Jeg vil argumentere for at diskriminering, i alle dens former, er en form for dumskap, i og med at det er urasjonelt. Rasisme, nasjonalisme, ekstremisme, homofobi, anti-intellektisme og andre former for biaser, er rett og slett folks dumskap. Man blir farget av miljø, media og opplevelser, men disse er sjelden noe man tenker godt gjennom. Når man først har fått en slik oppfatning, så ender man fort i et ekkokammer av meninger, til man har havnet så dypt i hullet, at det er for flaut å klatre opp. Da går resten av tiden med på å unnskylde valgene sine for seg selv, og andre. Jeg er overbevist om at alle disse formene for diskriminering er sjeldnere blant folk med utdanning, en hos folk uten, av en grunn.
At anti-intellektisme kan se ut til å være et voksende problem, gjør da saken ekstra ubehagelig. Kombinerer du dette med at kortsiktige økonomiske beslutninger skaper lavkonjunkturer, og at økonomiske nedgangstider skaper grobunn for brunt tankegods, så har man en forsterkende effekt. Dårlig utdannede er også de første som mister jobben til automatisering og effektivisering, forsterker så den forsterkende effekten. Kombiner dette med at dårlig utdanning går i slekt, så har man en dommedagsspiral.
At anti-intellektisme kan se ut til å være et voksende problem, gjør da saken ekstra ubehagelig. Kombinerer du dette med at kortsiktige økonomiske beslutninger skaper lavkonjunkturer, og at økonomiske nedgangstider skaper grobunn for brunt tankegods, så har man en forsterkende effekt. Dårlig utdannede er også de første som mister jobben til automatisering og effektivisering, forsterker så den forsterkende effekten. Kombiner dette med at dårlig utdanning går i slekt, så har man en dommedagsspiral.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar