Språks primære funksjon, er kommunikasjon. Språk har mange andre funksjoner og verdier, men det ble skapt for kommunikasjon. De fleste andre verdiene til språk, kan fylles av andre løsninger, men ingen kan erstatte språk når det kommer til kommunikasjon.
Jeg vil derfor argumentere for at det som gjør språk bedre til kommunikasjon, i de fleste tilfeller da er et gode. Selv når dette går på bekostning av andre ting, så er det verdt det. Å bli kvitt språkbariærer vil trolig gjøre underverker for forståelse mellom land, kulturer og etnisiteter. Redusere rasisme, forenkle integrering, forbedre sosial mobilitet, gjøre arbeidsmarkedet smidigere og gjøre forskning både enklere og mer tilgjengelig.
Det å lære seg et annet språk, er veldig bra for hjernen, da det både tilbyr intellektuell trening, samt utvider hjernes perspektiv. Flere språk gir et større vokabular, og hjelper med å utrykke seg. Noen språk egner seg til lyrikk eller poesi, andre til taler eller offentlige dokumenter. Språk er ofte knyttet til historie, kultur og identitet. Kort sagt har språk flere funksjoner og verdier enn kommunikasjon, men poenget mitt står enda, at det er kommunikasjon mellom personer, og på tvers av tid, som er dets formål.
Artikkelen tar for seg automatiske oversettere, og at selv hvor bra de blir, så vil de trolig aldri erstatte menneskers evne her. Selv om det er naivt og jeg ikke tror det stemmer, så bommer det litt på målet, da alternativet er enten å ikke forstå i det heletatt, eller å bruke flere år på å lære seg språket bedre enn datamaskinene. Noe som ofte krever å bo i områder hvor språket prates over lang tid. Alt i alt, er det relativt store personlige invester som skal til å mestre et språk. I dag er det i alle fall en god håndfull språk som prates av flere millioner. Å mestre alle disse språkene er totalt urealistisk, så da sitter man igjen med et hovedspråk og toppen to ekstra språk man kan forholdsvis godt. Ellers er nivået dårligere enn datamaskinene. Ikke ideelt uansett.
Hva jeg ser som et mer realistisk scenario, er at antallet språk reduseres. Hver dag forsvinner språk og dialekter, og etterlater en hverdag hvor flere greier å kommunisere. Språk har verdi, men ikke så verdifullt som å kunne gjøre seg forstått. I en perfekt verden, kan alle prate med alle, og bare tanken på noe annet, vil virke fullstendig latterlig. Dialekter vil nok forekomme, så lenge vi har subkulturer og geografiske miljø, men disse vil motvirkes av sosiale media, globalisering og internasjonale kanaler. Dataspill, bøker, filmer, forskning og nyheter bryr seg lite om grenser, hverken kulturelle eller nasjonale, og slik er det bør være. Å kunne mer enn ett språk, bør være en hobby, ikke noe man behøver for å snakke med et annet menneske.
Jeg vil derfor argumentere for at det som gjør språk bedre til kommunikasjon, i de fleste tilfeller da er et gode. Selv når dette går på bekostning av andre ting, så er det verdt det. Å bli kvitt språkbariærer vil trolig gjøre underverker for forståelse mellom land, kulturer og etnisiteter. Redusere rasisme, forenkle integrering, forbedre sosial mobilitet, gjøre arbeidsmarkedet smidigere og gjøre forskning både enklere og mer tilgjengelig.
Det å lære seg et annet språk, er veldig bra for hjernen, da det både tilbyr intellektuell trening, samt utvider hjernes perspektiv. Flere språk gir et større vokabular, og hjelper med å utrykke seg. Noen språk egner seg til lyrikk eller poesi, andre til taler eller offentlige dokumenter. Språk er ofte knyttet til historie, kultur og identitet. Kort sagt har språk flere funksjoner og verdier enn kommunikasjon, men poenget mitt står enda, at det er kommunikasjon mellom personer, og på tvers av tid, som er dets formål.
Artikkelen tar for seg automatiske oversettere, og at selv hvor bra de blir, så vil de trolig aldri erstatte menneskers evne her. Selv om det er naivt og jeg ikke tror det stemmer, så bommer det litt på målet, da alternativet er enten å ikke forstå i det heletatt, eller å bruke flere år på å lære seg språket bedre enn datamaskinene. Noe som ofte krever å bo i områder hvor språket prates over lang tid. Alt i alt, er det relativt store personlige invester som skal til å mestre et språk. I dag er det i alle fall en god håndfull språk som prates av flere millioner. Å mestre alle disse språkene er totalt urealistisk, så da sitter man igjen med et hovedspråk og toppen to ekstra språk man kan forholdsvis godt. Ellers er nivået dårligere enn datamaskinene. Ikke ideelt uansett.
Hva jeg ser som et mer realistisk scenario, er at antallet språk reduseres. Hver dag forsvinner språk og dialekter, og etterlater en hverdag hvor flere greier å kommunisere. Språk har verdi, men ikke så verdifullt som å kunne gjøre seg forstått. I en perfekt verden, kan alle prate med alle, og bare tanken på noe annet, vil virke fullstendig latterlig. Dialekter vil nok forekomme, så lenge vi har subkulturer og geografiske miljø, men disse vil motvirkes av sosiale media, globalisering og internasjonale kanaler. Dataspill, bøker, filmer, forskning og nyheter bryr seg lite om grenser, hverken kulturelle eller nasjonale, og slik er det bør være. Å kunne mer enn ett språk, bør være en hobby, ikke noe man behøver for å snakke med et annet menneske.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar