Jeg tilstår lett at jeg er en tekno-optimist. Jeg har stor tro på at det meste av problemer i verden kan løses med vitenskap. Energibehov er et problem som burde være enkelt, men ikke er det. Fusjon har lenge virket som et godt alternativ, så fort vi kommer oss forbi en del tekniske utfordringer. Og å komme oss forbi tekniske utfordringer er bare et spørsmål om tid. Gigaprosjektet ITER, eller det militære NIF, forsøker begge å løse problemet. En mengde forsøk er gjort opp gjennom tiden, og nesten like mange har blitt avslørt som fiaskoer. Noen har dog ikke fått undersøkt maskinene sine godt nok til at man kan være sikre, men det i seg selv er ikke noe godt tegn. E-Cat er et slikt eksempel.
Også mer seriøse aktører som Lockheed Martin har fusjonsreaktorplaner de mener skal fungere. Deres CFR skal være klar mellom 2019 og 2024 i følge presseskriv.
Alt av nyheter omkring fusjon skrives med store bokstaver. Det er enten en løsning rett rundt hjørnet, eller så er det en artikkel som tar for seg alle grunnene til at man umulig kan få det til å fungere. Jeg forholder meg forsiktig positiv til det er framlagt sikre bevis, men dette er på top 10 listen over ting jeg ser frem til.
Alt av nyheter omkring fusjon skrives med store bokstaver. Det er enten en løsning rett rundt hjørnet, eller så er det en artikkel som tar for seg alle grunnene til at man umulig kan få det til å fungere. Jeg forholder meg forsiktig positiv til det er framlagt sikre bevis, men dette er på top 10 listen over ting jeg ser frem til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar