Mange tenker intuitivt at vitenskap er det samme som kald, kynisk ressursutnyttelse, blottet for moral, etikk og menneskelige følelser. Mekanisk industrialisering og sterile samfunn. Og at det motsatte er frie og følelsesdrevne løsninger, basert på felles verdier og "spiritualisme". Alle som har noe kunnskap om vitenskap vet at det ikke stemmer. Selv hadde jeg en aha-opplevelse, da jeg snakket med noen forskere som spesialiserte seg på optimalisering av produksjon på arbeidsplasser, ved å optimere hvor lykkelige folk var på jobb. De fokuserte på arbeidsmiljø, arkitektur, lederstil, kantinemat og sjokolade, og planter, i fellesarealene. Det følende mennesket utgjør en stor del av ligningen, og man kan ikke optimere samfunnet uten å regne med mennesket. For store ulikheter, for eksempel, fører til misnøye og i ekstreme tilfeller revolusjon. Dette i tillegg til samfunnsmessige gevinsttap rent økonomisk sett.
Mennesket er et produkt av arv og miljø. Arv er det man får utdelt til å starte med, miljø er det som tilpasser deg. Naturen har brukt hundretusenvis av år på å bestemme hvilke kort vi får utdelt. Dette har medført at vi er tilpasset en helt annen situasjon enn den vi er i dag. Heldigvis er vi formbare og tilpasser oss miljøet ganske bra. Men ikke perfekt. I oss, er det innprogrammert mengder av små biaser, som styrer oss til å oppføre oss på bestemte måter. De er ikke absolutte, men de legger grunnlaget for hvem vi blir. Noen er mer latente for noe, andre for noe annet. Mange av disse er hva som har gjort at vi har overlevd som art, når vi levde i naturen, men nå har miljøet vårt endret seg så radikalt, at de samme overlevelsesløsningene heller er til skade. To gode eksempler på dette er wikipedias liste over kognitive biaser. Et annet er Allmenningens tragedie.
At mennesket vil overleve i samfunn styrt på dagens vis, er trolig. Mulig vi ender i mutual assured destruction, men jeg har en viss tro på at vi kommer oss unna det. At vi ødelegger miljøet til den grad at vi utryddes, tror jeg heller ikke på, selv om vi kan finne på å komme nært. Men om vi virkelig skal blomstre som art, så må vi heve oss over hva hver enkelt av oss ønsker eller synes, og støtte oss til etterprøvbare fakta.
Om denne listen ikke får deg til å tenke litt over valgene dine, så er det ingen ting som vil gjøre det
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar