Å være minoritet er som regel ikke enkelt. Folk deler andre mennesker inn i inngrupper og utgrupper. Inngruppen fylles med nære venner, familie, likesinnede og personer man har mye til felles med. Religion, nasjonalitet, etnisitet osv. Alle som ikke faller inn i den gruppen er i utgruppen. Naturen har så skrudd oss sammen på en slik måte at vi beskytter inngruppen og angriper utgruppen. Det som står i mot dette instinktet er rasjonalitet. Hjernen forteller deg at folk trenger ikke være ille, bare fordi de er annerledes.
Jeg vil her hovedsakelig dele fremmedfiendtligheten inn i fire kategorier. Rasisme, nasjonalisme, eugenisme og theisme. Mulig ikke de to siste begrepene passer helt, men det er får duge. Rasisme går på de som har annen hudfarge, etnisitet, rase. Nasjonalisme går hovedsakelig på nasjonalitet eller kultur. Eugenisme går da på de med genetiske avvik. Og til sist, theisme, som går på religion eller tro. For argumentasjonens del.
Når det kommer til theisme, så er det, som i de andre kategoriene, mange grupper å velge mellom. Tro er divers. Innen hver eneste trosretning, finner man et utall av under-retninger, avstikkere og utbrytere. Men de har i det minste en ting til felles, de har en tro. Den katolske kirken har til og med samarbeidet med iranske prester om en bok mot Darwin.
Når man diskuterer religion og forfølgelse, så har man eksempler som japanernes behandling av kristne, muslimer og kristne under korstogene, jødenes forfølgelse i store deler av den moderne tid, og nå muslimers dalende popularitet blant andre folkegrupper. En gruppe derimot som ofte overses, er ateistene. Samfunnet har lenge, og ofte, vært så fiendtlig mot ateistene, at de har måtte utgi seg for å være troende. Mange trossamfunn så ikketroende som en større trussel enn andre troende. Den absolutte fienden. De ble like ofte brent på bålet som hekser og lignende.
I dag er ateisme på fremmarsj. De har blitt mer høylytte. Krever like rettigheter og påpeker alle feilene, ved å ha samfunn eller system som bygger på tro. Noe som fremdeles ikke gjør de populære. Dette gir så utslag i drap på profilerte ateister. Den siste tiden har man sett en rekke angrep og drap utført av religiøse fanatikere. I samme tiden ser man regjeringer som skyver sakene under teppet, eller aktivt kjemper i mot ateisters rettigheter. Når det sto på som verst rundt karikaturstriden, så man den ene regjeringen etter den andre, svikte denne minoriteten, og menneskerettigheten de hadde underskrevet å forsvare. Ytringsfrihet veier ikke like tungt som religiøses evne til å bli støtt.
Nå er det en strid rundt homofiles rettigheter, tidligere har det vært de fargede og kvinners rettigheter. Jeg spår at ateisters, -jeg vil ikke si rettigheter, men likebehandling, som vil stå som tema. Når verden beveger seg enda ett hakk fremover, og kaster av seg enda ett lag med feiloppfatninger og overtro.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar