Når finanskrisen slår til for fullt, rakner økonomien. Folk mister jobbene sine, likviditeten går kraftig ned, og staten må ta opp nye lån for å holde landet flytende. Landet har ingen ressurser å tære på, og hvert nytt lån blir en ny stein i sekken. Men lån får de. Så til slutt velter lasset og gjelden kan ikke lenger betjenes. Staten kutter i offentlige utgifter og lønninger. Mange mister jobben (både fortjent og ufortjent). Pensjonene reduseres i flere omganger. Enda mindre penger går ut i økonomien, og det som går ut, kommer ikke tilbake, siden økonomien i stor grad er sort. Landet forsøker å fylle et bunnløst hull, med stadig mindre penger. Det er nå slutt på lånene og siden landet ikke greier å betale som avtalt, så tvinges de til å rasere økonomien sin i enda større grad. Liberalisering kalles det. Slanking av den offentlige sektoren.
Store deler av problemet kunne vært unngått dersom de ikke hadde fått så mye lån til å begynne med. Bankers funksjon er å låne ut penger. De gjør dette mot renter som skal dekke risikoen for at lånetaker ikke kan gjøre opp for seg. Jo mindre sannsynlig lånetaker er til å gjøre opp, jo høyere renter. Dette er til dels for å dekke risikoen, men også til dels for å redusere etterspørselen for lånene. Renten settes gjennom analyse av låntakers økonomi og betalingshistorie. Når franske og tyske banker gir Hellas samme betingelser som Tyskland, så er det noe som skurrer. Joda, de ville nok få en økning i økonomien sin som EU-medlem, og euroen kan ikke vannes ut ved devaluering. Det er til og med trolig Hellas viste frem fabrikkerte regnskap og budsjetter, men alt dette er fremdeles ikke nok til å sette et likhetstegn mellom Hellas og Tyskland. Det ser derfor ut til at grådighet var den avgjørende faktoren for lånetilbudene. Bankene ville tjene mye penger på dette, så lenge landet ikke gikk konkurs, noe de ikke kunne se for seg skje.
Dersom Hellas var en privatperson eller privateid bedrift, så ville de nå vært slått konkurs og lånene avskrevet som tap. Men siden det er et land, er de litt mer begrenset. De kunne trykket penger og betalt seg ut, med de kostnadene det følger, men ikke når de er medlem av eurosonen. De kunne nektet å betale, men får da smake sanksjoner fra EU. Hellas holdes nå kunstig i live, i en tilstand hvor de ikke kan betale for seg, eller komme seg økonomisk, for å betjene en gjeld som bare vokser. Samtidig presses de til å innføre neoliberale reformer, som ikke har noen realistisk forutsetting for å hjelpe.
Jeg kan ikke se noen annen løsning enn at gjelden må kuttes. En nasjon må regnes som "too big to fail", når alternativet er at befolkningen sulter og dør i gatene. Så får man heller ta det som en lærepenge og straffe de som var uforsiktige med pengene til å begynne med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar