnet system å styre etter, selv om det ikke er perfekt. Mitt inntrykk er at demokratiske land velger heller å være pådriver av demokratisering, enn å legge til rette for at prosessen skjer av seg selv. En del infrastruktur og kultur, må være på plass før man kan lykkes. Inntil da, så virker det som om diktatur og autoritære regimer, kan være vell så bra. At menneskerettigheter ignoreres og at befolkningen undertrykkes, er ille, men kan være å foretrekke fremfor borgerkrig, anarki og hungersnød. Det er ikke politisk korrekt, men om man summerer opp lidelser og nytelser, så er det ikke alle udemokratiske land som kommer helt ille ut av det. Kina har løftet millioner ut av fattigdom. Indonesia hadde en skarp vekstvekst, og løft i både gjennomsnittsalder og levestandard under Suharto. Etiopia er enda et land som kan vise til sammenlignbare resultater. I andre enden av skalaen har vi Irak og Lybia, som enda ikke har kommet seg etter forsøk på å innføre demokrati med makt.
Samtidig så har det internasjonale presset for demokratisering aldri vært sterkere. Det har blitt mirakelkuren for alt som kan feile et land. Korrupsjon, fattigdom, krig og folkefiendtlige regimer. Demokrati, når det fungerer, har en del styrker, som gjør det til et velegnet system å styre etter, selv om det ikke er perfekt. Mitt inntrykk er at demokratiske land velger heller å være pådriver av demokratisering, enn å legge til rette for at prosessen skjer av seg selv. En del infrastruktur og kultur, må være på plass før man kan lykkes. Inntil da, så virker det som om diktatur og autoritære regimer, kan være vell så bra. At menneskerettigheter ignoreres og at befolkningen undertrykkes, er ille, men kan være å foretrekke fremfor borgerkrig, anarki og hungersnød. Det er ikke politisk korrekt, men om man summerer opp lidelser og nytelser, så er det ikke alle udemokratiske land som kommer helt ille ut av det. Kina har løftet millioner ut av fattigdom. Indonesia hadde en skarp vekstvekst, og løft i både gjennomsnittsalder og levestandard under Suharto. Etiopia er enda et land som kan vise til sammenlignbare resultater. I andre enden av skalaen har vi Irak og Lybia, som enda ikke har kommet seg etter forsøk på å innføre demokrati med makt.
Etiketter:
demokrati,
etikk,
historie,
infrastruktur,
korrupsjon,
krig,
Kultur,
politikk,
Samfunn
Skatteparadis og tapping av ressurser
Atter en gang ser man skadevirkningene av skatteparadis. De er i virkeligheten de nye pirathavnene. Hit kanaliseres store deler av verdens rikdom, og da ikke bare fra de som forsøker å svindle myndigheter for skatt, men også midler ervervet på kriminelt vis. Overskudd fra narkotika, menneskesmugling, faktisk sjørøveri og terror. Land uten sterke myndigheter, bra skattelover og tollsystem, tappes for sine sårt trengte ressurser. Penger som kunne vært brukt på å reise landet fra fattigdom, skape merverdi og menneskeverd, havner i stedet i lommene på de kriminelle, og de korrupte.
Det er et skrikende behov for internasjonal regulering på dette området. På samme måte som at enkelte lands økonomi er tjent med at de fattige heves inn i middelklassen, er verdensøkonomien tjent med at fattige land får midlene til økonomisk vekst. Denne typen korrupsjon skader mange, langt ut over sine egne landegrenser. IMF, WB, WTO og OECD har midlene til å rydde opp, men velger å se en annen vei. Enten ser de ikke den langsiktige gevinsten ved å rydde i dette, eller så er det drivende krefter som benytter seg av skatteparadisenes tjenester. LLR er et viktig skritt i riktig retning, men man er avhengige av at flere land innfører, og følger, et slikt regime. I dag er det dessverre slik at mange land styres av korrupte politikere. Disse kan ikke stoles på til å rydde i eget hus. Da er det til det felles beste for resten av verden, at det gjøres noe med mulighetene for finansiell kriminalitet. Avskaffelse av skatteparadis ville vært et godt tiltak.
Det er et skrikende behov for internasjonal regulering på dette området. På samme måte som at enkelte lands økonomi er tjent med at de fattige heves inn i middelklassen, er verdensøkonomien tjent med at fattige land får midlene til økonomisk vekst. Denne typen korrupsjon skader mange, langt ut over sine egne landegrenser. IMF, WB, WTO og OECD har midlene til å rydde opp, men velger å se en annen vei. Enten ser de ikke den langsiktige gevinsten ved å rydde i dette, eller så er det drivende krefter som benytter seg av skatteparadisenes tjenester. LLR er et viktig skritt i riktig retning, men man er avhengige av at flere land innfører, og følger, et slikt regime. I dag er det dessverre slik at mange land styres av korrupte politikere. Disse kan ikke stoles på til å rydde i eget hus. Da er det til det felles beste for resten av verden, at det gjøres noe med mulighetene for finansiell kriminalitet. Avskaffelse av skatteparadis ville vært et godt tiltak.
Etiketter:
etikk,
Finans,
finansiering,
infrastruktur,
inntekt,
korrupsjon,
kriminalitet,
penger,
politikk,
Samfunn,
skatt,
skatteparadis,
økonomi
torsdag 2. juli 2015
TPP, TTIP og TISA; Dereguleringens tid
Avtaler som Trans-Pacific Partnership og Trade in Services Agreement er handelsavtaler som legger sterke begrensinger på lands myndigheter. De legger føringer for hva som kan reguleres og hva som kan forbys av tjenester. De er i praksis ikke handelsavtaler, men dereguleringsavtaler. De angriper ting som fagforeninger og arbeidsmiljølover. Handelsbarrierer, toll og skatt, samt de fleste verktøy for å styre eller forme markeder, begrenses av avtalene.
Har du ikke lyst til at landet ditt skal ha fri flyt av importert kjøtt, med massevis av antibiotika, fra lavkostland som har null krav til dyrevelferd eller HMS? Synd, det er et hinder for fri flyt av varer og tjenester. Ønsker du å begrense turisme i fredede områder? Synd. Ønsker du å skatte alkohol og tobakk høyere enn andre varer? Synd. Synes du sosial dumping er dumt? Synd. Verne miljøet? Ta hensyn til handikappede? Sørge for rettferdige lønnsnivå? Synd, synd, synd.
Hele avtaleverket er skrudd sammen etter neoliberale teorier. Hvor stater bare reduserer verdiskapning og frie markeder alltid tar de beste avgjørelsene. Målet er null regulering, og disse avtalene er veien dit. Hvordan avgjøres dette? Som ved avstemmingen rundt EU-deltagelse? Valg og debatter? Nei. Dokumentene og avtalene er hemmeligstemplet, av en eller annen grunn, og stort sett utarbeidet av lobbyister og et fåtall politikere. De drivende aktørene presser de små, og sammen med de små, er de for store for de andre store aktørene. Og media har latt det gå i det stille, siden økonomi, politikk, lover og regulering er kjedelige greier. Selger ikke nok aviser eller reklameplasser.
Konspirasjonsteoretikere fabler om at kapitalistiske krefter ønsker å ta over verden, men det stemmer ikke. De ønsker bare fritt spillerom, for det er alt de trenger. Å styre, er bare masse ulønnsomt arbeid. Så lenge de ikke har noen restriksjoner, så kan resten gjøre hva de vil. Det er jo tross alt kjernen i laissez faire.
Har du ikke lyst til at landet ditt skal ha fri flyt av importert kjøtt, med massevis av antibiotika, fra lavkostland som har null krav til dyrevelferd eller HMS? Synd, det er et hinder for fri flyt av varer og tjenester. Ønsker du å begrense turisme i fredede områder? Synd. Ønsker du å skatte alkohol og tobakk høyere enn andre varer? Synd. Synes du sosial dumping er dumt? Synd. Verne miljøet? Ta hensyn til handikappede? Sørge for rettferdige lønnsnivå? Synd, synd, synd.
Hele avtaleverket er skrudd sammen etter neoliberale teorier. Hvor stater bare reduserer verdiskapning og frie markeder alltid tar de beste avgjørelsene. Målet er null regulering, og disse avtalene er veien dit. Hvordan avgjøres dette? Som ved avstemmingen rundt EU-deltagelse? Valg og debatter? Nei. Dokumentene og avtalene er hemmeligstemplet, av en eller annen grunn, og stort sett utarbeidet av lobbyister og et fåtall politikere. De drivende aktørene presser de små, og sammen med de små, er de for store for de andre store aktørene. Og media har latt det gå i det stille, siden økonomi, politikk, lover og regulering er kjedelige greier. Selger ikke nok aviser eller reklameplasser.
Konspirasjonsteoretikere fabler om at kapitalistiske krefter ønsker å ta over verden, men det stemmer ikke. De ønsker bare fritt spillerom, for det er alt de trenger. Å styre, er bare masse ulønnsomt arbeid. Så lenge de ikke har noen restriksjoner, så kan resten gjøre hva de vil. Det er jo tross alt kjernen i laissez faire.
Neoliberalisme. Individuell frihet, til å leve på gata og jobbe 20 timer om dagen.
Etiketter:
arbeid,
demokrati,
etikk,
etterpåklokskap,
Finans,
jobb,
korrupsjon,
libertarianisme,
Lov,
media,
optimisme,
penger,
politikk,
regler,
Samfunn,
skatt,
økonomi
Abonner på:
Kommentarer (Atom)

















