Jeg har lenge vært skeptisk til kildesortering og resirkulerings funksjon i miljøpolitikken. Resirkulering, som med forskjellige panteløsninger, bidrar til at søppelet samles inn i gjen, men stort sett er det lite øvrige gevinster å hente. Prosessen med gjenvinningen bruker ofte så mye energi og ressurser, at man kommer dårlig ut, så lenge strømmen hentes fra kullkraft o.l. Kildesortering viser seg å være det mest bortkastede, da roboter på søppelfyllingen er mye bedre til å sortere enn husholdningene, så det ofte må gjøres dobbeltarbeid like vell. Som regel er kvaliteten for dårlig å avfallet, eller det ender opp i et søppelforbrenningsanlegg. Svenskene brenner mesteparten av søppelen sin, og kommer relativt godt ut av det. Råtnende søppel produserer nemlig både metan og andre kjipe klimagasser. Det brente søppelet blir også brukt til oppvarming eller strøm.
Nå har det seg slik at REM (Sjeldne jord-metaller) og en del andre flerbruksmetaller begynner å bli i såpass mangelvare, at gjenvinning er å foretrekke fremfor å grave i fjellet. Det gjør det mer interessant å få samlet inn søppelet, så det slipper å forpeste naturen. Dette er lovende. Målet må være at vi forurenser minst mulig, både med tanke på spredning av søppel, gift og klimagasser. Da må man tenke rasjonelt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar