Mitt inntrykk av norsk skole, er at det er en del opplegg for å hjelpe barn som sliter faglig, men lite for de som overpresterer. At de som sliter får hjelp er viktig og bra, men synes det er synd dette går på bekostning av de begavede. Det er nok flere som sliter, enn de begavede. Mer synlige er de nok også, samt at det er en utbredt tanke at flinke folk klarer seg selv. Resultatet er ofte som beskrevet i artikkelen her, at begavede må late som om de er dummere, blir utagerende eller faller utenfor. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men mer enn nok til at det er gjeldende. Noe som er like trist som de individuelle skjebnene, er det tapte potensialet. Alle de bidragene til vitenskapen, som aldri blir realisert, fordi de ble nødt til å repetere mattestykker, i stedet for å lære mer. Vi har et like stort ansvar med å hjelpe de med mye potensiale, som de med lite. All ære til de som bidrar på denne fronten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar