Automatisering, effektivisering, digitalisering og lignende bevegelser gjør flere og flere jobber overflødige. Det er primært blant de uten utdanning, eller i ensformige yrker dette går raskest. I andre enden ser vi en økende etterspørsel etter høyt utdannede, kreative og løsningsorienterte personer. Gjerne med tverrfaglig bakgrunn. Dette betyr at man kommer til å få en overflod av arbeidere med kompetanse som ikke etterspørres, økt etterspørsel etter folk med masse utdanning, og en kake som vokser.
Den åpenbare løsningen er å sette i gang langsiktige programmer som er myntet på å ta i mot den overflødige arbeidskapitalen, og la de utvikle seg til å bli ettertraktet igjen. Dette må selvfølgelig også gjelde for nyutdannede og personer underveis i utdanningsløpet. Her må staten være proaktive og ikke la folk havne i en evig mølle på NAV.
Eksempler på tiltak kan være: Opptak flere ganger i året, flere forelesere og lærere, men mindre klasser. Flere kreative fag, mer oppfølging, flere tema og typer fag. Gjerne tverrfaglig program eller trainee-løsninger. Mer skreddersøm, i den forstand at man utnytter hver enkelts potensiale. Go'fot-teori som det hetes. Fremtidsrettede fag med fokus på behov som vil oppstå i nær fremtid. Flere lærlingeplasser eller systemer for å gi folk arbeidserfaring. Økonomisk støtte under omskolering og videreutdanning, da mange ikke kan betale for barn/hus/bil o.l. på stipend alene. Og selvfølgelig må disse tiltakene være gratis for de det gjelder. I praksis vil det jo bare være i stedet for arbeidsledighetstrygd, men vil gi vesentlig bedre utbytte i fremtiden. Mitt inntrykk av dagens NAV-program er bare å få folk i arbeid, uavhengig av hva det er, uavhengig om det betyr at vedkommende er tilbake på NAV innen året er omme.
Dette ser dyrt ut, men det vil 60-80% arbeidsledighet også være. Arbeidsledighetstrygd er dyrt nok i seg selv, på toppen av dette vil vi se økning i kriminalitet og rus. Bedre å komme dette i forkjøpet. Effektiviseringen og kutt i kostnader gjør at mange næringer vil ha svært høyt overskudd. Dette fordeles på ledelsen og aksjonærene i større grad en noen sinne. Om vi skal unngå et samfunn hvor gapet mellom fattig og rik overgår alle dystopier, må man trolig gjøre noe med fordelingen. Mer av statens inntekt må komme fra toppen, og mindre fra bunnen. Alt i alt vil statens utgifter og forpliktelser øke, men endringene vil samtidig gjøre at kaken vokser, så alle får mer. Men bare om vi handler i tide.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar