lørdag 14. mars 2015

Et hardt slag for arbeidere og fagforeninger i Norge

Ved å følge kommentarfeltene i media, så skjønner man at de som poster der ikke er klar over konsekvensene i denne saken. Det er et konsept som kalles race to the bottom, hvor alle kutter lønninger, skatter og goder, for å bli den beste, billigste og mest etterspurte. Dette kan virke fornuftig, helt til man tenker på arbeiderne. Hvem er arbeiderne? Jo det er de som, i neste omgang, skal kjøpe tjenester og leve i samfunnet. Hvem ender til slutt opp med å tjene på denne løsningen? Jo det er aksjonærer, som nå kan tjene mer på avkastningen sin, til mindre risiko. Man kan sikkert argumentere for at dette skaper økt interesse for å plassere penger i realkapital kontra finanskapital, men det koker fremdeles ned til at, i en verden der arbeidere ikke har tid eller penger, så er eneste insentivet for å jobbe, å overleve. Høres ikke ut som en utopi til meg. Det er for tiden flere arbeidere enn aksjonærer, noe som gjøre at denne løsningen ender opp med flere tapere enn vinnere.

 
 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar