Jeg ser mange argumenterer for at borgerlønn, er løsningen på alle problemene med den fjerde industrielle revolusjonen. På mange plan er jeg enig i argumentasjonen, siden folk må ha penger, selv uten jobb. Uten penger vil man raskt få situasjoner med sivil ulydighet, eksplosiv kriminalitet og ende opp i en failed state, eventuelt i et militært fascist-styre. Alle senario som udiskutabelt er lite ønskelig.
Problemet jeg, og mange andre kommer tilbake til, er at det ikke er noen gode modeller som forklarer hvordan dette skal finansieres. Joda, man kommer til å kutte store deler av dagens trygdeordninger, og joda, reduksjonen i byråkratiet kommer til å spare inn en masse penger, men det er ikke nok.
Problemet jeg, og mange andre kommer tilbake til, er at det ikke er noen gode modeller som forklarer hvordan dette skal finansieres. Joda, man kommer til å kutte store deler av dagens trygdeordninger, og joda, reduksjonen i byråkratiet kommer til å spare inn en masse penger, men det er ikke nok.
"I 2015 er statens samlede inntekter beregnet til 1329 milliarder kroner og samlede utgifter til 1199 milliarder kroner. Lånetransaksjoner er ikke medregnet i tallene. Holdes også petroleumsvirksomheten utenom, er inntektene 987 milliarder kroner og utgiftene 1161 milliarder kroner. "
Med en befolkning på 5.207.689 personer ved inngangen av 2016, vil 20.000 kr pr pers, hver måned, bli nesten1250 milliarder kroner. Altså nesten hele det norske statsbudsjettet. Om man trekker fra de under 16 år, så er man fremdeles oppe i 1010 milliarder kroner i utgifter til borgerlønn alene. ikke bærekraftig
Når alle er uten jobb, så vil vi ikke lenger få inn inntektsskatt eller arbeidsgiveravgift. Om folk ikke har penger, så får man ikke inn hverken merverdiavgift eller avgifter. De eneste som da kan beskattes er bedrifter og de med formue, og bedriftene ønsker man jo ikke beskatte, siden det er de som skaper de få arbeidsplassene som er igjen. Om ikke formuende personer skal betale for borgerlønn til alle i landet, så må vi finne en annen løsning på problemet vårt.
I dag er økonomien, og i stor grad samfunnet, bygd opp rund systemer som anses som Keynesianisme. Altså at det er sirkulasjon av penger som skaper velstand. Jo raskere sirkulasjon, jo mer velstand. Når pengene slutter å sirkulere, eller i alle fall bremses kraftig opp, så taper alle.
Alt annet likt, så skulle man tro bedriftene ville tjene masse på denne utviklingen, altså færre utgifter pga automatisering, samt færre ansatte. Da kan mer av overskuddet brukes til utvikling og utbetaling av overskudd. Dersom staten kjøper seg opp i bedriftene, så vil staten kunne være mottaker av overskudd, som igjen kan utbetales som borgerlønn. På denne måten holdes pengemengden i alle fall i bevegelse.
Med en befolkning på 5.207.689 personer ved inngangen av 2016, vil 20.000 kr pr pers, hver måned, bli nesten1250 milliarder kroner. Altså nesten hele det norske statsbudsjettet. Om man trekker fra de under 16 år, så er man fremdeles oppe i 1010 milliarder kroner i utgifter til borgerlønn alene. ikke bærekraftig
Når alle er uten jobb, så vil vi ikke lenger få inn inntektsskatt eller arbeidsgiveravgift. Om folk ikke har penger, så får man ikke inn hverken merverdiavgift eller avgifter. De eneste som da kan beskattes er bedrifter og de med formue, og bedriftene ønsker man jo ikke beskatte, siden det er de som skaper de få arbeidsplassene som er igjen. Om ikke formuende personer skal betale for borgerlønn til alle i landet, så må vi finne en annen løsning på problemet vårt.
I dag er økonomien, og i stor grad samfunnet, bygd opp rund systemer som anses som Keynesianisme. Altså at det er sirkulasjon av penger som skaper velstand. Jo raskere sirkulasjon, jo mer velstand. Når pengene slutter å sirkulere, eller i alle fall bremses kraftig opp, så taper alle.
Alt annet likt, så skulle man tro bedriftene ville tjene masse på denne utviklingen, altså færre utgifter pga automatisering, samt færre ansatte. Da kan mer av overskuddet brukes til utvikling og utbetaling av overskudd. Dersom staten kjøper seg opp i bedriftene, så vil staten kunne være mottaker av overskudd, som igjen kan utbetales som borgerlønn. På denne måten holdes pengemengden i alle fall i bevegelse.
En annen faktor, vil være prisreduksjon. Med færre kostnader, vil prisene reduseres gitt at det er konkurranse i markedet. Om vi da regner med at utgiftene for personer halveres, er fremdeles 505 milliarder en stor post, men da ikke veldig mye større enn dagens 419 milliarder til folketrygden.
Ideologisk sett har høyresiden vært motstander av at staten skal eie bedrifter, men ikke vært kategorisk motstander av borgerlønn. Er derfor spent på hvordan dette skal løses i fremtiden.
At staten kjøper seg massivt opp som langsiktig aksjeeier, kommer derimot til å ha en effekt på aksjemarkedet. Om de ikke kontinuerlig kjøper og selger, vil volatiliteten i markedet roe seg en del, og trolig skape lavere vekst på børsen. Dette burde ikke være et problem, da mye av børsen verdiutvikling er fiktiv, presset av spekulasjon og bobler. Med en roligere utvikling, vil forhåpentligvis veksten være mer reell, og ikke så påvirket av kraftige korrigeringer.
Håper å se noen reelle beregninger på dette snart, da det er som artikkelen sier, på vei til å bli for sent.
Du vet tydeligvis at en økonomi er et kretsløp. Dermed blir ikke penger borte i systemet, men det er viktig at de sirkulerer. Jeg vil si grunnen til at Skandinavia har lykkes så godt er at vi har et relativt fritt samfunn med kapitalisme men at vi passer på å føre kapital fra toppen ned på bunnen igjen i pyramiden slik at det ikke hoper seg opp. Det finnes mange måter å få til dette på, spørsmålet er bare hva som er enklest og mest spiselig for folk og da først og fremst de på toppen.
SvarSlettSifo sine satser er nå på rundt 12tusen for en voksen å klare seg. Pensjoner holdes utenfor. Borgerlønnen vil da blitt 12000kr + (kvadratroten av antall barn * 7000kr). Dette ville ført til ca 10% økning i dagens statsbudsjett etter kalkyler vi har gjort i piratpartiet. Det er overkommelig og da har vi ikke tatt med både positive ringvirkninger og flere støtteordninger som kan fjernes.
Det tilkommer ca 80milliarder nye penger i sirkulasjon hvert år. Disse eller deler av dem kunne vært trykket som gjeldsfrie penger og vært en del av borgerlønnen. Dette ville også hindret finanskriser i fremtiden. Denne kunne også økes slik at man unngikk å øke skattetrykket, men bruker pengepolitikk (inflasjon) istedet. I dag sliter vi med deflasjon og en stagnerende verdensøkonomi så dette hadde kansje ikke vært så dumt. Her må man selvsagt finne en balanse mellom skattlegging, pengetrykking og andre måter for å få nok sirkulasjon rundt i systemet.
Uansett så må borgerlønn fases inn gradvis over en 10-20års periode, f.eks ved at man ikke har lønnsoppgjør og istedet får faset inn borgerlønn med et par tusen i året. Så mao hadde vi gjort dette for 20år siden ville befolkningen hatt ca samme kjøpekraft som i dag, bare at en andel kom fra borgerlønnen istedet. Siden den fases inn gradvis vil vi også kunne se konsekvensene og vurdere eventuelle negative effekter. Dette burde berolige kritikerne som mener alle vil bare sitte på ræva hvis vi har betingelsesløs borgerlønn.
For meg er dette den mest smertefrie modifikasjonen av dagens system som kan fungere bra inn i fremtiden der automasjonen blir stadig større og hindre at systemet blir en bremsekloss for produktivitet og teknologi-utvikling.
Mer bakstreversk enn statlig sponsing av arbeidesplasser for at fabrikkene IKKE skal ta i bruk roboter kan ikke jeg tenke meg.
Jeg tror heller ikke det er farlig at folk flest kan få være med å bestemme mer i samfunnet. Borgerlønn er en slags demokratisering av økonomien. Det vil gjøre det mye enklere å starte små foretak som kan vokse organisk og ihuga entusiaster kan lage den neste teknologien som revolusjonerer verden uten at noen venture kapitalister måtte ha tro på avkastning etter 5år. Forløperen til itnernett het arpanett og ble etablert i 1968. Det tok en
"liten" stund før privat kapital kom på banen.
Jeg tror borgerlønn vil være med på å revolusjonere samfunnet til det bedre. Hvis bare folka på toppen er villig til å gi fra seg litt på kort sikt, slik at vi kan få etablert dette, så kan vi alle få mye mer kake på lang sikt.
Gi en mann en fisk og han spiser for en dag. Lær ham å fiske så har han mat for hele livet. Men bygg en robot som fisker og vi sulter alle ihjel.