tirsdag 1. mars 2016

Kritikk av økonomifaget



Da jeg studerte samfunnsøkonomi, så var det en del elementer som irriterte meg, og denne boken oppsummerer de fleste av dem. Faget er ment å være et fag som adresserer virkelige problemstillinger, men har endt opp som en historieløs abstrakt. Man sitter igjen med et inntrykk, av at det er bedre å ha regnet rett, enn å komme frem til det rette svaret.

Ikke bare ignoreres andre retninger innen faget, men man legger til grunne håpløst urealistiske antagelser, og overser enorme svakheter i modellene. Etterpå sitter man igjen med en type "one size fits all" fomula. Det som fungerer bra for USA, fungerer sikkert like bra for Angola. Det som fungerte bra for 50 år siden, fungerer sikkert like bra i dag. Osv.

At mye av det virket drevet av ideologi, var også relativt klart. Ikke nødvendigvis bevist fra forelesernes side, men de var jo tross alt indoktrinert i faget fra før, så de var jo allerede investert i  retningen det hadde.

Faget har mye bra, og er fremdeles svært relevant, men om det skal bli faktisk anvendbart, så må det et lite paradigmeskifte til. Fagkritikk, kildekritikk og et mer historisk perspektiv, er bare noen av tingene som må inn i faget. Det må slutte å sammenligne seg med naturfagene, og innse at det er et humaniora-fag.


Å kunne se verden fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, regner jeg som svært verdifullt, men jeg er glad jeg fikk tatt noen andre fag enn bare samfunnsøkonomi på universitetet, slik at jeg kunne akta faget fra avstand. Jeg anbefaler helt klart å ta et par historiefag, om så bare for å lære om metodikk.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar