Teknologiavhengighet

Samfunnet har lenge vært på vei dit. Vi blir stadig mer spesialisert og avanserte, kompliserte. Avkastningen er enorm, men risikoen øker samtidig. Om vi i dag ble rammet av en Carrington Event, så ville trolig store deler av verden kollapse. Kostnadene, både monetære og humanitære, ville være enorme og langvarige. Samtidig kan man ikke si annet enn at det mest sannsynlig er verdt det. Vi har aldri før i menneskehetens historie hatt en lignende vekst. Vi er på full fart mot å kurrere sykdom, alderdom, sult, og energibehov. Absolutt fattigdom vil forhåpentligvis være historie innen vi trår inn i det 22. århundre.

På et individuelt plan, så er det et like tveegget sverd. Teknologien gir oss mulighet til å planlegge og strukturere, den forer oss med informasjon og gjør kildekritikk lettere. Internett, minnebrikker, kalkulatorer og alskens andre teknologier, lar oss gjøre ting mennesket aldri kunne gjort på egenhånd. Ulempen er derimot avhengighet. Færre trenger å faktisk kunne noe selv. Geografi? Google Map. Matte? Kalkulator? Fysikk? Wolfram Alpha. Språk? Google Translate og stavekontroll. Kjøre bil? Kjøreassistent. Huske? Smarttelefon og facebook. Snart har vi til og med smarte klær som passer på helsen vår, kjøleskap som passer på maten, hus som regulerer energibruk og exo-skjelett som hjelper oss med utholdenhet og styrke. Om vi så en dag, plutselig blir for uten, så sliter vi. Og da tenker jeg ikke bare på dingsene som holder oss i live, som matkjøling, varme og rent vann. Den logiske løsningen må være å bruke teknologien, til å planlegge for eventuelle kriser, slik at vi kan unngå dem.

 

http://www.bbc.com/future/story/20130201-when-smart-is-not-so-smart?ocid-fbfut