Det er ubehagelig å se andre mennesker lide. At man opplever dette er et tegn på empati, og at man er et fungerende menneske. Empati er et trekk vi har utviklet, for å fungere bedre som flokkdyr. Derfor er det vanskelig å stå på sidelinjen når regimer og diktatorer mishandler befolkningen sin.
Man kan nok si at ikke alle konfliktene vesten har blandet seg inn i, i Midtøsten, stammer fra alturisme. En del av motivasjonene har nok vært både økonomiske og politiske, selv om fremstillingen har vært annerledes.
Man kan nok si at ikke alle konfliktene vesten har blandet seg inn i, i Midtøsten, stammer fra alturisme. En del av motivasjonene har nok vært både økonomiske og politiske, selv om fremstillingen har vært annerledes.
Likevel, humanitære kriser har vært påskuddet. Gaddafi, Assad og Sadam oppførte seg kjipere enn vanlig, så vesten valgte å intervenere. Russland motsatte seg dette. Grunnlaget var trolig for å hindre noen å få tanken om å intervenere i Russland, den dagen de blir tilstrekkelig kjipe med innbyggerne sine, men de brukte konseptet om staters ukrenkelighet som front. Vesten fikk viljen sin likevel, og det virket som om det var det rette å gjøre, uavhengig av de virkelige motivene
Nå flere år senere er det borgerkrig i Irak, Afghanistan, Syria, Libya og man har sett fremveksten av Daesh (Islamic State). Flyktningestrømmen dette har skapt er den største siden andre verdenskrig, og lidelsene er på en enorm skala. Man sitter altså igjen med at i en situasjon med undertrykkelse, hemmelig politi, tortur, massakre, diktatur og generelt ignorering av menneskerettigheter, så er det stort sett å foretrekke fremfor militær inngripen fra utenomverden. Et brutalt regime er det mindre av to onder, kan det se ut til. Ubehagelig som det er å innrømme, så ser det ut til at Russland fikk rett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar