torsdag 2. juli 2015

TPP, TTIP og TISA; Dereguleringens tid

Avtaler som Trans-Pacific Partnership og Trade in Services Agreement er handelsavtaler som legger sterke begrensinger på lands myndigheter. De legger føringer for hva som kan reguleres og hva som kan forbys av tjenester. De er i praksis ikke handelsavtaler, men dereguleringsavtaler. De angriper ting som fagforeninger og arbeidsmiljølover. Handelsbarrierer, toll og skatt, samt de fleste verktøy for å styre eller forme markeder, begrenses av avtalene.

Har du ikke lyst til at landet ditt skal ha fri flyt av importert kjøtt, med massevis av antibiotika, fra lavkostland som har null krav til dyrevelferd eller HMS? Synd, det er et hinder for fri flyt av varer og tjenester. Ønsker du å begrense turisme i fredede områder? Synd. Ønsker du å skatte alkohol og tobakk høyere enn andre varer? Synd. Synes du sosial dumping er dumt? Synd. Verne miljøet? Ta hensyn til handikappede? Sørge for rettferdige lønnsnivå? Synd, synd, synd.

Hele avtaleverket er skrudd sammen etter neoliberale teorier. Hvor stater bare reduserer verdiskapning og frie markeder alltid tar de beste avgjørelsene. Målet er null regulering, og disse avtalene er veien dit. Hvordan avgjøres dette? Som ved avstemmingen rundt EU-deltagelse? Valg og debatter? Nei. Dokumentene og avtalene er hemmeligstemplet, av en eller annen grunn, og stort sett utarbeidet av lobbyister og et fåtall politikere. De drivende aktørene presser de små, og sammen med de små, er de for store for de andre store aktørene. Og media har latt det gå i det stille, siden økonomi, politikk, lover og regulering er kjedelige greier. Selger ikke nok aviser eller reklameplasser.

Konspirasjonsteoretikere fabler om at kapitalistiske krefter ønsker å ta over verden, men det stemmer ikke. De ønsker bare fritt spillerom, for det er alt de trenger. Å styre, er bare masse ulønnsomt arbeid. Så lenge de ikke har noen restriksjoner, så kan resten gjøre hva de vil. Det er jo tross alt kjernen i laissez faire.



Neoliberalisme. Individuell frihet, til å leve på gata og jobbe 20 timer om dagen.







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar